Endringer i permafrost

I Norden er det hovedsakelig Grønland og Svalbard som har områder med permafrost. Det øverste laget i permafrosten, det vil si det laget som smelter hver sommer, kalles aktivt lag. Simuleringer med klimamodeller for slutten av århundret angir et aktivt lag på 2 - 3 meter i sedimenter og på over 3 meter i grunnfjell i området rundt Ilulissat, i dag er det aktive laget 1 - 2 meter [10].

Når det gjelder fastlandet i Skandinavia, er det permafrost i mange høyereliggende fjellområder.

Her har Ketil Isaksen med ere undersøkt utviklingen av permafrosten, og funnet at temperaturen har steget betraktelig i de siste tiårene [13]. Signikant oppvarming er sporet ned til minst 60 meters dybde i bakken, og for tiden er oppvarmingen i overaten av permafrosten 0,04 - 0,07^◦C/år, med den største oppvarmingen på Svalbard og i de nordlige områdene av Skandinavia. Det er tegn til at oppvarmingen er blitt kraftigere de siste 5-10 årene.

4 Oppsummering av fremtidig klimautvikling for utvalgte ver-densarvsteder og kulturmiljøer

Under er det forsøkt å oppsummere hvordan fremtidige klimaendringer trolig vil slå ut for de syv utvalgte stedene med sentrale kulturmiljøer i Norden. Om ikke annet er skrevet, gjelder projeksjonene for perioden 2021 - 2050, med referanse 1981 - 2010.

Jacobshavn Isfjord (Ilulissat), Grønland Temperaturen her er forventet å stige med 3-4 ^◦C frem til midten av århundret sammenliknet med normalen 1961 - 1990. Sterkt koblet til denne temper-aturøkningen er en endring av mengden is i sjøen, og det forventes at det blir betydelig mindre havis i området. Det nnes dessverre ikke gode prognoser for fremtidig nedbør, men en må for-vente en endring av nedbøren når temperaturen stiger. Trolig vil nedbøren øke på grunn av fordampning, som følge av varmere temperaturer og mindre is. Grønland er et område med per-mafrost, og dybden på det aktive laget, det vil si det laget som smelter om sommeren, er forventet å bli større. Større dybde på det aktive laget vil kunne resultere i mindre stabil løsmasse.

Kirkjubøur (Tórshavn), Færøyene Sammenliknet med perioden 1980 - 2010 er det forventet at temperaturen på Færøyene stiger med inntil 1 grad for alle sesonger. Det er også kun forventet moderate økninger, rundt 10 %, i nedbøren, og bare en svak økning i de kraftigste nedbør-shendelsene og tilsvarende økning i vindstyrke. Observasjoner tyder på at Færøyene er utsatt for en relativ havnivåstigning. Projeksjoner fra NORACIA viser relativt beskjedne økninger i vindstyrken.

Þingvellir (Reykjavik), Island Bildet for Island er tilsvarende som for Færøyene, med inntil 1 grad økning i temperaturen, og moderate endringer i nedbør og vind.

Bryggen i Bergen, Norge Størst økning i temperaturen forventes om vinteren, ca 1,5^◦C, mens som-mertemperaturen vil øke med inntil 1^◦C. Vestkysten av Norge, med Bergen sentralt, er et av de områdene der økningen i nedbør er størst. For vintermånedene må en forvente 20 - 30 % økn-ing, mens økningen resten av året ligger på 10 - 20 %. De kraftigste hendelsene med nedbør vil forventes å opptre mellom 1,25 og 1,5 ganger så ofte som i dag. Når det gjelder vind kan se ut til at de kraftigste hendelsene øker noe. Frem mot slutten av århundret er det forventet at vannstanden stiger betydelig, kanskje med ca 50 cm i området.

Ribe (Esbjerg), Danmark Det forventes at temperaturen stiger mest om vinteren med ca 1,5 ^◦C, resten av året i underkant av 1 ^◦C. For nedbøren forventes det ca 10 % økning i høst- og vintermånedene, mens vår- og sommermånedene får noe mindre regn. Det er en svak tendens til økning av de kraftigste hendelsene med regn og vind. Ribe benner seg i et område med noe landsenkning, slik at eekten av den globale havnivåøkningen vil bli ytterligere forsterket. Den lokale vannstanden kan komme til å øke med omkring 60 cm i løpet av dette århundret. Kysten utenfor Ribe er utsatt for sterk kysterosjon, dette kan forventes å øke noe.

Kirkebyen Gammelstad (Luleå), Sverige Området innerst i Bottenviken er beregnet til å få vin-tertemperaturer som er ca 3 ^◦C høyere enn i dag, men mer moderate endringer på ca 1 ^◦C om sommeren. Vinternedbøren i området er beregnet til å øke med 10 - 20 %, mens det er liten endring for resten av året. Det forventes noen ere hendelser med kraftig regnbyger. Vinden i området er forventet å øke en del, og vindstyrker som i dag kommer ca 4 ganger i året, vil trolig komme 5 - 6 ganger i året. Dette er et område med kraftig landheving etter siste istid, noe som medfører at vannstanden netto trolig vil synke med ca 40 cm.

