Resultatene fra Foreldrepengeundersøkelsen 2021 bekrefter at foreldene følger de lovfestede kvotene i sitt uttak av foreldrepenger etter at tredelingen av for-eldrepengeperioden ble innført. I praksis vil tredeling av foreldrepermisjonen si at mødre tar 2/3 av
foreldre-Tabell 5. Hvor mange uker synes mødre og fedre at mødre- og fedrekvoten bør være?
Fedre Mødre
Hvor mange uker synes DU fedrekvoten skal være? N=1786
Hvor mange uker synes DU mødrekvoten skal være? N=1779
Hvor mange uker synes DU fedrekvoten skal være? N= 2863
Hvor mange uker synes DU mødrekvoten skal være? N=2859
Gjennomsnitt 15 29 11 33
Median 15 26 10 37
Standardavvik 10 13 9 14
Andel som oppgir 0 uker 8 4 13 3
Kilde: NAV Foreldrepengeundersøkelsen 2021
pengeperioden og fedre tar 1/3. I tillegg tar mødre mest ulønnet permisjon.
Foreldrepengeundersøkelsen 2021 viser at foreldrene er økonomisk bevisst og at den kraftige økningen i andelen som velger full sats i 49 uker skyldes at forel-drene velger den satsen som gir mest utbetalt, det vil si 80 prosent sats i 59 uker. Både foreldre som velger full og redusert sats tar imidlertid ulønnet permisjon i forlengelse av foreldrepengeperioden.
Svarene i Foreldrepengeundersøkelsen 2021 indikerer at det har vært en kraftig økning i bruk av ulønnet permisjon sammenlignet med undersøkelsene 2008 og til 2017. I 2008 oppga 1 av 5 mødre at de tok uløn-net permisjon, mens i 2021 gjaldt dette halvparten av mødrene. Majoriteten av foreldrene valgte redusert sats i 2008- undersøkelsen, mens majoriteten av forel-drene valgte full sats i 2021. Dette vil si at ulønnet permisjon i form av å velge redusert sats har blitt sta-dig mindre vanlig. Denne dreiningen vil gi større behov for ulønnet permisjon for dem som ikke får bar-nehageplass i direkte forlengelse av foreldrepengepe-rioden, siden majoriteten nå velger en permisjons-lengde som er 10 uker kortere enn det majoriteten gjorde i 2008. Økningen i ulønnet permisjon er imid-lertid større enn at det kun kan tilskrives økningen i bruk av full sats. Og det er flere forklaringer på økt bruk av ulønnet permisjon. Fedrekvoten har økt fra 6 uker til 15 uker i perioden, men likevel var svaralter-nativet «mor tar ulønnet permisjon som erstatning for ikke benyttet fedrekvote» det som færrest valgte i 2021-undersøkelsen. Flest valgte at de ønsket at bar-net skulle være hjemme lengre og at mor tok ulønbar-net permisjon for å amme barnet. Det er vanskelig å vur-dere hvor stor betydning innføringen av tredelingen har hatt å si for den kraftige økningen i ulønnet permi-sjon blant mødre. Fedre har også hatt en økning i ulønnet permisjon fra undersøkelsene i 2008 og 2017.
Foreldre som er i ulønnet permisjon mister i perioden noen arbeidstakerrettigheter, blant annet sykepenge-rettigheter dersom den ulønnede permisjonen ikke opp-fyller kravene i arbeidsmiljøloven om at den ulønnede permisjonen blant annet må tas i direkte forlengelse av foreldrepengeperioden. Dersom den av foreldrene som er i ulønnet permisjon får en skade eller sykdom som
fører til langvarig sykefravær utover den planlagte peri-oden med ulønnet permisjon, kan dette bety økonomisk tap. I tillegg vil lengre avbrudd fra yrkesaktivitet kunne hemme lønnsvekst, kompetanseutvikling og pensjons-opptjening. Trenden med å velge 100 prosent dekning for å kombinere med ulønnet permisjon eller ta en len-gre periode med ulønnet permisjon uavhengig av dek-ningsgrad kan derfor ha en viss risiko knyttet til seg.
Det er stor kjønnsmessig skjevhet i hvem som tar ulønnet permisjon. Nesten halvparten av mødrene som deltok i Foreldrepengeundersøkelsen tok ulønnet permisjon i forlengelse av foreldrepengeperioden. 11 prosent av fedrene tok ulønnet permisjon. Det er altså hovedsakelig mødre som tar ulønnet permisjon. Det var også høyest andel mødre som tok ulønnet permi-sjon i typiske kvinneyrker og -næringer.
Ved å se på den totale tiden mødre og fedre er borte fra arbeid når de får barn, det vil si og også inkludere den ulønnede permisjonen, kommer det frem at mødre og fedre deler permisjonen med barnet mer skjevt enn for-delingen av den betalte permisjonen kan gi inntrykk av.
I en likestillingskontekst trekker bruken av ulønnet per-misjon i motsatt retning av det den økte fedrekvoten og tredelingen gjør. Dersom kvinner i større grad tar net permisjon og dermed vier seg i større grad til uløn-net omsorgsarbeid enn menn vil dette bryte med mål-settingen i familie- og likestillingspolitikken.
