Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark:
Denne setningen bør omskrives eller tas bort, i kap 7.5. s.46 Mattilsynets kartlegging…)
«Sykehistoriene inneholder ofte opplysninger om vanskelige beiteforhold», da slike antakelser ikke hører hjemme og er ikke passende i en slik plan.
Vurdering: Rovviltnemnda fjerner denne setningen fra forvaltningsplanen.
Fylkesmannen i Finnmark:
Kap. 3.4: Foreslår at figur 2 på side 7 byttes ut med Direktoratet for Naturforvaltning sin figur over aktører i rovviltforvaltningen. Mener figuren ikke klargjør ansvarsfordelingen og
involverte i rovviltforvaltningen.
Vurdering: Rovviltnemnda bruker i stede figuren fra forrige forvaltningsplan.
Kap. 6: Viser til kart over reinbeiteområdene. Figur 18: Foreslår at sommersiidagrensene for reinbeitedistrikt 16 tas med i planen da dette distriktet er svært stort og inndelt i
sommersiidaer som er av størrelse på egne distrikter.
58 Vurdering: Dette er gjort slik av effektivitetshensyn i tillagingen av forvaltningsplanen, for ytterliggere informasjon er det henvist til «kart.reindrift.no»
Kap. 7.6: 2. avsnitt: Foreslår at 2. avsnitt skrives om. Her refereres det til at skremming av bjørn som forvaltningstiltak har medvirket til at bjørn har blitt enda mer nærgående. Foreslår at dette presiseres noe, vedrørende om dette er befolkningens oppfatning eller konklusjon av SNO som har gjennomført skremmingen.
Vurdering: Rovviltnemnda fjerner denne setningen fra forvaltningsplanen.
Kap. 8.1.2: Fylkesmannens oppgaver: Første og andre setning i dette avsnittet bør presiseres.
Det bør komme tydeligere frem hva rovviltnemnda vil arbeide for.
Vurdering: Dette er skrevet under referansegruppas anmodning, her kan ikke rovviltnemnda røre noe. Rovviltnemnda kan imidlertid vurdere å skrive noe konkret ang. dette i kap. 8.2.
rovviltnemndas presiseringer til referansegruppas anmodning.
Kap. 9.3.1: Om beredskapsarealer: I Finnmark er det en utfordring at beitenæringa ønsker å opprette beredskapsarealer, mens reindriftsnæringen ikke ønsker at reindriftsarealer gjerdes inn.
Vurdering: Rovviltnemnda tar med dette aspektet i forvaltningsplanen.
Om vokterhund: Foreslår at følgende tilføyes i avsnittet: Kunnskap hos hundefører og sosialisering av hund er sannsynligvis et viktig suksesskriterium.
Vurdering: Rovviltnemnda tar med tilføyelsen.
Kap. 10.2–10.8: Støtter i hovedsak Rovviltnemndas vurdering av tema som er viktige å ha fokus på videre.
Vurdering: Rovviltnemnda tar dette til orientering.
Finnmark Bondelag:
Mener at uttak av jervevalper ikke skal telle med i beregningene for bestandsregulering av jerv. Finnmark Bondelag mener at forvaltningsmyndighetene må bli mer bevisste på dette i sin formidling av statistikk for uttak av rovdyr. Nemnda bes se gjennom tabell 4 på s. 20, og utelate uttak av unger i tallmaterialet. Dette vil etter Finnmark Bondelag sitt skjønn gi et riktigere bilde av bestandsreguleringa.
Vurdering: Målet er at bestanden skal forvaltes presist på regionens bestandsmål. Av
ressurshensyn har sekretariatet ikke gått gjennom hvert enkelt individ for å finne ut om dette var en valp eller ikke. Rovviltnemnda ser at det bør være lettere å skille mellom valper og voksne i rovbasen, og vil spille dette inn til DN. Vi vil også lage en oppdatert oversikt over uttak av voksne og valper for de siste årene.
