3 Valutaeksponering i Forsvaret
3.3 Valutaeksponering i investeringskostnadene
3.3.2 Direkte eksponering på programnivå
2 4 6 8 10 12
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mrd. 2016-kroner
NOK Utenlandsk valuta
Figur 3.8 Totale investeringskostnader i årene 2008–2015 fordelt på NOK og utenlandsk valuta.
I figur 3.8 har vi fordelt de totale investeringskostnadene på NOK og utenlandsk valuta. Vi ser at det er en del variasjon i løpet av perioden i både totale kostnader og valutaandel. Valutaandelen svinger fra i underkant av 40 prosent i 2011 til nesten 80 prosent i 2015. I 2011 ble det utbetalt 2,8 mrd.
kroner i utenlandsk valuta, mens beløpet var 7,7 mrd. kroner i 2015. Dette skyldes både at det er ulike type prosjekter som har utbetalinger de forskjellige årene, og at valutakursene er ulike fra år til år. For eksempel så vi i figur 3.3 at de fleste store valutaene hadde lave relative kurser i 2011 i forhold til andre år i perioden. Det er med på å trekke ned de utenlandske kostnadene relativt til de andre årene.
Når vi fordeler investeringskostnadene på de ulike valutaene som vist i figur 3.9 ser vi at det er noe forskjell mellom eksponeringen for drift og investeringer. Mens EUR utgjorde den største andelen for driftskostnadene er det USD som utgjør mest av investeringskostnadene. Vi ser også at de utenlandske kostnadene har økt betydelig i årene 2014 og 2015 i forhold til årene tidligere, og det er spesielt USD og SEK som har økt vesentlig. Etter 2012 har det vært lave utbetalinger i GBP i forhold til tidligere. I avsnitt 3.3.2 kommer vi inn på hva disse endringene skyldes.
3.3.2 Direkte eksponering på programnivå
Investeringsprosjektene i Forsvaret deles inn i åtte ulike programområder avhengig av hva slags type prosjekt det er. For hvert bilag blir det registrert både hvilket kapittel og hvilkenWork Breakdown
1 2 3 4 5 6 7 8 9
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mrd. 2016-kroner
USD EUR GBP SEK Andre
Figur 3.9 Totale investeringskostnader i utenlandsk valuta i årene 2008–2015 fordelt på valuta.
Structure(WBS) det er ført på. I løpet av analyseperioden er det litt varierende om det er kapittelfeltet eller WBS-feltet som forteller hvilket prosjekt det gjelder. Vi benytter derfor begge variablene til å identifisere hvilket prosjekt bilaget tilhører. Det er fremdeles en del kostnader som ikke kan knyttes direkte til prosjekter da de er ført på en WBS som ikke kan identifiseres som et eget prosjekt.
I de videre analysene gjennomgår vi valutaeksponeringen for hvert investeringsområde.9Figur 3.10 til figur 3.25 viser totale investeringer for hvert investeringsområde fordelt på NOK og utenlandsk valuta i tillegg til hvordan de utenlandske kostnadene er fordelt på ulike valutaer.
9Figurer og tabeller for prosjekter tilknyttet spesialstyrkene er ikke inkludert av graderingshensyn. For de øvrige programområdene viser vi kun resultater på totalnivå, ikke prosjektnivå. Vi har imidlertid også resultater for hvert enkelt prosjekt, men disse resultatene kan ikke inkluderes i en ugradert rapport.
3.3.2.1 Land
200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mill. 2016-kroner
Totalt NOK Totalt utenlandsk valuta
Figur 3.10 Totale investeringer for landområdet i perioden 2008–2015. Investeringene er fordelt på NOK og utenlandsk valuta. Totalt er 62 prosent anskaffet i utenlandsk valuta.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
USD EUR SEK GBP Andre
Figur 3.11 Fordeling av utenlandsk valuta i perioden 2008–2015.
Landområdet utgjør totalt 15 prosent av totale investeringer i perioden, og av disse er 62 prosent anskaffet i utenlandsk valuta. Det er spesielt i årene 2012 til 2015 at investeringene har vært høye, og det er SEK som har utgjort den største andelen av de utenlandske kostnadene. Det er hovedsakelig prosjektetNye kampvogner til hærensom trekker opp investeringskostnadene disse årene. Av dette prosjektet er 85 prosent hittil utbetalt i SEK.
