• No results found

Drøfting av funn: elev-elev relasjoner

In document Psykisk helse i videregående skole (sider 69-72)

4.2 Relasjoner i skolen

4.2.4 Drøfting av funn: elev-elev relasjoner

Tilgang til fellesskapet

To av lærerne sier at de planlegger hvordan de setter sammen elevene i klasserommet ut fra hvem som kan passe sammen og samarbeide godt. Dette for å inkludere elever med

internaliserte vansker og lidelser i klassemiljøet. Dette er spesielt viktig overfor denne elevgruppen, da elever med psykiske vankser har større risiko for ikke å bli inkludert i elevrelasjoner (Uttdanningsdirektoratet, 24.06.2016 ). Den ene informanten fremhever det at elever skal samarbeide uten at de skal behøve å prestere som viktig for disse elevene. Skolen skal systematisk planlegge og arbeide for at elevene med disse utfordringene skal kunne

60

oppleve trygghet og sosial tilhørighet i følge opplæringsloven §9a-3 (1998). Norges offentlige utredninger nr. 2 påpeker også at det er viktig at skolepersonalet legger til rette for at elevene får tilgang til fellesskapet og gode sosiale og faglige relasjoner. Gjennom dette kan elevene oppleve en større tilhørighet til klassen og skolemiljøet. Ved at lærerne planlegger hvem som skal sitte sammen med hvem kan de være med på å legge forholdene til rette for at relasjoner mellom elever kan utvikles. Dette kan føre til at eleven i større grad opplever trygghet i klasserommet, ved at han/hun får sitte sammen med noen som kan bidra til at han/hun opplever seg sosialt inkludert og føle en tilhørighet i klassen. Kanskje kan denne

trygghetsfølelsen bidra til at eleven i større grad tørr å utfordre sine grenser både faglig og sosialt (Major, et al 2011). I følge Øverland & Bru (2016) er det særlig viktig å legge tilrette for et trygt og forusigbart læringsmiljø for de engstelige elevene. Denne tilpasningen

forutsetter lærere som kjenner hver enkelt elev godt og som har observert hvordan relasjonen mellom de enkelte elevene er. En informant opplever at elever med internaliserte utfordringer kan bli glemt av både lærerer og klassen. Dette er elever som ikke gjør så mye ut av seg med sin tilbaketrukne atferd og som kanskje har et avvisende kroppsspråk og som uttrykker at han/hun ønsker å være i fred. I store videregående skoler, hvor man også går i mange forskjellige klasser er det kanskje mulig å bli usynlig.

Hemmelig oppdrag

To av informantene bruker andre elever for å inkludere elevene i det sosiale miljøet i klassen eller skolen. De gir medelever som de mener passer til dette oppdraget om å ta et ekstra ansvar for å inkludere elever som sliter. I følge Norges offentlige tredninger, nr. 2 har skolen et ansvar for å legge til rette for at alle elever får tilgang til fellesskapet. Vennskap er også viktig for å lære (NOU 2015:2, 2015). Disse lærerene hadde gode erfaringer med å legge til rette for å inkludere elevene i fellesskapet. Men den ene informanten opplevde også

utfordringer med dette. Hun var redd for å markere og stigmatisere en elev og at denne eleven skulle oppdage at han fikk hjelp av læreren til å bli inkludert i klassen. Hun mente at dette ville bli nok en bekreftelese på at dette var noe han ikke fikk til og måtte ha hjelp av læreren.

Dette kan kanskje oppleves som å gå bak ryggen til eleven det gjelder, og det kan muligens få store konsekvenser i forhold til tillit og selvtillit hvis eleven finner ut av det. Men hvis

alternativet er å ikke føle seg inkludert og avvvist av de andre elevene er dette et tiltak som er viktig overfor noen av elevene med internaliserte vansker og lidelser.

61 Fellesskapet i klassen

Noen av informantene sier også at de jobber med det generelle fellesskapet i klassen. Den ene læreren sier at det er mange av elevene som ikke forstår at de må gi noe av seg selv til

fellesskapet. På spesialskolen opplever de at elevene etterhvert får en forståelse for andres utfordringer, der har alle psykiske utfordringer. I følge Norges offentlige utredninger nr. 2 er det nettopp viktig å legge tilrette for at elevene får tilgang til fellesskapet og at det må utvikles en tilhørighet til klassevirksomheten. En lærer sier hun bruker blant annet leker i arbeidet med å styrke fellessakapet i klassen. Det å gjøre hyggelige aktiviteter som ikke har noe med undervisning å gjøre, er viktig for å styrke fellesskapet (NOU 2015:2, 2015. Daamsgaard (2013) fremhever at det å gjøre hyggelige ting sammen som ikke er skolepregede kan gi nye relasjoner mellom elevene. Læreren på spesialskolen var opptatt av en åpenhet rundt det at alle elever har ulike behov og de hadde på denne skolen startet opp et fag der de jobbet med det å akseptere hverandre, samarbeid og samhandling og bygge relasjoner mellom elevene.

Denne lærerene trekker frem viktigheten av at elevene får oppleve “normale relasjoner”, som jeg tolker som gjensidig, god relasjon med medelever. Elever som har internaliserte plager og lidelser kan ha strørre sannsynlighet for å bli utsatt for mobbing og krenkelser (Falck 2010 referert i Lund, 2012 ) og da blir det å oppleve positive relasjoner så viktig. Dette er tema som kanskje kunne vært tatt opp i større grad i den ordinære skolen også, for i større grad jobbe med at å aksptere at man er forskjellig, med forskjellige behov. Det å jobbe med relasjoner mellom elever generelt og jobbe med fellesskapet i klassen er i mindre grad stigmatiserende og det er noe om gjelder alle elevene. Men det kan i tillegg gi elever som sliter med

internaliserte vansker og lidelser en større trygghet i det å kunne utfolde seg og mestre faglig og sosialt i klassen.

Misforståtte elever

En infomant opplever at elever med internaliserte vansker og lidelser kan bli misforstått som sur eller streng eller i liten grad være interressert i å være sammen med andre. I følge Lund (2014) kan slike misforståelser utløse sterke reaskjoner både hos den som prøver å tolke og den som føler seg misforstått. En avvisende holdning overfor andre kan være en måte å takle det sosiale på, basert på erfaringer eleven selv har med for eksempel krenkelser, mobbing og avvisninger. I tillegg opplever en informant at noen av elevene på spesialskolen oppleves å ha utfordringer med sin kommunikasjon med andre, noe hun begrunner med at de kan ha liten

62

begrepsforatåelse fordi de på grunn av at de har vært så tilbaketrukket har brukt språket sitt lite. Det kan tenkes at dette også kan føre til misforståelse mellom elevene.

In document Psykisk helse i videregående skole (sider 69-72)