Når nesten halvparten av alle mødre tar ut ulønnet per-misjon i forlengelse av foreldreperioden, kan dette også bety at det er andre faktorer enn selve foreldrepenge-ordningen som fører til dette. For det første kan det være et verdivalg å være hjemme lengre enn det staten betaler for. Som årsak til at de tok ut ulønnet permisjon var det flest mødre som svarte at de ønsket at barnet skulle være lengre hjemme, og kun én prosent av mødrene svarte at de valgte full sats for å være kortest tid borte fra jobb. Økningen i ulønnet permisjon kan for det andre være et velstandsvalg, det vil si at foreldrene har råd til at en av dem tar ulønnet permisjon og at de da velger det som passer dem og barnet best.
Arbeidsgivers forventninger til hvor lenge en far kontra en mor skal være borte fra jobb i forbindelse med at de får barn, kan også ha betydning for uttaket av ulønnet
Sykepenger https://lovdata.no/dokument/NL/
lov/1997–02–28–19/KAPITTEL_5–4#%C2%A78–1 NAV (2022) Rekordlavt antall kontantstøttemottakere https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/
familie-statistikk/nyheter/rekordlavt-antall- kontantstottemottakere
NOU 2008: 6. Kjønn og lønn— Fakta, analyser og virke midler for likelønn. Oslo: Barne- og familiedepar-tementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/
nou-2008–6/id501 088/?ch=1
NOU 2017: 6. Offentlig støtte til barnefamiliene.
Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. https://
www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017–6/
id2 540 981/
OECD (2021): OECD Employment Outlook 2021.
Navigating the COVID-19 Crisis and Recovery.
https://doi.org/10.1787/5a700c4b-en https://www.
oecd-ilibrary.org/employment/oecd-employment- outlook_19 991 266.
Prop. 64 L (2011–2012). Proposisjon til Stortinget (for-slag til lovvedtak). Endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden). Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet https://www.regjeringen.no/
contentassets/7de8b5fdf7504e08a1f992f5094a8e19/no/
pdfs/prp201 120 120 064 000dddpdfs.pdf
Schou, Line (2017) «Fedrekvoten – Uttak og holdnin-ger». Arbeid og Velferd, 3/2017, s. 81–95. Oslo:
Arbeids- og Velferdsdirektoratet
Statistisk sentralbyrå (2021a) Arbeidskraftundersø-kelsen 2021. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/
sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen Statistisk sentralbyrå (2021b). Barnehager. https://www.
ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager Stortingsmelding nr. 35 (1994–95) Velferdsmeldingen.
Oslo: Sosial- og helsedepartementet
Stortingsmelding nr. 70 (1991 – 92) Likestillingspolitikk for 1990-åra. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet permisjon. Foreldrepengeundersøkelsen 2021 viser at
uttaket av ulønnet permisjon blant både mødre og fedre er høyest på typiske kvinnearbeidsplasser. At også menn på kvinnedominerte arbeidsplasser tar mer uløn-net permisjon tyder på at arbeidsplassen spiller en rolle.
Det kan være at uttak av både lønnet og ulønnet er mer normalisert og legitimt på typiske kvinnearbeidsplasser og dette bidrar til å påvirke permisjonsatferden også til fedrene som jobber der. Samtidig så kan det være trekk ved menn som jobber ved kvinnedominerte arbeids-plasser som gjør at de i større grad velger å ta ulønnet permisjon når de får barn.
Referanser
Andresen, Martin Eckhoff og Nix, Emily (2019): What causes the child penalty? Evidence from same sex couples and policy reforms, Discussion Papers, No.
902, Statistics Norway, Research Department, Oslo Cools, Sara, Jon H. Fiva og Lars J. Kirkebøen (2015)
«Causal Effects of Paternity Leave on Children and Parents.» Scandinavian Journal of Economics 117 (3): 801–828.
Grambo, Anne-Cathrine og Myklebø, Sigrid (2009).
Moderne familier – tradisjonelle valg, en studie av mors og fars uttak av foreldrepermisjon. NAV-rapport nr. 2/2009. Oslo: Arbeids- og Velferdsdirektoratet Hasane, Sana (2020). «Færre i jobb med økt engangs-stønad?». Arbeid og velferd, 3/2020, s. 27–44. Oslo:
Arbeids- og Velferdsdirektoratet
Lovdata (2022a) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 12.
Rett til permisjon. https://lovdata.no/dokument/NL/
lov/2005–06–17–62/KAPITTEL_13#%C2%A712–5 Lovdata (2022b) Lov om folketrygd (folketrygdlo-ven). Del V. Ytelser knyttet til livsløp og familiesitu-asjon. Kapittel 14. Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997–
02–28–19/kap14#kap14
Lovdata (2022c) Lov om folketrygd (folketrygdlo-ven) Del IV. Ytelser ved sykdom m.m. Kapittel 8.
TRYKK: 07 Media AS ISSN: 1504-6729