3.3.2.2 Logistikk
200 400 600 800 1 000 1 200 1 400
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mill. 2016-kroner
Totalt NOK Totalt utenlandsk valuta
Figur 3.12 Totale investeringer for logistikkområdet i perioden 2008–2015. Investeringene er fordelt på NOK og utenlandsk valuta. Totalt er 40 prosent anskaffet i utenlandsk valuta.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
USD EUR SEK GBP Andre
Figur 3.13 Fordeling av utenlandsk valuta i perioden 2008–2015.
Investeringer i logistikkmateriell utgjør en noe mindre andel av de totale investeringene, 12 prosent i analyseperioden. Av disse er 38 prosent utbetalt i utenlandsk valuta, altså en noe lavere andel enn for landområdet. Vi ser også at det er mer variasjon i hva slags valuta som blir utbetalt, både USD, EUR og GBP har relativt store andeler. Her er det spesielt prosjektetLogistikk og støttefartøysom trekker opp investeringskostnadene. I dette prosjektet er 99 prosent utbetalt i USD. Dette prosjektet har hatt store utbetalinger i årene 2013–2015, og vi ser at det er også disse årene andelen utenlandsk valuta har vært høyest.
3.3.2.3 Luft
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mill. 2016-kroner
Totalt NOK Totalt utenlandsk valuta
Figur 3.14 Totale investeringer for luftområdet i perioden 2008–2015. Investeringene er fordelt på NOK og utenlandsk valuta. Totalt er 41 prosent anskaffet i utenlandsk valuta.
0 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
USD EUR SEK GBP Andre
Figur 3.15 Fordeling av utenlandsk valuta i perioden 2008–2015.
Luftområdet har hatt reduserte investeringsutgifter i perioden 2008–2015. Totalt i perioden utgjør investeringer i luftmateriell 14 prosent av totale investeringer. Det er spesielt prosjektet Nye transportflysom har hatt høye utbetalinger i årene 2008–2012. I dette prosjektet er 97 prosent utbetalt i USD. Andre store prosjekter innenfor luftområdet gjelder blant annet oppdatering av P-3 Orion10og F-16-prosjekter som alle har høye valutaandeler, mens NASAMS har svært lave valutaandeler. Tilsammen i perioden er 41 prosent11av anskaffelsene utbetalt i utenlandsk valuta.
10P-3 Orion er et maritimt overvåkningsfly.
11Denne andelen øker til 77 prosent dersom vi korrigerer for FMS-bilag. Ettersom vi ikke vet hvilke bilag vi skal
3.3.2.4 Sjø
500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mill. 2016-kroner
Totalt NOK Totalt utenlandsk valuta
Figur 3.16 Totale investeringer for sjøområdet i perioden 2008–2015. Investeringene er fordelt på NOK og utenlandsk valuta. Totalt er 42 prosent anskaffet i utenlandsk valuta.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
USD EUR SEK GBP Andre
Figur 3.17 Fordeling av utenlandsk valuta i perioden 2008–2015.
Også innenfor sjøområdet har utbetalingene til investeringer vært synkende i løpet av perioden. Totalt utgjør investeringer i sjømateriell 22 prosent av totale investeringer i perioden. ProsjekteneNSM anskaffelse, Nye fregatterogSkjold-klasse MTBhadde alle høye utbetalinger tidlig i perioden. Av disse er det først og fremst fregattene som har hatt en høy valutaandel, 73 prosent, som hovedsakelig gjelder EUR og USD. De siste årene har spesielt prosjektetHelikopter til fregatt og kystvakttrukket opp kostnadene, og i dette prosjektet er 86 prosent utbetalt i EUR hittil. Totalt utgjør utenlandsk valuta 42 prosent av utbetalingene, og EUR utgjør den største valutaen.
motkorrigere kan vi ikke gjøre en slik korreksjon.
3.3.2.5 Informasjonsinfrastruktur (INI)
200 400 600 800 1 000 1 200 1 400
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mill. 2016-kroner
Totalt NOK Totalt utenlandsk valuta
Figur 3.18 Totale investeringer for INI-området i perioden 2008–2015. Investeringene er fordelt på NOK og utenlandsk valuta. Totalt er 3 prosent anskaffet i utenlandsk valuta.
