Elevresultater

Både rektorene og lærerne fortalte at de i liten grad mente at elevresultater lå til grunn for lærervurderinger. Elevresultater ble allikevel brukt som et verktøy på skolene.

Lærerne selv bruker ulike kartleggingsprøver gjennomgående for å se hvordan elever ligger an faglig. Spesielt gjelder det basisfagene norsk, engelsk og matematikk hvor de undersøker elevenes måloppnåelse med henhold til mål fra Kunnskapsløftet. Blant annet gjennomføres det lesetester på elevene høst og vår for å vurdere elevenes utvikling i leseferdigheter. Dersom

enkeltelever hadde dårlig utvikling i lesehastighet/-forståelse, kan det bli satt inn tiltak for å prøve å øke uviklingen av elevenes leseferdigheter til et tilfredsstillende nivå. I så fall gikk ofte lærerne til rektor og fortalte om de ressursbehovene, med grunnlag i elevprestasjonene.

Det var sjelden rektor tok initiativ selv til å undersøke slike prøver og tester. Elevresultater ble derfor brukt ved skolene, men ikke for å vurdere lærernes kvalitet.

Alle skolene er av kommunen pålagt å rapportere noen standardiserte tester. For barneskolene er det kartleggingsprøver på 2. trinn og nasjonale prøver på 5. trinn. Det er de resultatene kommunene vurderer skolene og rektorene på, og spesielt de nasjonale prøvene, da de blir offentliggjort.

Lærerne, spesielt ved Sørskolen og Nordskolen, fortalte at de fikk forventninger i forhold til nasjonale prøver. Rektorene ønsket og forventet gode resultater på de nasjonale prøvene. Det var også slik på Østskolen, men både rektor og lærerrespondent virket mer avslappet i forhold til prøveresultatene der. På Østskolen ble nasjonale prøver omtalt på lik linje som å prate om at elevene skal lære matematikk, altså en liten del av det som skjer på en skole. På Sør- og Nordskolen ble de nasjonale prøvene omtalt med en tilnærmet ærefrykt. Satt på spissen satt jeg med en følelse av at å få gode resultater på nasjonale prøver var viktigere enn fagene, i alle fall andre faglige resultater på 5. trinn.

Ifølge lærerne¹¹⁵ har rektor mye større forventninger i forhold til de nasjonale prøvene enn andre tester. Rektor på Sørskolen fortalte eksempelvis at hun forventet at lærerne skulle arbeide spesifikt med å trene opp elevene til å løse oppgaveformer som er like som de som brukes i nasjonale prøver. På Nordskolen kunne Silje fortelle at rektor hadde sagt at han forventet at resultatene på nasjonale prøver holdt seg på samme nivå eller økte, sammenlignet med året før.

Det å ha Sørskolens innstilling til de nasjonale prøvene, kan bidra til å gjøre testen viktigere enn pensum. Fremfor å arbeide vanlig med pensum, og bruke nasjonale prøver som et verktøy i forhold til det vanlige pensumet, så skal lærerne arbeide spesifikt for å trene opp elevene i å løse den type prøver. Lærerne på Nordskolen kunne også fortelle at de brukte tid på å trene opp elevene i å løse oppgaver som var like de som var basert på nasjonale prøver. Det

115 Igjen spesielt på Nord- og Sørskolen

foregikk ikke på noen av skolene gjennom hele skoleløpet, men spesielt undervisningen i starten av 5. trinn bar tydelige preg av det.

På Nordskolen fikk de beskjed om at det forventes at elevene gjør det minst like bra på nasjonale prøver som foregående år. Ved å stille slike forventninger tas det ikke hensyn til elevenes utgangspunkt. Lærerne syntes det kunne være litt slitsomt at det ble forventet like resultater av ulike elever, i tillegg til at de følte at det var lærerne som underviste på 5. trinn som først og fremst ble ansett som de ansvarlige for resultatene. Det kunne også være ganske ofte at elevene byttet lærere mellom 4. og 5. klassetrinn¹¹⁶. De som var lærerne på 5. trinn ble da sett som de ansvarlige for resultatene, selv om de kun hadde vært elevenes lærer i noen få uker. Dersom elevene skulle produsere dårligere resultater enn elevene året før, likte de ikke tanken på at de kanskje ble sett på som ansvarlige for det. I den forbindelse kan det sies at det er noe motsetning mellom uttalelsene. Lærerne føler ikke at rektor vurderer om de er gode eller dårlige lærere basert på nasjonale prøver, men allikevel ser det ut til at lærerne føler bryr seg om hvordan resultatene kan påvirke hvordan andre ser på dem som lærere. De ga riktignok ikke uttrykk for at det kunne være urettferdig ”andre veien” dersom elevene skulle produsere gode resultater.

Dersom det trenes mye på å løse oppgaver som tilsvarer nasjonale prøver så kan det bidra til at elevene blir målt på deres ferdigheter til å løse slike oppgaver, snarere enn at deres faktiske kunnskaper og kompetanse måles. I så måte vil nasjonale prøver fungere dårlig til å kartlegge elevenes faktiske ferdigheter, og vil ikke være et nyttig verktøy til å kartlegge elevenes ferdigheter.

Det var ingen av rektorene eller lærerne som uttrykte noe ønske om at elevresultater skulle brukes annerledes enn det gjør. Det kan tyde på at det i større grad er fokus på å gjøre lærerjobben bra (enn elevresultatene lærerjobben resulterer i) under parolen om at dersom lærerne gjør en god jobb, vil elevresultatene også komme.

Ut fra dette kan det sies at skolene, med tanke på kontroll og lærervurdering ved hjelp av elevprestasjoner, er nærmere den tradisjonelle modellen enn den moderne. Det kan avslutningsvis også nevnes at de samlede resultatene fra nasjonale prøver i 2010, viser at

116 Blant annet fordi det er en del førskolelærere i barneskolen som kun har undervisningskompetanse til og med 4. klassetrinn.

Sørskolen lå litt over landsgjennomsnittet, Nordskolens resultater ligger langt over landsgjennomsnittet, og Østskolen ligger så vidt over Sørskolen¹¹⁷. Alle skolene hadde positiv utvikling fra i fjor.