1 INNLEDNING
4.2 Dyrehelse og dyrevelferd
I St.meld. nr 12 (2002-2003) om Dyrehold og dyrevelferd står det blant annet at bakgrunnen for meldingen er: «Interessen for dyr og dyrs velferd har medført et økende antall henvendelser til forvaltningen og til politisk ansvarlige myndigheter. Dette har ført til at dyrevelferd i langt større grad enn tidligere er blitt satt på den politiske dagsorden».
Tabell 4.5 viser utviklingen i antall tilsyn Mattilsynet har hatt med dyrevern perio-den 2004-2008. Det er foretatt åtte ganger så mange tilsyn med dyrevern i 2008 som i 2004. I tillegg foretok Mattilsynet 9 177 tilsyn med dyrehelse i 2008.
14 Med unntak av tabell 4.5 er både tekst, tall og figurer i dette kapitlet er hentet fra Animalia, rapporten ”Kjøttets tilstand”
63 Tabell 4.5 Antall tilsyn med dyrevern og dyrehelse utført av Mattilsynet
År 2004 2005 2006 2007 2008
Ant. tilsyn dyrevern 2 112 5 446 9 626 9 615 16 868 Kilde: Mattilsynets årsrapport 2008
I følge Animalia er norsk husdyrhelse generelt meget god. Spesielt i forhold til al-vorlig smittsomme sykdommer er situasjonen unik i internasjonal sammenheng.
Den siste restriksjonen i enkeltbesetning på grunn av BVD (Bovin virusdiaré) er opphevet. For ringorm hos storfe og smittsom grisehoste står vi foran en tilsvaren-de situasjon tilsvaren-der vi etter nasjonale saneringsprogrammer nå kan erklære oss fri for sykdommene, selv om 2007 var preget av noen tilbakeslag i forhold til disse syk-dommene.
De siste årene har likevel vært preget av et endret trusselbilde i forhold til smitt-somme sykdommer. Det har vært et økt antall salmonellapositive storfebesetninger.
Hos svin og sau er det påvist sykdommer man mente ikke fantes i Norge, som PMWS (postweaning multisystemic wasting syndrome) hos gris og fotråte på sau.
Fotråte ble i 2008 påvist i Norge for første gang siden 1948, og har i noen sauebe-setninger medført alvorlige sykdomsangrep. Per 6. mars 2009 er 482 besauebe-setninger båndlagt på grunn av fotråte. For blåtunge og fugleinfluensa er situasjonen at ten er påvist i enkeltbesetninger, uten at dyra har vist tegn til sykdom, eller at smit-ten ser ut til å være utbredt.
I oktober 2009 ble pandemisk influensa A (H1N1) påvist i norske svinebeset-ninger. Diagnosen ble først stilt i to svinebesetninger i Nord-Trøndelag. Det var per 15. januar 2010 påvist smitte i totalt 86 besetninger på landsbasis. For de positi-ve besetningene ser det ut til at grisene har blitt smittet av mennesker. I mange av besetningene er det ingen symptomer på svineinfluensa, og disse besetningene er ikke pålagt restriksjoner.
Sammenlignet med andre land har Norge har et omfattende system, Anistat, for registrering av smittsomme dyresykdommer. I Norge registreres og bekjempes en rekke smittsomme dyresjukdommer andre land velger å leve med.
Kvaliteten på registeret er avhengig av at Mattilsynet (tidligere Statens dyrehelse-tilsyn) lokalt rapporterer alle sykdomstilfeller og kontaktbesetninger som også båndlegges, og på samme måte rapporterer opphevelsene når grunnlaget for rest-riksjoner er borte. Det har i perioder vært noe etterslep med registrering og utmel-ding av mindre alvorlige smittsomme sykdommer.
Nye båndlagte besetninger inkluderer både primærbesetninger og kontaktbeset-ninger. Tabell 4.6 viser antall båndlagte besetninger på grunn av smittsomme hus-dyrsykdommer i 2008. For mædi har det siden 2002 vært et overvåkningsprogram med blodprøvetaking i besetninger.
64
Tabell 4.6 Antall båndlagte besetninger på grunn av smittsomme husdyrsykdommer 2008
Dyreart Sykdom
Ringorm (soppinfeksjon i huden) 1 15
Storfe Salmonellose 0 2
Når det gjelder produksjonssykdommer har det over flere år vært en markant ned-gang i antall sykdomsforekomster.
