E2.1 Økt utsortering av plastavfall og brukte tekstiler til materialgjenvinning E3.1 CCS på avfallsforbrenning hos Returkraft
Restutslipp etter tiltak
Effekt av tiltak for avfallsforbrenning
Vi har analysert to tiltak som kan redusere utslippene fra avfallsforbrenning: Økt utsortering og gjenbruk av plast og tekstiler (E2.1), og karbonfangst og lagring (CCS, tiltak E3.1). De første gir i praksis ingen effekt på mengde forbrent avfall i Kristiansand, ettersom Returkraft da øker inntak av næringsavfall for å opprettholde varmeleveranse og kapasitetsutnyttelse. Utslippsfaktoren (utslipp per tonn forbrent avfall) går likevel ned med ca. 7 prosent, fordi andelen plast og syntetiske tekstiler går ned, og disse materialene har høyere innhold av fossilt karbon enn andre avfallstyper.
Reduksjonen i mengde avfall er på bare 4 prosent. Det ekstra inntaket av næringsavfall for å kompensere for dette, gjør at andelen næringsavfall øker litt i forhold til husholdningsavfall, men ikke betydelig.
I prinsippet kunne man pålagt Returkraft å ikke ta inn ekstra næringsavfall for å kompensere for redusert mengde husholdningsavfall, men det aktuelle næringsavfallet ville da sannsynligvis bli forbrent ved et annet anlegg, og samlede utslipp til atmosfæren ville ikke gå ned. I tillegg ville det kunne føre til økte utslipp hvis Agder Energi måtte bruke ekstra brennstoff for å opprettholde fjernvarmeleveransen, eller i «beste» fall bruk av ekstra elektrisitet, som både ville være unødvendig kostbart og potensielt kunne øke utslipp fra kraftproduksjon andre steder i Europa.
Hvis karbonfangst innføres, går utslippet av CO2 ned med 87 prosent i forhold til referansebanen i 2030, basert på en vurdering av karbonfangst i Bergen gjennomført i forbindelse med
Klimakur 2030. CH4 og N2O fanges ikke, og utslippene går derfor bare ned med 83 prosent målt i CO2-ekvivalenter.
CCS og regnskapsføring av CO2-utslipp
Bare omtrent 47 prosent av karbonet i avfallet er fossilt, ifølge antakelser brukt av Returkraft i tallene de rapporterer til Miljødirektoratet. Det betyr at 53 prosent av CO2 som slippes ut og tilsvarende av det som eventuelt fanges ved karbonfangst, kommer fra biogent karbon som er tatt ut av atmosfæren av planter som ble brukt i materialene som senere er blitt til avfall levert til
Returkraft.
Hvis dette karbondioksidet fanges og lagres permanent i et geologisk lager, vil det i prinsippet være et negativt utslipp som netto fjerner CO2 fra atmosfæren. Etter nåværende metodikk kan dette negative utslippet ikke tas med i Miljødirektoratets klimagassregnskap og er derfor ikke tatt med som del av utslippsreduksjonene i denne rapporten, men vi kan regne ut hvor mye det ville utgjøre.
De fossile CO2-utslipene fra Returkraft i 2019 var på 64 650 tonn. Av dette ville 87 prosent bli fanget gjennom karbonfangst, men medregnet biogent CO2 blir dette 119 790 tonn. Dette tilsvarer 185 prosent av de fossile utslippene, som betyr et netto negativt utslipp på 55 140 tonn CO2. Tabell 27: Utslipp fra utslippskilden Avfallsforbrenning
Utslippskilde År / scenario Utslipp,
middelverdi Prosent endring Nedre
grense Øvre grense Avfallsforbrenning 2015, Statistikk 70 904
Avfallsforbrenning 2019, Statistikk 69 311 -2 %
Avfallsforbrenning 2030, Referansebane 60 714 -14 % 46 450 95 957 Avfallsforbrenning 2030, Elektrifisering 60 714 0 % 46 450 95 957 Avfallsforbrenning 2030, Klimaplan 56 641 -7 % 43 334 89 519 Avfallsforbrenning 2030, Klimakur 10 870 -82 % 8 316 17 180 Avfallsforbrenning 2030, Radikale tiltak 10 870 -82 % 8 316 17 180
6.4.4 Fjernvarme unntatt avfallsforbrenning
Utslippene fra fjernvarme unntatt avfallsforbrenning reduseres med 63 prosent i referansebanen (se Tabell 28). Dette kommer fra en kraftig reduksjon av bruken av fossil gass og olje fra 2015 til 2016.
