Rettsstilling
I forbindelse med forpliktelsene gitt i artikkel 5 i FNs menneskehandelsprotokoll ratifi-sert i 2003 ble det innført et eget straffebud mot menneskehandel i 2003. Forbudet lød:
«§ 224 Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til
a) prostitusjon eller andre seksuelle formål,
b) tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, c) krigstjeneste i fremmed land eller
d) fjerning av vedkommendes organer,
eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål, straffes for menneske-handel med fengsel inntil 5 år.
På samme måte straffes den som
a) legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen,
b) på annen måte medvirker til utnyttelsen eller forledelsen, eller
c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til utnyttelsen fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller annen fordel
Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. Villfarelse om alder utelukker ikke straffskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.
Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for hand-lingen, var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang, eller om handlingen ga betydelig utbytte. Villfarelse om alder er uten betydning, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte».
I henhold til den norske straffeloven § 224 behøver ikke handlingene ha innebåret at en nasjonalstatlig grense er krysset. Vi har også rettspraksis på at loven er anvendt slik (LB-2007-124738).
I første ledd angis det at forbudet skal ramme «utnytting», og i forarbeidene (Ot.
prp. nr. 62 (2002-2003)) stadfestes det at man med dette vil ramme handlinger der noen bruker en annen person for «å oppnå en fordel for seg selv». Dette behøver ikke være snakk om en konkret betaling, men kan handle om et gode i form av posisjon eller gjentjenester.
Det ble gjort en revisjon av straffebudet i 2006. Med Ot.prp. nr. 50 (2005-2006) ble tigging eksplisitt inkludert som formål i straffeloven § 224, og en streng definisjon av aktsomhet med hensyn til alder ble inkludert i § 224 fjerde ledd. Den første end-ringen ble gjort med referanse til avkriminaliseend-ringen av tigging i og med opphevelsen av løsgjengerloven i 2006 og en opplevd økning i tigging som framsto organisert. Den andre endringen innebar en harmonisering av hvordan spørsmål om villfarelse om alder blir håndtert i møte med annen alvorlig kriminalitet. Straffeloven § 224 anlegger en streng forståelse av aktsomhet, kravet er ingen uaktsomhet. Forbudet mot menneske-handel ble første gang brukt i 2005, i Trondheim tingrett5 i en sak hvor ett av ofrene var mindreårig. I denne saken var nettopp villfarelse om alder et av temaene. Spørsmålet om villfarelse om alder har vært mindre viktig siden denne avklaringen. Handlingen behøver ikke å ha funnet sted fordi noen er en mindreårig for å rammes av straffebudet (Ot.prp. nr. 50 (2005-2006)).
Paragraf 224 tredje ledd omhandler menneskehandel med mindreårige ofre og hvordan kravet til midlene stilt opp i første ledd tilsidesettes om offeret er mindreårig.
Bakgrunnen for dette er FNs menneskehandelsprotokoll artikkel 5, jamfør artikkel 3 bokstav c og d (Ot.prp. nr. 62 (2002-2003)). Dette betyr at så lenge det mindreårige offeret er utnyttet til et av formålene listet opp i andre ledd, stilles det ikke krav til at dette har kommet i stand gjennom «vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd». Jeg kommer under tilbake til hvordan det fungerer i praksis.
Paragraf 224 fjerde ledd beskriver under hvilke omstendigheter menneskehandelen skal dømmes som grov, noe som gir en strafferamme på ti år, mot fem år for simpel menneskehandel. I leddets andre punktum angis situasjoner der fjerde ledd kan komme til anvendelse, og mindreårige ofre er blant de situasjonene.
I tillegg kan dom for handlinger etter andre og fjerde ledd også skjerpes hvis hand-lingene foregikk som et ledd i organisert kriminalitet i henhold til straffeloven § 60, men dette spørsmålet vil jeg ikke gå nærmere inn på her.
Rettspraksisen beskrevet under forholder seg til dette straffebudet. 1. oktober 2015 trådte straffeloven av 2005 i kraft. I denne er det noen endringer som har relevans for
5 Rt-2006-111
videre straffeforfølging av menneskehandel. Straffeloven § 224 har blitt erstattet av to paragrafer: §§ 257 og 258.
Ǥ 257. Menneskehandel
Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder en person til
a) prostitusjon eller andre seksuelle ytelser, b) arbeid eller tjenester, herunder tigging, c) krigstjeneste i fremmed land, eller
d) å samtykke i fjerning av et av vedkommendes indre organer, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 6 år.
På samme måte straffes den som
a) legger forholdene til rette for slik tvang, utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen,
b) på annen måte medvirker til tvangen, utnyttelsen eller forledelsen, eller c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til en slik handlemåte fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller fordel.
Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. Den som var uvitende om at fornærmede var under 18 år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet».
Det er noen viktige endringer å merke seg ved dette nye straffebudet for menneske-handel. Den viktigste endringen er et vilkår om tvang i formålsbeskrivelsen i § 224:
«Tvangsarbeid eller tvangstjeneste» er flyttet opp i første ledd i § 257 sammen med virkemidlene «vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd».
I forarbeidene står det om denne endringen (Ot.prp. nr. 22 (2008-2009)): «Dette uttrykker bedre at også for eksempel prostitusjon kan ha elementer av tvang i seg. For øvrig er realitetsendringer ikke tilsiktet». I paragrafens tredje ledd stadfestes, som i
§ 224, betydningen av uaktsomhet når det gjelder alder, men den nye formuleringen lyder: «Den som var uvitende om at fornærmede var under 18 år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet». Dette er et ledd i en harmonisering av språk-drakten, ikke en realitetsendring av aktsomhetskravet; det skal fortsatt være strengt.
Strafferammen er utvidet til seks år. Dette er ikke ment som en straffeskjerpelse, men reflekterer at den nye straffeloven har færre strafferammer.
Grov menneskehandel er skilt ut som eget straffebud:
Ǥ 258 Grov menneskehandel
Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for hand-lingen var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang og om handhand-lingen har medført betydelig utbytte. Den som var uvitende om at fornærmede var under 18 år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet».
Denne paragrafen er ment å være en uforandret videreføring av § 224 fjerde ledd (Ot.
prp. nr. 22 (2008-2009)). Her ser vi samme endring i formuleringen om aktsomhet rundt offerets alder som i straffeloven § 257. Listen over situasjoner som kan gi dom som grov overtredelse, er den samme som i § 224.