Det totale antallet sykdomsbehandlinger per melkeku per år var 0,52 i 2008 (fi-gur 4.1), og har gått ned siden 2005. Siden 1995 har antall sykdomsbehandlinger per melkeku sunket jevnt, en total reduksjon på over 57 %.
0
Antall behandlinger per ku per år
Figur 4.1 Sykdomsbehandlinger på melkeku, totalt antall behandlinger per melkeku per år Kilde: Animalia. Kjøttets tilstand 2009.
65 Figur 4.2 viser solgt mengde av veterinære antibakterielle midler i Norge i perioden 1995-2008. Antall kilo aktivt stoff er redusert med 35 prosent i perioden.
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Kg aktivt stoff
Figur 4.2 Salg av veterinære antibakterielle midler i Norge (antall kg aktivt stoff, beregnet på husdyr, fra legemiddelgrossist til alle apotek)
Kilde: Mattilsynet
Figur 4.3 viser solgt mengde av antibakterielle veterinærpreparater beregnet til flokkbehandling, fordelt på aktive stoffer. Flokkbehandling er behandling av store grupper dyr samtidig, og det gjelder oftest gris og fjørfe som får preparater tilsatt i vannet. Antall kilo antibakterielle veterinærpreparater til flokkbehandling har økt de siste årene. Dette utgjør om lag 10 prosent av totalt forbruk av antibakterielle mid-ler i Norge.
I tillegg til tallene i figur 4.3 ble det brukt 0,3 kg enrofloxacin til flokkbehandling i 2008.
66
Figur 4.3 Salg i kg av antibakterielle veterinærpreparater beregnet til flokkbehandling, fordelt på aktive stoffer
Kilde: Mattilsynet
Tabell 4.7 til tabell 4.10 viser Mattilsynets tall for hvor mange dyr som døde under transport og oppstalling i perioden 2001 til 2007. I 2008 var det (i følge Animalia) så store avvik mellom det antall dyr Mattilsynet oppgir å ha kontrollert og det antall dyr bransjen mener er slaktet, at det ikke lar seg gjøre å føre etterrettelig statistikk på området.
For storfe og gris har det vært små endringer i prosent døde fra 2005 til 2007.
For sau er det i samme periode en nedgang på 0,004 prosentpoeng. Fjørfe har hatt en stigning i prosent døde fra 2002 til 2006, men en nedgang på 0,004 prosentpo-eng til 2007.
Ser vi på døde under transport isolert, har sauer og lam en nedgang på 0,003 prosentpoeng det siste året, fra 130 dyr i 2006 til 92 i 2007. Den prosentvis andelen sau og lam som dør under oppstalling er halvert fra 2006 til 2007. 15
15 Se også kapittel 6.3 Rovdyrskader på beitedyr
67 Tabell 4.7 Antall og prosent døde dyr under transport og oppstalling, storfe
År Totalt antall dyr Antall dyr døde
under transport Antall dyr døde
under oppstalling Prosent
2001 344 562 17 11 0,008
2002 346 697 26 19 0,013
2003 336 953 12 11 0,007
2004 335 816 9 6 0,004
2005 312 368 13 8 0,007
2006 296 837 10 12 0,007
2007 349 247 16 8 0,007
Kilde: Animalia. Kjøttets tilstand 2008.
Tabell 4.8 Antall og prosent døde dyr under transport og oppstalling, sau År Totalt antall dyr
Antall dyr døde under transport
Antall dyr døde
under oppstalling Prosent
2001 1 182 982 172 89 0,022
2002 1 167 706 141 85 0,019
2003 1 235 809 133 101 0,019
2004 1 299 880 130 93 0,017
2005 1 205 817 128 100 0,019
2006 1 206 076 130 183 0,026
2007 1 130 917 92 74 0,015
Kilde: Animalia. Kjøttets tilstand 2008.
Tabell 4.9 Antall og prosent døde dyr under transport og oppstalling, gris År Totalt antall dyr Antall dyr døde
under transport Antall dyr døde
under oppstalling Prosent
2001 1 335 954 292 197 0,037
2002 1 339 865 348 271 0,046
2003 1 345 243 287 222 0,038
2004 1 550 206 298 291 0,038
2005 1 480 049 350 240 0,040
2006 1 369 562 383 251 0,046
2007 1 471 326 336 244 0,039
Kilde: Animalia. Kjøttets tilstand 2008.
68
Tabell 4.10 Antall og prosent døde dyr under transport og oppstalling, fjørfe År Totalt antall dyr
Antall dyr døde under
transport og oppstalling Prosent 2001 39 280 403 59 354 0,151 Kilde: Animalia. Kjøttets tilstand 2008.