I prosjektet anvender jeg en kvalitativ tilnærming. Det innebærer å forske på mennesker i naturlige situasjoner i deres hverdagsliv. Dermed blir målet å få innsikt i menneskenes
perspektiv gjennom deres erfaringer og opplevelser (Postholm, 2005, s. 17). Den generelle oppfatningen er at kvalitative metoder søker innsikt og forståelse, mens kvantitative metoder forsøker å gi oversikt og forklaring (Tjora, 2017, s. 28). Selv om jeg vil karakterisere tilnærmingen som kvalitativ, forekommer også metodetriangulering, da elevrespons på to kvantitative spørreundersøkelser inngår i datamaterialet. I og med disse dataenes begrensede plass i analysen og rolle som supplement, er det etter mitt syn rimelig å forstå og omtale forskningsdesignet som kvalitativt.
Å få innsikt i og forståelse av enkeltmenneskers erfaringer, er formålet med kvalitativ forskning. Grunnet siktet om å undersøke erfaringene og opplevelsene til en norsklærer og et utvalg Vg1-elever, er en kvalitativ tilnærming formålstjenlig. Prosjektet har en fenomenologisk tilnærming, da jeg søker å beskrive og forklare menneskers opplevelser og erfaringer tilknyttet et fenomen (Postholm, 2005, s. 41). Jeg regner prosjektet som en kasusstudie, da jeg undersøker menneskers erfaringer og opplevelser tilknyttet en hendelse som kan sted- og tidfestes. Prosjektarbeidet i klasserommet utgjør kasuset, mens lærerinformantens deltakelse i NiTTiF gir kontekstualisering. I prosjektet opplever jeg at selv om min tilnærming og problemstilling ikke er behandlet tidligere, er det mye relevant forskning jeg kan støtte meg til.
Dette gjør kasusstudien både beskrivende og tolkende, fordi informantenes perspektiv møter mitt vitenskapelige blikk (Postholm, 2005, s. 51).
3.1.1 Semistrukturerte dybdeintervju
Formålet med kvalitative dybdeintervju er å forstå intervjupersonens perspektiv på fenomener i hennes dagligliv, samt å fange opp refleksjoner over erfaringer og opplevelser (Kvale
& Brinkmann, 2009, s. 45–47; Tjora, 2017, s. 113). Selv om strukturen ligner en dagligdags samtale, gir metoden og spørreteknikken intervjuet en profesjonell side (Kvale & Brinkmann, 2009, s. 43). Jeg benyttet spørsmåls- og temaforslag som jeg ønsket at informantene skulle snakke om. Intervjuguiden veiledet meg til å sentrere samtalen mot tema som var relevante for problemstillingen (Kvale & Brinkmann, 2009, s. 47). Inspirert av Aksel Tjoras (2017) intervjudeling med oppvarming, refleksjon og avrunding (s. 145), delte jeg intervjuguiden til første intervju10 med lærerinformanten i 1) oppvarming, 2) refleksjon og 3) avrunding. Videre ble spørsmåls- og temaforslag delt i 1a) «fortelle litt om deg selv», 2a) «erfaringer med arbeid med Fagfornyelsen», 2b) «tidligere arbeid med noveller» og 2c) «novelleprosjektet». I siste
10 Se vedlegg 2 for intervjuguider for dybdeintervjuene med lærerinformant, samt intervjuguide for de tre
intervju var målet å undersøke lærerinformantens erfaringer med undervisningen i klasserommet, og dette formet intervjuguiden.
3.1.2 Gruppeintervju
Jeg benyttet også gruppeintervju og snakket derfor med ti elever fordelt på tre grupper. De delte sine erfaringer med undervisningen som inngang til Folkehelse og livsmestring. Jeg valgte å intervjue elevene gruppevis, da det kanskje ville være lettere for dem å åpne seg for meg hvis de var flere (Tjora, 2017, s. 123). Det kan trygge situasjonen å ha klassekamerater ved sin side.