-40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
USD EUR SEK GBP Andre
Figur 3.19 Fordeling av utenlandsk valuta i perioden 2008–2015.
INI-området utgjør 9 prosent av totale investeringer. I motsetning til de foregående områdene har INI-prosjektene gjennomgående svært lave andeler utenlandsk valuta, kun 3 prosent. Dette området illustrerer usikkerheten i analysen med at vi kun får oversikt over den direkte eksponeringen. Selv om leverandørene er norske vil de sannsynligvis selv være eksponert for valuta. Hvordan det vil påvirke Forsvarets valutaeksponering vil avhenge av kontrakten som er inngått. Fordi valutautbetalingene er så små får små variasjoner store utslag, som vi ser i figur 3.19. Den negative USD-andelen i 2014 skyldes en negativ ompostering for et prosjekt utbetalt i USD, mens den store andelen tilAndrei 2011 og 2012 gjelder utbetalinger i CAD og DKK. Ingen av disse beløpene er særlig store.
3.3.2.6 LOS
50 100 150 200 250 300 350 400
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mill. 2016-kroner
Totalt NOK Totalt utenlandsk valuta
Figur 3.20 Totale investeringer for LOS-området i perioden 2008–2015. Investeringene er fordelt på NOK og utenlandsk valuta. Totalt er 1 prosent anskaffet i utenlandsk valuta.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
USD EUR SEK GBP Andre
Figur 3.21 Fordeling av utenlandsk valuta i perioden 2008–2015.
LOS-området er et lite investeringsområde, og utgjør kun 2 prosent av totale investeringskostnader.
Også her er det få prosjekter som er eksponert for utenlandsk valuta, og totalt er 99 prosent utbetalt i norske kroner.
3.3.2.7 Kampfly
500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 4 500
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mill. 2016-kroner
Totalt NOK Totalt utenlandsk valuta
Figur 3.22 Totale investeringer for kampflyområdet i perioden 2008–2015. Investeringene er fordelt på NOK og utenlandsk valuta. Totalt er 70 prosent anskaffet i utenlandsk valuta.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
USD EUR SEK GBP Andre
Figur 3.23 Fordeling av utenlandsk valuta i perioden 2008–2015.
Investeringene til kampflyprosjekter har økt for hvert år i løpet av perioden, og utgjør 15 prosent av totale investeringer. Totalt 70 prosent av disse er anskaffet i utenlandsk valuta. Dette avviker noe fra funnene i Røtvold (2016) hvor det er forventet at 80 prosent vil anskaffes i USD fremover. Årsaken til avviket er at de historiske kostnadene har en relativt høy andel utbetalinger i NOK i forhold til det vi vil se fremover. Disse kostnadene er spesielt tilknyttet nasjonal våpenutvikling. Det er spesielt prosjektP7602 – F-35-programmet – anskaffelsesom har hatt høye utbetalinger i USD i perioden.
Dette prosjektet er sterkt valutaeksponert, og hittil er 97 prosent av utbetalingene gjort i USD.
3.3.2.8 Uidentifiserte kostnader
-2 000 -1 500 -1 000 -500 500 1 000 1 500 2 000
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Mill. 2016-kroner
Totalt NOK Totalt utenlandsk valuta
Figur 3.24 Totale investeringer for de ikke identifiserte prosjektene i perioden 2008–2015. Investerin-gene er fordelt på NOK og utenlandsk valuta.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
USD EUR SEK GBP Andre
Figur 3.25 Fordeling av utenlandsk valuta i perioden 2008–2015.
Kostnader som ikke kan identifiseres på prosjekter gjelder omposteringsbilag og utgjør 2 prosent av totale investeringskostnader i perioden. Bilagene gjelder hovedsakeligForeign Military Sales (FMS) som blir ompostert til et investeringsprosjekt etter at utbetalingen er utført som forklart i avsnitt 2.3.1.
FMS-bilaget føres først på et WBS-element som ikke er tilknyttet et prosjekt. Deretter omposteres bilaget til riktig prosjekt, og reduseres på det første WBS-elementet. Omposteringen gjøres i NOK, og selve valutautbetalingen registreres derfor ikke på prosjektet. Det gjelder spesielt prosjekter innenfor programområde Luft. Disse bilagene påvirker ikke den totale valutaeksponeringen til Forsvaret, men fører til at fordelingen mellom programområdene blir noe skjev.