Sveaborg (Helsinki), Finland Vintertemperaturerene i området vil bli ca 2 ^◦C høyere enn i dag, med mer moderate endringer på ca 1 ^◦C om sommeren. Vinternedbøren i området er beregnet å øke med ca 10 %, og en tilsvarende reduksjon i nedbøren om sommerrmånedene. Vinden i

området er forventet å øke en del, og vindstyrker som nå forekommer ca 4 ganger i året, vil trolig forekomme ca 5 ganger i året. Helsinki ligger i et område med landheving etter siste istid, men ikke så kraftig som lengre inne i Bottenviken. Netto havstigning i området er estimert til ca 20 cm i løpet av dette århundret.

Referanser

[7] P. Brohan, J.J. Kennedy, I. Harris, S.F.B. Tett, and P.D. Jones. Uncertainty estimates in regional and global observed temperature changes: a new dataset from 1850. J. Geophysical Research, 111(D12106), 2006. http://www.cru.uea.ac.uk/cru/data/temperature/.

[8] John Cappelen, Bent Vraae Jørgensen, Ellen Vaarby Laursen, Lotte Sligting Stannius, and Rikke Sjølin Thomsen. The observed climate of Greenland, 1958-99 - with climatological standard normals, 1961-90. Technical Report 00-18, DMI, 2000.

[9] John Cappelen and Ellen Vaarby Laursen. The climate of the Faroe islands - with climatological standard normals, 1961-1990. Technical Report 98-14, DMI, 1998.

[10] R.P. Daanen, V.E. Romanovsky, S.S. Marchenko, J.H. Christensen, M. Stendel, and T. Ingeman-Nielsen. Greenland permafrost temperature simulations. In Ninth Inter-national Conference on Permafrost, 2008. http://www.gi.alaska.edu/snowice/Permafrost-lab/article/GreenlandDaanenetal.pdf.

[11] Claus Dam. Kuturarvsstyrelsen.

[12] Eirik J. Førland, Inger Hanssen-Bauer, Jan Erik Haugen, Rasmus Benestad, and Bjørn Aad-landsvik. NorACIAs klimascenarier for norsk Arktis. Technical Report 9, Meteorologisk institutt, 2008. http://met.no/Forskning/Publikasjoner/metno_report/2008/.

[13] J. L. Sollid P. Holmlund Isaksen, K. and C. Harris. Recent warming of mountain permafrost in Svalbard and Scandinavia. J. Geophys. Res, 2007.

[14] S. A. Khan, J. Wahr, L. A. Stearns, G. S. Hamilton, T. van Dam, K. M. Larson, and O. Francis.

lastic uplift in southeast Greenland due to rapid ice mass loss. Geophys. Res. Lett., 34, 2007.

doi:10.1029/2007GL031468.

[15] H.P. Kierulf, B.R Pettersen, D.S. MacMillan, and P Willis. The kinematics of Ny-Ålesund from spacegeodetic data. J. of Geodynamics, 2008. submitted.

[16] Plag H-.P. Kierulf, H.P. and J. Kohler. Measuring surface deformations induced by present-day icemelting in Svalbard, eos trans. In AGU Fall Meet.Suppl., 2008.

[17] Kim Robert Lisø, Tore Kvande, and Jan Vincent Thue. Decay potentilal in wood struc-tures using climate data. Building research & information, 34:546 551, 2006. DOI:

10.1080/09613210600736248.

[18] Michael E. Mann, Zhihua Zhang, Malcolm K. Hughes, Raymond S. Bradley, Sonya K.

Miller, Scott Rutherford, and Fenbiao Ni. Proxy-based reconstructions of hemispheric and global surface temperature variations over the past two millennia. PNAS, September 2008. http://www.pnas.org/content/early/2008/09/02/0805721105.full.pdf+html?sid=62991316-f0bc-44c1-a765-54b9d55f91d4.

[19] Lis E. Mortensen. Faroese Earth and Energy Directorate.

[20] Atle Nesje. Isbreene smelter - havnivået stiger. Website.

http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=4182.

[21] Konrad Steen and Russell Hu. Greenland melt extent, 2007.

http://cires.colorado.edu/science/groups/steen/greenland/melt2007/index.html.

[22] Tarasov and W. Richard Peltier. Greenland glacial history and local geodynamic consequences.

Geophys. J. Int, (150):198 229, 2002.

[23] The BACC Author Team. Assesment of Climate Change for the Baltic Sea Basin. Springer, 2008.

[24] Ole Einar Tveito, Eirik J Førland, Bengt Dahlström, Esko Elomaa, Povl Frich, Inger Hanssen-Bauer, Trausti Jónsson, Henning Madsen, Jaakko Perälä, Pauli Rissanen, and Haldo Vedin. 1997 nordic precipitation maps. Technical Report 22/97 KLIMA, Norwegian Meteorological Institute, 1997.