Distrikt 27/17/18 Mauken/Tromsdalen/Andersdalen/Stormheimen

Dette er formelt sett flere distrikter som drives som en enhet. Sommerdistriktene er Tromsdalen mellom Ramfjorden, Tromsøysundet/Grøtsundet, Ulsfjorden og Breivikeidet, Stormheimen mellom Breivikeidet, Sørfjorden og Lavangsdalen samt Andersdalen mellom Ramfjorden Lavangsdalen og Balsfjorden. Disse tre danner til sammen Stuoránjárga. Mauken didtrikt omfatter både høstbeite og vinterbeite.

Sommerbeitene er meget rike og har større beitekapasitet enn vinterbeitene slik at vinterbeitene er minimumsfaktoren. Høstbeitene benyttes derfor så lenge som mulig.

Figur 50. Inngrepskart fjord/innlandsdistrikter-utsnitt av figur 23.

81 Figur 51. Inngrepskart Stuoránjárga

Inngrepskartet i figur 51 viser at tyngden av inngrepene i Stuoránjárga er kommet langs strandflata og i de større dalførene med hovedferdselsårene. Fra Ramfjorden, mot Tromsøysundet og Tromsdalen er det tilnærmet sammenhengende by eller bebyggelse langt nordover mot Snarby. Distriktet har meget store og gode sommerbeiteområder. Dette har nok bidratt til at distriktet har bufferkapasitet til å tåle inngrep og forstyrrelser som følge av Tromsø bys ekspansjon (Danielsen og Riseth 2009).

Figur 52 A og B viser utsnitt av arealbrukskartet for høst- og vinterbeiter.

82 Det går

fram av kartutsnittene i figur 52 A og 52B at reinen begynner høsten ytterst på Malangshalvøya⁵⁷ og trekker så lengst inn på halvøya i brunstperioden, men så sprer seg ut seinhøstes, videre inn forbi fjordbotnene og helt mot Takelvdalen, forlater Malangshalvøya helt etter jul, og tar i bruk det det innerste vinterbeitet i selve Maukenmassivet først når det blir seinvinter.

57 landsetting med pram på Balsnes

Figur 52A. Distrikt 27 Mauken. Fordeling av høst- og høstvinterbeiter (kilden.nibio.no)

83

Både i distriktsplanen (Mauken/Tromsdal 2018) og i svaret på spørreundersøkelsen kommer det fram at inngrepsproblemene er konsentrert til Mauken distrikt og hovedsakelig til vinterbeitet, se inngrepskartet i figur 53.

Figur 52 B. Distrikt 27 Mauken. Fordeling av vinterbeiter (kilden.nibio.no)

84 Figur 53. Inngrepskart Mauken

Når det gjelder Malangshalvøya er inngrepene på Balsfjordsida i hovedsak konsentrert til strandflata samt de tversgående dalførene, mens store deler av Malangssida er preget av det bebygde jordbrukslandskapet som fortsetter helt inn sør for botnen av Balsfjorden. I selve vinterbeiteområdet er det Forsvarets skytefelt som dominerer. Blåtind mellom fjordbotnene og Taklelvdalen og Mauken mellom Takelvdalen og Målselvdalen. Målselvdalen har omfattende inngrep, og Øverbygd er preget av Forsvarets virksomhet.

Forsvaret

I sitt svar på spørreundersøkelsen angir distriktet Forsvarets virksomhet og rovdyr som de største negative effektene for distriktet. Det er velkjent at distriktet har måttet tåle en langvarig sameksistens med Forsvaret og dets skyte- og øvingsfelter.

