Ekstern gyldighet tar for seg i hvor stor grad vi er i stand til å generalisere funnene fra utvalget over til populasjonen (Jacobsen, 2016, s. 363). Vårt utvalg ble trukket tilfeldig gjennom «snøballmetoden». Dette gav oss 361 medlemmer til gruppen vi etablerte på Facebook. Samtlige av disse svarte på undersøkelsen, noe som er 100 %. Jacobsen (2016, s.
310) viser til en svarprosent på 70 % som meget god. Videre beskriver han en
tommelfingerregel om at et utvalg bør være mellom 400 til 600. Dette sikrer en rimelig god presisjon og at det er mulig å behandle informasjonen på en fornuftig måte etter innhentingen.
I kapittelet empiri og data, beskriver vi hvordan utvalget vårt er representert i ulike kategorier.
Dersom vi sammenligner vårt utvalg med populasjonen i Forsvaret, ser vi at vi treffer godt når man sammenligner andelen kvinner og menn. I Forsvaret er denne på 15,6 % kvinner og 84,4 % menn, mens vårt utvalg er på 88,1 % menn og 11,9 % kvinner. Videre kan vi se at vårt utvalg er noe mer representert i alderen 30-39 år og 40-49 år, sammenlignet med
populasjonen i Forsvaret, hvor andelen 18-29 år og de over 50 år er mest representert (Forsvaret, 2018). Vi anser ikke dette til å være noen stor svakhet i vår undersøkelse.
Metoden vi har valgt for vår undersøkelse er fremstilt så åpen som mulig slik at våre resultater skal kunne etterprøves ved bruk av samme metode av andre forskere.
5 Empiri/data
Undersøkelsen ble gjennomført i en lukket Facebook-gruppe, hvor ansatte eller tidligere ansatte i Forsvart ble invitert inn, samt oppfordret til å videre rekruttere inn medlemmer i denne kategorien. De som aksepterte invitasjonen, ble lagt til. Da undersøkelsen ble avsluttet var det registrert 363 medlemmer, 2 av medlemmene var forfattere av undersøkelsen og administratorer for gruppen. Vi satt da igjen med 361 besvarelser da undersøkelsen ble avsluttet. Vårt utvalg er fremstilt i tabellen 2.
Gruppen som besvarte var sammensatt av 318 menn og 43 kvinner. Dette gav en fordeling på 88,1 % menn og 11,9 % kvinner. Denne fordelingen samsvarer til en viss grad med det man finner i Forsvaret, hvor det er 10073 (87 %) menn og 1442 (13 %) kvinner (Forsvaret, 2018).
Aldersspennet på respondentene våre var fra 21 år til 57 år, hvor hovedvekten av utvalget lå på mellom 30 til 49 år. For Forsvaret (2018) var fordelingen som følger: 18-29 år var på 32
%, 30-39 år var på 22 %, 40-49 år var på 20 %, mens de over 50 var 26 %. Vi ser av utvalget at det er en liten skjevhet i forhold til populasjonen den representerer. Utvalget er større i aldersgruppen 30-39 år og 40-49 %, og mindre i gruppene 18-29 år og for de over 50 år. Dette kan ha en sammenheng med nettverket til oss som forskere. Vårt nettverk er størst i alderen 30-49 år, og når snøballen skal rulle med dette som utgangspunkt, kan det være en årsak til denne skjevheten.
Tjenesteerfaring vil være nært knyttet til aldersfordelingen vist i vår tabell, og fordelingen vil speile denne. Videre kan det være deler av utvalget som har startet å jobbe i Forsvaret etter noen år som sivil først, eller at det har vært pause noen år mellom 2 perioder som ansatt her.
Når det kommer til sivilstand er hele 86,1 % gift eller samboer, mens 13,9 % er enslig. En årsak til dette kan være sammensetningen av vårt utvalg hvor sannsynlighetene for at mange er etablerte med familie er høy. Det kan være ulike årsaker til at man er enslig. Dette kan være samlivsbrudd, ikke funnet den rette partner eller at det å jobbe i Forsvaret gjør det vanskelig å kombinere.
Hele 80,1 % av respondentene var, eller hadde vært, yrkestilsatt på T60. De som var tilsatt på T35 representerte 16,3 % av de som svarte, mens 3,6 % var på midlertidig kortere kontrakter.
En forklaring på denne skjevheten kan være at T60 gir en større forutsigbarhet med det faktum at man er sikret en relativ trygg jobb frem til pensjonsalder. Vilkårene på T35 er av en
slik art at den ansatte kan savne forutsigbarhet ut over 35 år, og ønsker å ha noen tryggere rammer for sin fremtid, kanskje med en sivil utdanning som vil kunne gi de jobb etter endt karriere i Forsvaret. Videre kan det være en usikkerhet om man faktisk er kvalifisert til og får T60 når man begynner å nærme seg slutten på T35. Denne usikkerheten kan medføre at de på T35 har en relativ kort stå-tid.
I forbindelse med Forsvarets endring av personellordning, er organisasjonen nå inne i en periode hvor andelen offiserer (OF) og spesialister/Other Ranks (OR) skal fordeles på to karrieresøyler 30/70. For mange har det å være offiser blitt en livsstil, hvor tittelen gir en yrkesstolthet som man nå er skeptisk til å gi slipp på. Videre er det lite informasjon
tilgjengelig som beskriver muligheter og begrensninger, spesielt for OR-søylen. Dette gjør at mange vegrer seg for å konvertere. Vi ser at vår fordeling er motsatt av uttalt ambisjon, med 72,3 % offiserer og 27,7 % spesialister.
Blant våre respondenter var det 38 % pendlere og 62 % som bor fast på sitt tjenestested.
Tabell 2. Våre respondenter oppsummert
I tabell 2 ser vi at fra vårt utvalg på 361, er det 25,8 % som har forlatt en karriere i Forsvaret.
Det er i underkant av halvparten, 45,4 %, som ikke vurderer å slutte. Det er 28,8 % av utvalget som vurderer å slutte innen de neste to årene. Ser vi kun på de 268 som er stadig tjenestegjørende, så utgjør de som vurderer å slutte hele 38,8 %.
6 Analyse og drøfting
I dette kapittelet vil vi gjennomføre en analyse av de data vi har samlet inn. Analysen vil ta utgangspunkt i våre fire hypoteser i et forsøk på å svare på problemstillingen. Vi vil med bakgrunn i teori og empiri se på ulike årsaker til de funn vi har gjort. For å svare på hypotesene har vi operasjonalisert påstandene og delt de inn i to grupper, en for
motivasjonsfaktorer og en for hygienefaktorer. Dette ble fremstilt i tabell 1, kapitel 3 Metode.
Vi har ikke tatt for oss de påstandene der forskjellene mellom gruppene var ubetydelig, men kun de der vi kunne se klare variasjoner i gruppenes oppfatning.