Stifinner’n har vært i drift i 20 år. Har den typiske stifinner endret seg i denne perioden?
I tabellen nedenfor har vi, der det er mulig, forsøkt å sammenligne, kjennetegn mellom de som var der i prosjektperioden (1992-96), de som var der i konsolideringsperioden (1998-2008), og de som var der i 2010/11. Siden tallene er hentet fra ulike undersøkelser/datagrunnlag til dels med ulik innsamlingsmåter og kategoriseringer, må vi være forsiktig i tolkningen av tallene. Men en viss pekepinn om utviklingen gir de.
4.2.1 Fengsels- og kriminalitetskarrieren
Vi ser – ikke overraskende – at andelen som har vært ved Stifnner’n tidligere øker med årene. Andelen gjeninnsettelser i fengselet er høy (over halvparten etter fem år), og noen av disse vil igjen søke seg til og få tilbud om plass ved Stifinner’n. Og jo lenger Stifinner’n har eksistert, vil dette gjelde flere. Det ligger dessuten i tenkningen til Tyrili at mange vil trenge flere sjanser for å klare å starte en hensiktsmessig behandling. De første stifinnerne hadde i gjennomsnitt sittet 47 måneder i fengsel før det aktuelle fengselsoppholdet. De som er der nå, har sittet inne omtrent like lenge.19
Type hovedlovbrudd varierer. Noe av variasjonen skyldes nok ulike måter å måle hovedlovbrudd på (jfr. stjernepunkt). Vi ser at når de selv oppgir hva som er hovedlovbruddet (i prosjektperioden og i vår undersøkelse), så kommer vinning høyere og narkotika lavere enn når vi kun ser på registerdata (1998-2008 og Årsberetningen for 2011). Dette skyldes nok at vinning inngår i kriminalitetsbildet til det store flertallet av stifinnerne, og at en derfor har en tendens til å overrapportere denne typen forbrytelse ved selvrapportering. Registerdata, der hovedlovbruddet er den forbrytelsen av dem de er dømt for som gir lengst strafferamme, er nok det sikreste sammenlikningsgrunnlaget.
Her ser vi at det er flere som har narkotika som hovedlovbrudd og svært få vinning i 2011 sammenlignet med perioden 1998-2008. Denne tendensen bryter med trenden internt i perioden 1998-2008, der andelen med narkotika som hovedlovbrudd går ned og andelen med vold stiger litt (jfr. figur i vedlegg). Er 2011 et unntaksår, eller har trenden
19 Vi hadde prekategoriserte svaralternativer på spørsmålet om samlede tidligere fengselsopphold, slik at det skulle være letter å svare for stifinnerne, men dette gjør at vi ikke direkte kan regne ut gjennomsnittet. Et konservativt anslag er imidlertid omkring 4,5 år, altså 54 måneder.
snudd slik at det er flere stifinnere med narkotika som hovedlovbrudd nå enn tidligere?
Dette er vanskelig å si noe sikkert om, og dataene gir derfor lite grunnlag for å trekke klare konklusjoner om endring i kriminalitetsbildet til stifinnerne.
Tabell 6: Noen kjennetegn ved stifinnerne i ulike perioder.
Fullført grunnskole Andel 95 % 90 % 86 %
Tidligere
* Hvordan en måler type hovedlovbrudd varierer. Andelen for prosjektperioden gjelder de(t) vanligste hovedlovbruddene (-bruddet) i karrieren, mens vi i vår undersøkelse spurte om hovedgrunnlaget for siste domfellelse. Tallene fra konsolideringsperioden (1998-2008) og Årsberetningen (her inngår bare tallene for 2011) baserer seg på det lovbruddet (av evt. flere) som hadde høyest strafferamme av dem en nå soner for.
** I Ødegård er ran inkludert under vold, mens ran i annen statistikk (f.eks. SSB) er kategorisert under vinning (hovedformålet med forbrytelsen). For å kunne sammenligne med Ødegård har vi i denne tabellen også kategorisert ran under vold.
