Effekter for økt sykkelandel

Kan en kommunedelplan for sykkel kan øke antall sykkelreiser i en kommune? Alle intervjupersonene mener at en slik overordnet plan vil ha alt fra noe til stor effekt for å øke sykkelandelen. De forutsetter da at de fleste av tiltakene i planen blir bygd slik at en får et trygt og sammenhengende sykkelvegnett.

For tidlig å si at planen har ført til flere syklende

Foreløpig er det for tidlig å si at kommunedelplanen har ført til flere syklende. Dersom det under planarbeidet og i den 2-3 års perioden planen har vært gjeldende hadde vært større fokus på å formidle sykkeltemaet både internt og utad, vil dette muligens kunne ha hatt en direkte effekt på å få flere syklende på vegene. Men både planprosessen og oppfølgningen av planen har vært forbeholdt en relativt liten administrativ gruppe på ulike offentlige

77

nivåer. For alle andre fremstår planen nøytral og lite fremtredende i en hektisk hverdag hvor det er mange hensyn som skal tas. Fokuset til administrasjonen i kommunen bør nå være å få lagt kommunedelplanen inn i kartinnsynsverktøyet som brukes av

arealplanleggere og byggesaksbehandlere slik at alle vet om den og kan begynne å ta hensyn til planen i sin saksbehandling. Videre bør kommunen også få ut informasjon om planen og temaet sykling til befolkningen, gjerne i samarbeid med Statens vegvesen. Nå har kommunen selv økt fokuset ved nylig å utnevne en person til å være kommunens offisielle sykkelkoordinator. Dette er nok et grep som vil gjøre at sykkelfokuset generelt kommer til å øke i kommunen.

Sikrer areal til fremtidige sykkeltiltak

En av de største fordelene med kommunedelplan for sykkel er at en får holdt av areal til sykkelformål langs transportkorridorene. Dette vil gjøre det lettere og mindre kostbart å etablere fremtidige sykkeltiltak. En får også sikret at riktig sykkelløsning blir bygd. Det er en dreining i tanken når nye samferdselsprosjekter skal planlegges at det i større grad tenkes på at folk også skal sykle langs traseen. For arbeidssyklister inn mot sentrum vil det bety mye for syklingen om tiltaket er en gang- og sykkelveg hvor en må tilpasse farten for at det ikke skal oppstå konflikter med gående, eller om det blir bygd lengre strekninger med rene sykkeltiltak som sykkelfelt/sykkelveg hvor også de myke trafikantgruppene er adskilt. Dette støttes av internasjonal forskning (Parkin, Ryley et al. 2007).

Nyttig verktøy for systematisk planlegging

Kommunedelplanen er et verktøy for å få etablert et sammenhengende og trygt sykkelvegnett. For at kommunedelplanen skal ha en langsiktig effekt med å øke sykkelandelen er en avhengig at den brukes aktivt i en systematisk og overordnet arealplanlegging. Kjennskap og forståelse for planen er viktig, slik at det unngås mest mulig dispensasjoner fra planen. Politikerne må få et eierforhold til planen, og dette kan gjøres i prosessene med å rullere og revidere planen. Videre er det viktig at de offentlige organene står sammen om planen og samarbeider om oppfølgningen av den.

78

Etablere infrastruktur og sykkelkultur

Mange av intervjupersonene har stor tro på at dersom bare infrastrukturen er på plass, så begynner folk å sykle. Intervjupersonene har et poeng med at syklister genererer flere syklister, og når bilister sitter i kø og ser folk de kjenner sykle forbi så tenker de «kan hun, så kan jeg». En intervjuperson henviser til erfaringer de har gjort i Kristiansand. Det at infrastrukturen er en viktig faktor for å øke sykkelandelen støttes opp av vitenskapelig forskning på området (Buehler and Pucher 2012). Men i henhold til teorien er det også en del andre barrierer for å begynne å sykle, blant annet frykt og det å se dum ut (Horten 2007). Her kommer det inn det som i litteraturen kalles for sykkelkultur. Kommunen må jobbe aktivt med å få en god sykkelkultur slik at mange av disse barrierene kan bli mindre.

Kommunedelplan for sykkel er et planverktøy for arealplanlegging og tilrettelegging for sykkelinfrastruktur. Det er viktig at kommunen ikke lener seg tilbake og tenker at nå har de en kommunedelplan for sykkel, og dersom alle tiltakene er etablert, så vil det nasjonale sykkelmålet automatisk nås. Det må jobbes parallelt og på tvers av avdelinger og etater med flere tiltak enn kun infrastruktur for innarbeide en god sykkelkultur. Et godt grep vil være å lage en handlingsdel hvor disse andre tiltakene er listet opp med ansvar, tidsperiode og kostnad. Det å utarbeide en handlingsdel i tilknytning til en kommunedelplan som skal rulleres årlig er hjemlet i loven. Handlingsdelen skal utarbeides samtidig og være, i tillegg til den langsiktige arealdelen, en del av kommunedelplanen. Det vil da også være lettere å involvere ulike sektorer inn i planprosessen siden det vil være tiltak som også vil påvirke dem direkte, f.eks. barnetråkk i samarbeid med skolene. Ved rullering får en også på en naturlig måte årlig involvert administrasjonen og politikerne ved å sette temaet sykling på dagsorden.

Er Elsykler løsningen?

Et annet viktig poeng kan være at for dem som ikke sykler av hensyn til at de blir svette og ikke orker /for mye styr å dusje på jobben, så kan kanskje elsykkel være en løsning? På elsykkel kan alle sykle opp bakker uten å bli svett og tidsmessig går syklingen dobbelt så raskt. Det er også mulig å slå av motoren på veg hjem dersom en ønsker mer trening og helseeffekter av syklingen. I tråd med funn i internasjonal forskning, bl.a. Gojanovic, Welker et al. (2011), fremhever flere av intervjupersonene elsykler og deres fordeler, og de har en tro på at flere vil begynne å sykle når elsykler blir mer kjent.

79