85

Utvidelse og sammenbinding av skytefeltene i Mauken og Blåtind har vært omfattende og svært kontroversielle prosjekter, med både demonstrasjoner og rettsprosesser. I 2006 kom man likevel til en minnelig løsning slik at det foreligger avtaler mellom distriktet og Hæren/Forsvarsbygg hvor sistnevnte erverver rettigheter. Det foreligger også en reguleringsplan og en flerbruksplan som etablerer retningslinjer for tiltak, varslings- og informasjonsrutiner og samarbeidsretningslinjer. Distriktet kommenterer forholdet til Forsvaret og skytefeltene slik i distriktsplanen (Mauken 2018):

«Konsekvensen av de etablerte skytefeltene i Mauken og Blåtind er blitt mye større for reindriften enn både domstolene og reineierne hadde forutsett. Det gradvis økende omfanget av Forsvarets

“snikutvidelse” både av personell, mekanisering og hyppigere øvelser medfører til innskrenkning av tilgjengelige beiteareal og ellers hindrer utnyttelse av det. Økt mekanisering fra Forsvarets side har ført til at et større areal blir benyttet enn før. Disse kjøretøyene er mer mobile og valg av ruter sammenfaller ofte med reinens.

Virkningen for reindriften blir et direkte og indirekte tap av beiteland, reinen får mindre beitefred, dårligere utnyttelse av beiter, tråkkskader på både vinter- og sommerhalvåret på laven og ellers i terrenget. På grunn av Forsvaret har distriktet vært nødt til å endre driftsmønster. Merarbeidet har blitt betydelig mer, da man er nødt til å fordele reinen til mer områder enn tidligere. Dette har også ført til betydlig økning av driftsutgiftene.

Reinbeitedistriktet er i den spesielle situasjon at èn har to store skytefelt av betydlig størrelse innenfor vinterbeitedistriktet. Når èn vet hvor viktig det er at reinen får gå uforstyrret på vinterbeite for ikke å forbruke unødvendig energi, er det klart at skadevirkningene pga. forsvarets aktivitet i disse feltene blir svært store, samt at øvelsesaktiviteten i eksterende felter skal økes.

Forsvaret har også framstilt hvordan sambruken med reindriften også etter sammenbindingen kan praktiseres. Det er grundig redegjort hvordan dette skal gjøres, alt etter Forsvarets premisser. Det skyldes ikke minst at reindriftsfaglige vurderinger og kunnskap til reindriften i det aktuelle området

ikke ligger til grunn for de foreslåtte tiltak.

Reindriften opplever at Forsvaret har liten eller ingen forståelse for reindriftens arealbruk. Det har til nå vært vanskelig å samordne bruken av området. Forsvaret er avhengig av minst to måneders planlegging, mens reindriften overhode ikke kan planlegge reinbeiting, men innrette seg etter beiteforholdene til enhver tid. Hittil skjer alt på forsvarets premisser. På grunn av at betydelige arealer blir disponert av forsvaret vinterstid, er reinbeitedistriktet særlig avhengig av at resten av beiteområdene holdes fri for arealinngrep» (Mauken 2018:40-41).

I en etterprøvingsundersøkelse av utvidelse og sammenbinding av skytefeltene kommer det fram at utover det åpenbart vanskelige med å samordne så vidt forskjellige virksomheter som reindrift og skyte- og øvingsfelter, så har de forutgående utredningene undervurdert effektene av Forsvarets aktivitetsøkning siden 2007. Det konkluderes også med at utredningene gikk heller ikke dypt nok i sumeffektene av skytefeltene og Myrefjellutbyggingen (Riseth 2015b).

I forbindelse med denne etterundersøkelsen framhevet distriktets reineiere at reinen har en tendens til å trekke til ulendte områder, hvor det også er mer rovdyr, med økte rovdyrtap som følge, og at dette er blitt et tiltakende problem de siste årene. Med andre ord er det mye som taler for at økningen i Forsvarets aktivitetsnivå sammen med Myrefjellutbyggingen har bidratt til å øke tap av rein til rovdyr (Riseth 2015b).

Rovdyr

Distriktsplanen (Mauken 2018) har en grundig gjennomgang av rovdyrproblematikken. Norsk rovdyrforvaltning er basert på såkalt differensiert forvaltning.

Både gaupe og jervesonen innenfor distriktet er sammenfallende med hverandre.

