Egenkapital og gjeld

Short-term bank loans er rentebærende gjeld og klassifiseres som kortsiktig finansiell gjeld.

Current maturities of long-term debt and finance leases er rentebærende gjeld og rentebærende leie på finansielle leieavtaler (Stolt-Nielsen, 2014a). Posten

klassifiseres som kortsiktig finansiell gjeld.

Accounts payable er ikke-rentebærende gjeld til leverandører i forbindelse med den løpende driften (Stolt-Nielsen, 2014a). Posten klassifiseres som kortsiktig

driftsrelatert gjeld.

Accrued voyage expenses og Accrued expenses klassifiseres som kortsiktig driftsrelatert gjeld.

Dividend payable omklassifiseres til egenkapital jf. drøftingen ovenfor.

Provisions er avsetninger knyttet til blant annet forsikringssaker, miljøskader og restrukturering. Hamberg (2013b) anbefaler av dette klassifiseres som driftsrelatert gjeld, men åpner også for flere klassifikasjoner når det gjelder avsetninger for

restrukturering. Avsetninger for restrukturering utgjør imidlertid en svært liten andel av totale avsetninger i fjorårets årsrapport (2014a), og posten klassifiseres derfor som kortsiktig driftsrelatert gjeld.

Income tax payable klassifiseres som kortsiktig driftsrelatert gjeld jf. Hamberg (2013b).

Derivative financial instruments klassifiseres som kortsiktig finansiell gjeld jf.

vurdering ovenfor.

Liabilities held for sale klassifiseres som kortsiktig driftsrelatert gjeld ettersom det knyttet seg til leverandørgjeld og periodiserte kostnader (Stolt-Nielsen, 2012).

Other current liabilities klassifiseres som kortsiktig driftsrelatert gjeld ettersom posten ikke er videre beskrevet i notene.

Long-term debt and finance leases er langsiktig finansiell gjeld jf. vurderingen ovenfor.

Deferred tax liabilities er langsiktig driftsrelatert gjeld jf. vurderingen ovenfor.

Employee benefits klassifiseres som langsiktig driftsrelatert gjeld jf. vurderingen for Employee benefit assets ovenfor.

Derivative financial instruments klassifiseres som langsiktig finansiell gjeld jf.

vurderingen ovenfor.

Option liability to non-controlling interests er verdipapirer utstedt av selskapet. Dette kan eksempelvis være salgsopsjoner for å disiplinere majoritetsaksjonærer til å maksimere selskapsverdi (Stamland, 2014). Posten klassifiseres som langsiktig finansiell gjeld.

Long-term provisions klassifiseres som langsiktig driftsrelatert gjeld jf. vurdering ovenfor.

Other liabilities klassifiseres som langsiktig driftsrelatert gjeld ettersom det ikke er videre beskrevet i notene.

Den omgrupperte totalbalansen presenteres i det følgende.

Tabell 6: Omgruppert totalbalanse 2008-2013.

Steg 3: Fra totalkapital til sysselsatt kapital

For å reflektere hva som er sysselsatt kapital i kapitalmarkedet må det imidlertid justeres for driftsrelatert gjeld. Driftsrelatert gjeld er ”plassert” som en naturlig del av driften og skal ikke inkluderes i sysselsatt kapital. Derfor mangler totalkapital et entydig innhold som investert kapital (Knivsflå, 2015e).

Sysselsatt kapital finnes ved at driftsrelatert gjeld trekkes fra driftsrelaterte eiendeler og utgjør netto driftseiendeler. Langsiktig driftsrelatert gjeld trekkes fra

driftsrelaterte anleggsmidler og utgjør netto driftsrelaterte anleggsmidler, mens kortsiktig driftsrelatert gjeld trekkes fra driftsrelaterte omløpsmidler og utgjør driftsrelatert arbeidskapital.

Videre følger omgruppert balanse for sysselsatt kapital.

Tabell 7: Omgruppert balanse sysselsatt kapital 2008-2013.

Steg 4: Fra sysselsatt kapital til netto driftskapital

Finansielle eiendeler er, slik de er definert her, eiendeler som er overflødig hva gjelder å drive virksomheten. Finansielle eiendeler er likvide midler som kan brukes til å betale ned finansiell gjeld raskt. Derfor er det mer naturlig å analysere netto driftseiendeler og netto driftskapital (Knivsflå, 2015e). Dette fås ved å trekke finansielle eiendeler fra på begge sider i balansen med sysselsatt kapital.