Fjernvarmen er nå basert på varme fra avfallsforbrenning, i tillegg til en betydelig mengde
biomasse, og kun små mengder fossil gass. Utslippene er på bare knapt 500 tonn CO2-ekvivalenter, og forblir konstante i referansebanen fra 2021 til 2030.
Tiltakspakkene inneholder ingen tiltak for fjernvarme unntatt avfallsforbrenning, og utslippene er derfor uendret i forhold til referansebanen.
Tabell 28: Utslipp fra utslippskilden Fjernvarme unntatt avfallsforbrenning. «Nedre» grense for
usikkerhetsintervallet har her høyere utslipp enn middelverdien og øvre grense, fordi mengde forbrent avfall er lavere i den nedre grensen for usikkerhetsintervallet. Dette krever at det forbrennes mer av andre brensler, som fører til litt høyere utslipp. Den gjennomsnittlige utslippsfaktoren for energivarene som forbrennes i fjernvarme unntatt avfallsforbrenning i Kristiansand, er lavere enn utslippsfaktoren for forbrent avfall, slik at samlede utslipp for Energiforsyning totalt blir lavere i nedre grense enn for middelverdien.
Utslippskilde År / scenario Utslipp,
middelverdi Prosent endring Nedre
grense Øvre grense Fjernvarme unntatt
avfallsforbrenning 2015, Statistikk 1 326
Fjernvarme unntatt
avfallsforbrenning 2019, Statistikk 495 -63 %
Fjernvarme unntatt
avfallsforbrenning 2030, Referansebane 497 -63 % 837 0
Fjernvarme unntatt
avfallsforbrenning 2030, Elektrifisering 497 0 % 837 0
Fjernvarme unntatt
avfallsforbrenning 2030, Klimaplan 497 0 % 837 0
Fjernvarme unntatt
avfallsforbrenning 2030, Klimakur 497 0 % 837 0
Fjernvarme unntatt
avfallsforbrenning 2030, Radikale tiltak 497 0 % 837 0
6.5 Annen mobil forbrenning
6.5.1 Samlet utvikling i referansebanen for annen mobil forbrenning
Sektoren Annen mobil forbrenning er satt sammen av utslippskildene Snøscootere og Dieseldrevne motorredskaper (i praksis bruk av avgiftsfri diesel i næringer utenfor industri/bergverk og
energi/vannforsyning). Sektoren er fullstendig dominert av Dieseldrevne motorredskaper, og tidsutviklingen i referansebanen avgjøres derfor av tidsutviklingen i den utslippskilden.
Tabell 29: Utslipp i sektoren Annen mobil forbrenning. Prosentvis endring i statistikk for 2019 og referansebanen for 2030 er angitt i forhold til utslipp i 2015. Endringer i tiltakspakkene er angitt i forhold til referansebanen i 2030.
Sektor År / scenario Utslipp,
middelverdi Prosent endring Nedre
grense Øvre grense Annen mobil
forbrenning 2015, Statistikk 54 410
Annen mobil forbrenning 2019, Statistikk 69 524 28 %
Annen mobil forbrenning 2030, Referansebane 73 158 34 % 45 344 104 085 Annen mobil forbrenning 2030, Elektrifisering 73 158 0 % 45 344 104 085 Annen mobil forbrenning 2030, Klimaplan 59 116 -19 % 35 464 85 478 Annen mobil forbrenning 2030, Klimakur 47 348 -35 % 28 426 68 437 Annen mobil forbrenning 2030, Radikale tiltak 667 -99 % 273 844
Figur 20: Utslipp i sektoren Annen mobil forbrenning i referansebanen
6.5.2 Dieseldrevne motorredskaper
Utvikling i referansebanen for dieseldrevne motorredskaper
I referansebanen er dieseldrevne motorredskaper delt inn i fire bidrag, vist i figur 21. Fordelingen mellom utslipp er anslått på bakgrunn av en analyse fra SSB brukt i Klimakur 2030 (se nærmere omtale i kapittel 7.5.1). Det er stor usikkerhet både for fordelingen og for totalen for hele
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029
1000 tonn CO2-ekvivalenter