86

Hele vinterbeiteområdet er A-område⁵⁸ for jerv og gaupe……

Hele vår- og sommerbeiteområdet er B-område⁵⁹ (Mauken 2018:38).

Kongeørn og havørn er ikke omfattet av forvaltningsområdene Distriktet oppgir følgende om tapsnivå:

Distriktet har store kalvetap, 70%, gjennom hele driftsåret. Kalveprosenten (fødte kalver), er på 98%.

Dette indikerer at det er god kondisjon i simleflokken, da fødselsprosenten er så høy. Merket kalv oppgis å være 78%. Dette vil si at kalvetap mellom fødsel (i mai) og merking (i juli) er på 23%. Tap av voksne dyr oppgis å være 15 %. Totale prosentvis tap i distriktet er 40%, og er urovekkende høyt.

Distriktet får erstattet 54% av de omsøkte rovdyrtapene som ble meldt inn i 2015/2016 (Mauken 2018:38)

Distriktsplanen har en gjennomgang av situasjonen for forskjellige rovdyr. Vi stiller først opp en tabell med sentrale opplysninger fra distriktsplanen og sakser videre fra teksten:

Tabell 9. Rovdyrforekomst og tapsnivå i Mauken (Mauken 2018).

Kongeørn Havørn Gaupe Ulv Bjørn Jerv

Forekomst I hele distriktet Sjeldne

streifdyr

[Det er] både stasjonære, hekkende par, ungfugler og andre streiførner. … [S]ærlig under kalvingsperioden er kongeørna en formidabel skadegjører. Ørna dreper mange kalver i løpet av kalvingsperioden, og dette er et stort problem for distriktet. Uten omfattende gjeting og ekstra overvåkning denne perioden, ville tapene blitt enda større. [Det er]nærliggende å anta at en stor del av det tidlige kalve tapet skyldes kongeørn. ..

Gaupe

[Det er]… størst tap på vinterstid når reinen trekker ned i skogsbeltet. ..[Distriktet] ønsker

skadefelling på gaupe på vinterstid .. men [det er] ingen mulighet ….da innenfor prioritert område for gaupe. …. … forskning viser at gaupas hovedføde, i Nord-Norge er rein. .

. Jerv

…[De] indre deler av vinterbeitet,…[er] prioritert område for jerv. Jervestammen vokste … sterkt på 2000 – tallet, og har holdt seg på et høyt nivå de siste årene. Det er årlig svært store skader etter jerv. Jerven tar i større grad reinkalver enn voksen rein, men utover høsten og vinteren så tar jerven også voksne rein. [Det er] regelmessige ynglinger av jerv i hele distriktet.

Vinterbeite er A-område for jerv, mens vår og sommerbeite er B-område. Distriktet anmoder om større uttak av jerv på sommerbeitet» (Mauken 2018:38-39).

58A-områder: Viktig område/ynglingsområde for å nå bestandsmålsettingene for rovvilt. Virkemidler er tyngre forebyggende tiltak og kvotejakt på gaupe.

59B-område: Beitedyra har prioritet. Virkemidler er lisensfelling, kvotejakt, skadefelling og eventuelt hiuttak av jerv.

87

I sitt svar på spørreundersøkelsen angir distriktet at økte rovdyrtap har ført til at man blir fortrengt bort fra de beste beiteområdene og det fører til at “produksjonen er langt fra optimal.” Som vi skal se av figur 54, er dette utsagnet ingen overdrivelse.

Figur 54. Mauken/Tromsdal. Reintall, slaktetall og tapstall 1996-2017 (Reindriftsforvaltningen 1997-2014, Landbruksdirektoratet 2015-2018).

Selv om reintallet er doblet på tjue år, er tapstallene to- til tredoblet siden 2000-tallet. Slaktetallene hart gått nedover det siste tiåret. På det beste har distriktet slaktet omlag 25 prosent, mens slakteprosenten de siste årne har variert mellom 16 og helt ned i 10 prosent.⁶⁰ Forholdet mellom tapstall og slaktetall ser ut til å forverre seg over tid og dette er meget foruroligende.

