Eksport til Asia

For det asiatiske markedet er flyfrakt den dominerende transportmåten, Alternativ 1 (Basis) i Figur 3.

Superkjøling (Alt. 2) viser at utslippene til transport kan reduseres med 20 % hovedsakelig på grunn av reduksjon i transportert mengde is med det som jo er en svært ressurskrevende flyfrakt.

De fire søylene til venstre viser eksport av hel laks (sløyd, med hode), de to lengst til høyre viser eksport av laksefilet (trimmingsgrad B eller E). Merk at for alle produkter, uavhengig av produktform, er den funksjonelle enheten som sammenlignes 1 kg spiselig laks levert til markedet. Det forutsettes restråstoffutnyttelsen etter eksport er null.

Figur 3 Nåværende og fremtidige distribusjonskjeder for laks fra Norge til Asia (Shanghai)

Overgang til sjøveis transport av frossen fisk (Alt. 4) fører til betydelige utslippsreduksjoner, med 50 % lavere utslipp enn basis, men innebærer et stort skifte i produktform, som går på tvers av dagens forbrukerpreferanse for fersk laks. Mulighetene for større aksept av fryste lakseprodukter undersøker vi i en annen rapport i prosjektet. Omtrent samme klimaeffekt kunne man oppnådd om man med superkjøling kunne få lang nok holdbarhet til at transporten kan foregå med båt (Alt 3). Forskjellen mellom disse to alternativene er at man ved superkjøling bruker mer energi til nedkjøling, mens den fryste fisken krever mer energi under transport. Å sende superkjølt fisk med båt er foreløpig ikke et aktuelt alternativ, ettersom det tar for lang tid. Dette kan endre seg med åpning av en nordlig sjørute (reduksjon fra 30 til 20 dager transport), samtidig som det er et mer realistisk alternativ for transport til USA.

Også for transport til Asia utgjør filetering og valg av trimkvalitet en stor forskjell (Alternativ 5 og 6).

Med kombinasjonen av superkjøling og E-filet kan man oppnå like lave utslipp som ved å sende hel fisk med båt. Klimagassutslipp (kg CO2e/kg edible salmon in market)

Produksjon Slakt/foredling Transport

Diskusjon

Den mest effektive distribusjonskjeden til Europa (frosne E-trim-fileter sendt sjøveien) kunne redusere utslippene til under halvparten av utslippene fra basistilfellet (fersk, sløyd med trailer). For Asia var reduksjonspotensialet ved å bytte til de mest effektive kjedene (sløyd fisk med båt, enten fryst eller superkjølt, samt superkjølt E-filet) 50 %. Basisalternativet var her fersk, sløyd laks fraktet med fly til Asia.

Superkjøling øker ressursbruken i prosessering (selv om energien til isproduksjon går ned), samtidig som behovet for transport reduseres, hovedsakelig fordi det ikke behøves is i transporten. Det reduserte transportbehovet utgjør den største forskjellen for flyfrakten, hvor superkjøling alene fører til en reduksjon på 12 %. Generelt har et skifte i transportmåte eller bearbeidingsform større effekter.

Konklusjonen er at utslippsreduksjonspotensialet ved superkjøling varierer mellom distribusjons-kjeder, men at økt kvalitet og lengre holdbarhet på superkjølte produkter uansett kan oppnås uten høyere utslipp. Utslippene er enten like høye eller lavere enn for de konvensjonelle distribusjon-skjedene.

Superkjøling kan gi et produkt som lettere aksepteres for forbruker enn fryst laks, men som fortsatt gir en miljømessig forbedring i forhold til de dominerende produktformene. Fryste produkter av laks ville kunne ha enda lavere utslipp, men superkjølte produkter vil helt klart gi en reduksjon i klimautslipp, samtidig som produktene lettere kan vinne aksept enn hva fryste produkter kan.

Modelleringen av distribusjonskjeder for laks fra Norge til større markeder i dette prosjektet har vist at foredling før eksport har det største utslippsreduksjonspotensialet, både ved at det reduserer utslippene gjennom lavere transportvolum, gjennom lengre holdbarhet som gir muligheten til å skifte til en langsommere og mindre energiintensiv transportmåte og ikke minst gjennom økt restråstoff-anvendelse.

Effekten av superkjøling er størst for flyfrakt, og det reduserte behovet for transport (av is) er viktigere enn den initiale økte energibruken av superkjøling. For europeiske kjeder er de totale utslippene med og uten superkjøling nesten identiske, så lenge man holder på forutsetningen om at den økte bruken av elektrisk kraft kommer som europeisk kraftmiks. Så lenge den økte el-kraftbruken kommer fra norsk fornybar energi så vil overgangen til superkjøling gi en besparelse i klimautslipp knyttet til slakting og transport på 12 %.

Det er mange usikkerheter knyttet til disse beregningene og de underliggende dataene. Noen av våre informanter hadde fortsatt ikke tatt teknologien i bruk fullt ut, slik at antakelser om hvordan den ville bli brukt og prestere når teknologien var ferdig implementert og oppskalert måtte gjøres av både dem og av oss. Det ble kalkulert en forventet merkostnad for slakteriet basert på energibruken.

Energiprisene har den siste tiden økt kraftig, her er det brukt en gjennomsnittspris for 2020.

Det er også viktig å minne om at RSW-teknologien ikke brukes til filet, så beregningene for filet er gjort med den forutsetning at energibehovet til skallfrysing er sammenlignbart med energibehovet for RSW-superkjøling. Hvorvidt denne forutsetningen holder har vi ikke hatt rom til å undersøke i dette prosjektet. Selv om energimengden til kjøling skulle være annerledes, så vil de viktigste klimaeffektene, knyttet til lavere transportmengde, likevel være de samme. Det er også viktig å merke seg at det forutsettes at EPS-bokser fylles med mer spiselig laks ved lasting av E-trim i stedet for B-trim-fileter (og B-trim i stedet for sløyd laks), som er hovedforklaringen til forskjellene mellom disse alternativene.

Forskjellen i utbytte fra levende vekt mellom B- og E-trim er 24 % (dvs. utbyttet av E-trim fra B-trim er 0,59/0,83 = 76 %).

I våre intervjuer om superkjøling kom det fram en oppfatning om at filetutbyttet av superkjølt er høyere enn ferskt, men dette er i liten grad dokumentert. I så fall ville det forbedre ytelsen til superkjølt filet, spesielt under de omstendighetene at det ble antatt at ingen restråstoffer ble utnyttet etter eksport. Økt utnyttelse av restråstoff, enten det skjer før eller etter eksport, vil kunne redusere klimapåvirkningene. Høyere drypptap av superkjølt en annen fersk laks vil derimot redusere ytelsen til superkjølt versus fersk laks. Dette er et annet område hvor lite data er tilgjengelig for det som ser ut til å være et allment akseptert faktum.