*** Tallene for Årsberetningen for 2010 og 2011 er slått sammen.
Når det gjelder antall tidligere fengselsopphold, er tallene som kommer fram i KOMPIS for konsolideringsperioden (1998-2008) klart lavere enn tallene fra prosjektperioden (1992-96) og omleggingsperioden (2010/11). Dette kan nok skyldes at tallene fra de
andre periodene baserer seg på selvrapportering, mens det for konsolideringsperioden kommer fra registerdata fra KOMPIS (vi har derfor heller ikke presentert disse tallene i tabellen). Det selvrapporterte antall gjennomsnittlige tidligere fengselsopphold er et sted mellom 6 og 7, både i de første årene (prosjektperioden) og for dagens situasjon (omleggingsperioden), mens tallet fra registerdata i konsolideringsperioden er 2,2. En mulig feilkilde ved selvrapporteringen er at den innsatte teller varetekt med påfølgende soning som to fengselsopphold. En annen mulig feil som kan føre til overrapportering, er at overføringer mellom fengsler kan av den innsatte oppfattes som flere fengselsopphold, selv om det er en del av den samme fengselsdommen. Samtidig er det slik at soningen som er gjennomført før 1994, ikke vil vises i KOMPIS (og for noen av dem som kom i 1999, manglet opplysninger fra før 1998). For dem som kom inn de første årene datasettet omfatter, kan nok dette har ført til usikre og til dels lavere tall enn det som er reelt. Fra 2002 til 2008 har det imidlertid vært en klar økning på de antall tidligere ubetingede fengselssoninger og antall tidligere fengselsopphold (inkludert bøtesoning og varetekt). De siste årene er dette tallet omkring 2,5, noe som nok er det reelle tallet, men altså klart lavere enn det som selvrapporteres av de informantene vi spurte i 2011.
Med unntak av for 1998 har den gjennomsnittlige lengden på nåværende dom ligget rimelig stabilt mellom 20 og 30 måneder for perioden 1998-2008 (gjennomsnittet for hele perioden er som vist 26 måneder, se Tabell 4), men med en nedadgående tendens de siste årene. Denne tendensen synes å bli bekreftet i våre intervjuer i 2011 der den gjennomsnittlige domslengden oppgis å være 18 måneder, og i Årsberetningen for 2011 der den gjennomsnittlige domslengden for stifinnerne er 17 måneder (Haugen 2012).
Det ser altså ut til å være en trend der stifinnerne har litt kortere dommer de seinere årene enn tidligere.
4.2.2 Andre kjennetegn ved stifinnerne
Når det gjelder hvor en blir overført fra, har vi data fra perioden 1998-2008 og fra 2010.
Det ser ut til å være en tendens der flere kommer fra andre avdelinger i Oslo fengsel, og flere fra Kriminalomsorgen generelt, og noe færre direkte fra et behandlingssted i 2010 enn tidligere. Disse tendensene synes å være i overensstemmelse med den økte vektleggingen av å fylle opp plassene på Stifinner’n på grunn av fengselskøen.
Vi ser videre at snittalderen øker litt. Dette kommenteres også i Årsberetningen for 2012 (Haugen 2011), der det blir framhevet at en ønsker å ta inn flere yngre rusavhengige innsatte. Andelen under 25 har da også økt noe fra 2010 til 2011 (Haugen 2012). Verken andelen med grunnskole – mellom åtte og ni av ti – eller andelen som har vært i behandling tidligere – omkring to tredeler – har endret seg nevneverdig de 19 årene Stifinner’n har eksistert.
Det er vanskelig å sammenligne direkte informasjonen om rusmisbruk som kom fram i Ødegårds (1996) evaluering av prosjektperioden, og det de oppga til oss i 2011. Men det kan se ut til at rusmisbruken blant stifinnerne endret seg i takt med bruken i samfunnet for øvrig, og det er nå færre heroin enn tidligere (Haugen 2011). Innføringen av LAR-behandling har nok også hatt noe å si for nedgangen i bruken av opiater.