I tillegg var det mer tidseffektivt (Tjora, 2017, s. 123). Intervjuguidene for de semistrukturerte intervjuene med elevgruppene var utformet med inndelingen 1) «norskfaget», 2) «lesing av skjønnlitteratur i og utenfor norskfaget» og 3) «undervisningsopplegget med noveller og tverrfaglig tema». Elevene snakket mye om tema som var kjente for dem som norskfagselever.
De ble også stilt spørsmål tilknyttet Folkehelse og livsmestring. Det var mindre kjente tema for dem.
I grupper vil det naturlig nok alltid være slik at man påvirkes av gruppas dynamikk.
Dette kan være uheldig hvis for eksempel påvirkning fra majoritet, makt- og statuskonstellasjoner mellom gruppedeltakerne eller andre faktorer i det sosiale samspillet, påvirker elevenes utsagn (Se Forsyth, 2018). Jeg mener likevel at fordelene ved å benytte gruppeintervju veier opp for disse potensielle svakhetene ved metoden.
3.1.3 Klasseromsobservasjon
Jeg benyttet også klasseromsobservasjon i datainnsamlingen. Metodene intervju og observasjon kan styrke hverandre, fordi observasjoner kan bidra til å utvikle spørsmål for intervjuene (Postholm, 2005, s. 64). For meg bidro også observasjonsnotatene til å bedre forstå hva elevene og norsklæreren snakket om da de fortalte om sine erfaringer. Det er grunn til å anta at mine feltnotat fra observasjonen er farget av mitt ståsted og mine erfaringer og opplevelser i møte med det jeg observerer, slik det gjør for enhver observatør (Postholm, 2005, s. 55). Jeg benyttet en posisjon mellom deltakende observatør og observatør som deltar.
For det meste noterte jeg mens jeg satt og observerte. Noen ganger bevegde jeg meg rundt, lyttet til og vekselsvis deltok i elevenes samtaler. Jeg ønsket å være noe deltakende for å skape trygge relasjoner til elevene før intervjuene.
3.1.4 Spørreundersøkelser
Elevene besvarte én kvantitativ spørreundersøkelse før undervisningen og én etter.
Disse fortalte meg om utbredelse av fenomener som lesing av litteratur på fritiden og opplevelser med novelleundervisningen som inngang til Folkehelse og livsmestring. Elevene skrev selv svar til flere av spørsmålene, dermed fikk metoden kvalitativt innslag. Funnene i undersøkelsene vil ikke utgjøre en stor del av analysen, men heller fungere som supplement for analysen av elevenes utsagn i intervju. Dataene forteller også noe overordnet om klassen. De bidro også til å utvikle spørsmåls- og temaforslag før elevintervjuene (Johnson, Onwuegbuzie & Turner, 2007, s. 115–116). I tillegg kan dataenes komplementerende rolle bidra til å gjøre funn i analysen klarere (Johnson, Onwuegbuzie & Turner, 2007, s. 115–
116). Det er derfor formålstjenlig å kombinere kvantitative og kvalitative datainnsamlingsmetoder for å gjøre analysen rikere.
Siste spørreundersøkelse ble gjennomført relativt lenge etter undervisningsopplegget.
Dette var uheldig da noen av elevenes svar kan tyde på at de blandet novelleprosjektet11 med annen undervisning som ble gjennomført senere. Dette er en svakhet ved datainnsamlingen. Jeg har derfor valgt å benytte data fra undersøkelsen i mindre grad enn først planlagt. De siteringer av elevenes svar i undersøkelsen som benyttes i analysen, har jeg valgt nøye for å være sikker på at elevene faktisk henviser til novelleprosjektet og ikke annen undervisning. Dette har ført til at alle generelle utsagn, som ikke sier noe spesifikt som kan knytte utsagnene til novelleprosjektet, ikke behandles i analysen.