Finnmark Bondelag:
I forslaget til forvaltningsplan s.43, 2. avsnitt siste setning heter det at: I
Finnmark, hvor beitene generelt er mer presset, forutsetter Mattilsynet at dyreeier
59 iverksetter tilleggsfôring ved behov. Finnmark Bondelag mener at denne påstanden er
unyansert. Etter det vi kjenner til er det ingen sauebønder som bedriver tilleggsfôring av sau på utmarksbeiter. Reindrifta har imidlertid i enkelte områder sett seg nødt til å tilleggsfôre særlig om våren. Vi ber derfor om at Rovviltnemda presiser er dette.
Vurdering: Rovviltnemnda skriver: I Finnmark hvor reinbeitene generelt er mer presset forutsetter Mattilsynet at reineier iverksetter tilleggsfôring ved behov.
Evt. Stryker denne setningen, da den er den eneste setningen som i dette avsnittet handler om rein.
Troms Bondelag:
I kapittel 7.2 Rovvilt og driftsforhold i næringene, 2.avsnitt, påstår Rovviltnemnda at man i Troms utnytter beiteressursene dårlig. Troms bondelag kan ikke se at dette er tilfellet for sauenæringa i fylket. Vi mener at avsnittet gir galt bilde av fakta, det må en presisering inn om hvilken næring som utnytter beiteressursene dårlig, og hva som er årsaken til det. Troms bondelag mener at for sauenæringa er det rovdyr som i størst grad legger hinder for full utnyttelse av ressursene.
Vurdering: Rovviltnemnda skriver: Troms er et av de fylkene i landet med høyest kvalitet på utmarksbeitene, rovvilt er en betydelig årsak til at langt i fra hele beitepotensialet blir utnyttet.
Troms Bondelag:
I Finnmark er det ingen saueeiere som tilleggsfôrer dyrene sine, dette er kun tilfelle hos reindriftsnæringa.
Vurdering: Rovviltnemnda fjerner siste setning i andre avsnitt i kap. 7.2.
Troms Bondelag:
Videre i kapittel 7.2, 5 avsnitt, så viser man til at beitedyra under rovviltangrep blir urolige og spres over store områder. Reindrifta har i dag mulighet til å bruke motorisert ferdsel i utmark, blant annet for å kunne samle inn flokken effektivt ved rovdyrangrep. Troms bondelag mener at det i de samme tilfellene ved rovdyrangrep, bør sauebonden også ha samme rett til å bruke motoriserte kjøretøy.
Vurdering: Rovviltnemnda tror ikke rovviltproblematikken vil løses ved å tillate bruk av motorisert ferdsel. I all hovedsak går sauene spredt, skal en endre på dette er målrettet avl og bruk av gjeterhund tiltak som rovviltnemnda ser som mer hensiktsmessig enn gjeting med motorisert kjøretøy på barmark i sauebeiteområder som ofte er i vanskelig fremkommelig terreng. Rovviltnemnda vil ikke jobbe for en generell tillatelse til å benyttet motoriserte kjøretøy for å samle sau ved rovdyrangrep.
Troms Bondelag:
Under kapittel 7.5 om dyrevelferd, 1 avsnitt, registrer vi at det kun omtales rein. Dette avsnitt mener Troms bondelag må endres til også å gjelde sau. For eksempel må det sau inn i siste setning; ”……..ved at reinen og sauen får redusert beitero.”
Vurdering: Rovviltnemnda skriver avsnittet på følgende måte:
«Rovvilt kan skade sau og rein, utsette dem for langvarig og smertefull avliving eller drepe mordyr med det resultat at fortsatt moravhengige avkom overlates til seg selv. I tillegg skaper
60 ofte rovvilt i beiteområder betydelig frykt og uro. Økt stress gir redusert dyrevelferd, lavere tilvekst og økt risiko for tap som indirekte skyldes rovvilt. Det er et interessant spørsmål hvorvidt det eksisterer en klar sammenheng mellom dyrenes kondisjon og omfanget av
rovdyrtap. Her er det behov for mer kunnskap i form av målrettet forskning. Rovdyr vil bidra til at allerede marginale beiter blir enda mer marginale, ved at rein og sau får redusert beitero.»