Hyttebygging

Distriktet påpeker ellers i sitt svar at hyttebygging har sumeffekter. Spredt hyttebygging er også et problem. Hyttene burde vært planlagt bedre og samlet i egne områder. Distriktsplanen har en gjennomgang av en rekke planer om hyttebygging i høst- og vinterbeiteområdet som vil være problematiske for reindrifta og etterlyser bruk av plan- og bygningslovens, bl. a. gjennom etablering av hensynssoner for å sikre reindriftas arealbruk.

Vi er kjent med at i forbindelse med utbygging av Målselv fjellandsby ble det inngått en avtale med kommunen om å begrense utbygging av hytter i andre deler enn fjellandsbyens område vest i Maukenmassivet. Avtalen har så langt vi vet ikke blitt fulgt opp i de siste år og gjelder heller ikke nærliggende områder i Balsfjord kommune (Riseth og Tømmervik 2017).

Vi kommer tilbake til hyttebyggingsproblematikken i neste kapittel.

Klima

I svaret på spørreundersøkelsen omtaler distriktet mulige klimaeffekter bl.a. slik: «Det kan virke som at det er flere regnværsperioder enn det pleide før om årene.” I en utredning om klimautfordringer og arealforvaltning for reindrifta ble to av seniorene i Mauken reinbeitedistrikt intervjuet. De understreker det samme som sitat og anser at vintrene gjennom de siste tiårene er blitt stadig mer milde og usikre, noe også samsvarer med resultatene fra klimaforskningen (Vikhamar-Schuler m.fl.

2016). Konsekvensen er at distriktet er blitt stadig mer avhengig av tilleggsforing om vinteren, men

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Mauken/Tromsdal

Slakteantall Tapsantall Reintall

88

reineierne har også observert når det er hardt og mye snø, så har reinen lært seg å gnage kvistlav og henglav av trærne. Dette kompenserer i noen grad for negative klimaeffekter på vinterbeitet (Riseth og Tømmervik 2017). I distriktsplanen (Mauken 2018) opplyses det også at man deler seg opp i mindre vintersiidaer, noe som er positivt i forhold til kontroll og oppdagelse av rovdyrskader.

Klimarapporten (Riseth og Tømmervik 2017) trekker fram at mens klimaendringene har ført til mer og dypere snø i de høyere fjellstrøk i indre deler av Troms, ser snødybden samtidig ser ut til å minke på kysten. Framtidige klimaprognosene tilsier det trolig blir mer regn vinterstid på kysten (Vikhamar-Schuler m.fl. 2016), dvs. vi må regne med at det blir mindre snø både på Malangshalvøya og på ytre eller lavereliggende deler av Stuoranjárga. Det kan tilsi at kystnære områder på sikt kan bli mer aktuelle som vinterbeiteområder. Man har allerede fått utvidet beitetida på Malangshalvøya (Ø.

Ballari, pers. med.) og distriktsplanen (Mauken 2018) bekrefter at bruken av denne som vinterbeite er økende.

Reinbeitekommisjonen (2001) har anført at Mauken kanskje er det reinbeitedistriktet i landet som har vært mest utsatt for inngrep. Så langt har nok distriktet klart seg brukbart på grunn av fleksibilitet, bl.a. på grunn av gode barmarksbeiter, men som det framgår er de alvorligste utfordringene knyttet til vinterbeitene; Forsvaret, rovdyr, hyttebygging og andre inngrep, og nå også klimaendringer. Dette skaper omfattende kumulative effekter. Noe av klimaeffektene synes å kunne kompenseres med endringer i beitebruk, men det er likevel helt klart at tålegrensen for inngrep i dette distriktet for lengst er overskredet. Selv om det nok sitter langt inne politisk, synes reduksjon av rovdyrstammene å være det tiltaket som på en effektiv måte kan lette trykket på dette distriktet og igjen får produksjonen opp på et akseptabelt nivå.

In document Inngrepskartlegging for reindrifta i Troms fylke (23/2018) (sider 80-88)