4.2.3 Oppholdet ved og utgangen fra Stifinner’n
Den gjennomsnittlige tiden på Stifinner ligger på mellom 150 og 200 dager. Det har imidlertid vært en betydelig nedgang i oppholdstiden i 2008, en trend som forsterkes i 2010/ 2011(Tabell 7); omleggingen av driften i 2008 sees altså tydelig i de dataene vi har om stifinnerne.
Utover hele 2000-tallet har andelen som har gått videre på § 12-soning vært stabil eller steget litt, men med en nedgang i 2010/2011. En av grunnene til nedgangen i 2010 er at det på høsten 2010 var inntaksstopp til Tyrili. I 2011 steg følgelig andelen til 54 prosent, altså kun litt lavere enn gjennomsnittet på 2000-tallet (se Tabell 4). Dessuten er det slik at løpende inntak og kortere opphold innebærer at en årlig tar inn flere på Stifinner: På 2000-tallet tok en i snitt inn drøyt 30 årlig, mens det i 2011 ble tatt inn 56 stifinnere.
Følgelig er antallet stifinnere som går videre og gjennomfører § 12-soning likt eller høyere i 2010 og i 2011 enn på 2000-tallet: 22 i toppårene 2004 og 2005, mot 31 i 2011.
I tillegg er det stifinnere som går videre til etterfølgende behandling uten § 12, altså som løslatt eller prøveløslatt. I 2010 og 2011 gjaldt det omkring en av ti stifinnere. I snitt er det altså drøyt seks av ti stifinnere som går videre i behandling.
Derimot kan det se ut som det har vært en viss nedgang i oppholdstiden på § 12 i de seinere årene, fra omkring tre måneder i snitt på 2000-tallet til drøyt to måneder i 2011 (inkludert brudd).20 En av forklaringene kan være at lengden på dommene som nevnt har gått noe ned blant stifinnerne de senere årene; de har kortere tid igjen å sone når de kommer på Stifinner’n. Det kan videre se ut som at det er en relativt stor andel som avslutter den etterfølgende behandlingen før normert tid, en del av disse kort tid etter § 12-soningen opphørte (Haugen 2012).
Omkring halvparten av stifinnerne har svikt eller brudd i løpet av oppholdet eller påfølgende § 12-soning (Haugen 2012). Mange av disse blir tilbakeført/gjeninnsatt i lukket avdeling, av disse også noen etter eget ønske. Det ser likevel ut som at en høyere andel går videre til behandling, og en litt lavere andel tilbake til fengsel i 2011 enn i 2010 (Haugen 2011 og 2012). Vi har dessverre ikke tall for tidligere år når det gjelder disse forholdene. Endringen mellom 2010 og 2011 kan både forklares med inntaksstoppen ved Tyrili i 2010, som vi kommenterte ovenfor, og bedre inntaksarbeid ved Stifinner’n. Det kan likevel diskuteres, også sett i relasjon til kortere oppholdstid på
§ 12, om Stifinner’n i dag har preg av å være en form for utredningsinstans, der en del, etter eget eller Stifinner’ns ønske, blir tilbakeført til fengsel, en del går videre i § 12, men er i behandling kun i relativt kort tid etter § 12-soningen er over, og en del følger det normerte forløpet med et lengre opphold i behandlingsinstitusjonen utover § 12-soningen.
20 I tallene for 1998-2008 var det åtte innsatte som hadde hatt § 12-soning over ett år (fra dato for inntak til dato for løslatelse uten brudd). Flertallet av disse var de første årene (fire i 1998). Vi har tatt ut disse fra beregningen. Inkluderer vi disse, øker gjennomsnittet til snaut fire måneder på § 12.
Men hvor går de innsatte? Det store flertallet, omkring tre firedeler av de på § 12, drar til Tyrili, resten til andre behandlingssteder (Tabell 7). Dette har imidlertid variert litt; i 1999 og 2000, var det nesten femti-femti mellom Tyrili og andre behandlingssteder, mens i 1999 og 2005 gikk tilnærmet alle til Tyrili. I 2010 og 2011 ble drøyt åtte av ti av dem som ble overført til § 12-soning overført til Tyrili.
Tabell 7: Noen kjennetegn ved oppholdet ved og utgangen fra Stifinner’n