Dette gir opphav til omgruppert balanse for netto driftskapital.

Tabell 8: Omgruppert balanse netto driftskapital 2008-2013.

Balansen er nå omgruppert slik at alle kapitalkilder kan sammenstilles med et tilhørende resultat. Eksempelvis, får man innsikt i rentabiliteten i driften ved å sammenstille netto driftsresultat med netto driftseiendeler.

6 Analyse av målefeil og justering

Utgangspunktet for dette kapittelet er ønsket om å justere rapporterte tall for å gi en bedre refleksjon av virkelige økonomiske forhold, det vil si justere for målefeil. Ved å fokusere på egenkapitalrentabilitet (݁݇ݎ) i forhold til egenkapitalkrav (݁݇݇) tar man hensyn til målefeil i både resultat og balanse samtidig (Knivsflå, 2015f).

Knivsflå (2015f) dekomponerer målefeil (ܯܨ) i følgende tre komponenter:

݁݇ݎ െ ݁݇݇ ൌ ܯܨ ൌ ሺ݁݇ݎ^ᇱെ ݁݇݇ሻ ൅ ሺ݁݇ݎ_ூிோௌെ ݁݇ݎ^ᇱሻ ൅ ሺ݁݇ݎ െ ݁݇ݎ_ூிோௌሻ Formel 3: Målt strategisk fordel.

Målefeil av type 1 (MF1) er egenkapitalrentabilitet med ”god” måling ሺ݁݇ݎ^ᇱሻ utover egenkapitalkravet:

ܯܨͳ ൌ ݁݇ݎ^ᇱെ ݁݇݇

Formel 4: Målefeil 1.

MF1 er svært interessant ettersom den gir uttrykk for underliggende strategisk fordel ved normale omstendigheter.

Målefeil av type 2 (MF2) er egenkapitalrentabilitet etter IFRS-rapportering ሺ‡”_୍୊ୖୗሻ utover egenkapitalrentabilitet med ”god” måling:

ܯܨʹ ൌ ݁݇ݎ_ூிோௌ െ ݁݇ݎԢ Formel 5: Målefeil 2.

Den potensielt største kilden til MF2 er manglende balanseføring av

investeringsutgifter, slik at kapitalen undervurderes og rentabilitet dermed

overvurderes. Etter IFRS skal eksempelvis forskning kostnadsføres direkte og ikke balanseføres. Manglende balanseføring av forskning er et eksempel på trekk ved IFRS som gir støy i rentabilitetsmålingen. (Knivsflå, 2015f).

Målefeil av type 3 (MF3) er rapportert egenkapitalrentabilitet (ekr) som avviker fra egenkapitalrentabilitet etter IFRS-rapportering:

ܯܨ͵ ൌ ݁݇ݎ െ ݁݇ݎ_ூிோௌ

Formel 6: Målefeil 3.

Denne typen målefeil skyldes kreativ regnskapsføring, det vil si at det rapporteres i strid med IFRS. Insentiver til kreativ regnskapsføring kan være lettere tilgang på kapital samt økt bonusutbetaling til ledelsen. MF3 gir støy i rentabilitetsmålingen, og mistanke om kreativ regnskapsføring må derfor justeres for.

Målet med justering av regnskapstall er å fjerne målefeil av type 2 og 3. Konsekvensen av dette blir at målt strategisk fordel reflekterer den underliggende strategiske

fordelen.

Knivsflå (2015g) argumenterer for at justering ikke trenger å være nødvendig ettersom målefeil av type 2 tenderer til å utligne hverandre når selskapet er i steady state. Justering er imidlertid nødvendig hvis det er fare for at målefeil av type 2 og 3 er så store at lønnsomheten blir tilslørt.

Som nevnt tidligere har IFRS strenge krav for balanseføring. En eiendel er sannsynlige framtidige økonomiske fordeler som er oppstått som et resultat av en tidligere

transaksjon eller hendelse og er kontrollert av foretaket (Bernhoft et. al., 2011). Dette medfører at en rekke investeringsutgifter ikke oppfyller kravene for balanseføring.

Eksempelvis gir finansielle leieavtaler balanseføring - i motsetning til operasjonelle leieavtaler. Operasjonelle leieavtaler er vanligst i bransjer med store, lett overførbare eiendeler (Goedhart et.al., 2010).