4.4.1 Kildekritikk
Det er forskjeller i elevenes forståelse av kildekritikk og hva det innebærer:
43
At du ikke skal tro på alt du leser på nett for eksempel (G6) Ja, at man ikke tror på alt man ser og hører (B5)
Være kritiske til det vi leser (M3) Ja, hva vil det si da? (Å3)
Ehm (.) å være skeptisk og om det er riktig eller feil (.) også at førstehåndskilde er best (M3)
Hva er det da? (Å3)
Det som han har erfart selv også andrehånds er liksom det man hørt fra en som var der også fortsetter det sånn da (M3)
Gøril og Britt vektlegger det å tro på det du leser. Mons vektlegger skepsis og begreper som førstehåndskilde og andrehåndskilde. Samtidig peker han på om informasjonen er
«riktig» og «feil» som en del av kildekritikken.
4.4.2 Fake news
Alle elevene har hørt om fake news før og det er særlig i sammenheng med Donald Trump og USA:
Hørt om det med Trump og USA og sånn da (F2) Donald Trump snakker jo mye om fake news (C5)
Det er litt vanskelig å tro på hva som er (.) eller det er litt vanskelig å se hva som er falske nyheter og hva som er ekte nyheter (L3)
Jeg mener at fake news er ofte det det at noen prøver å få deg til å tro noe (.) så lager de falske nyheter, for at det skal gi dem en fordel (.) sånn at de som gjør det har faktisk en baktanke (M3)
Nei, jeg tenker nå hvis det er noe du ser på NRK eller VG så burde det som står der være riktig så burde egentlig ikke trenge å dobbeltsjekke det, men jeg gjør det iblant fordi det er ganske viktig at (.) hvis du på en måte kommer på skolen og sier noe som er helt feil også er det nettavisa som har gått ut og sagt, da blir det på en måte litt dumt (R4) Han tenker litt sånn at alt det han sier det er riktig og alt det andre mener som ikke er det samme som han, det er tull og at du bare skal høre på han liksom (I6)
Elevene har en tendens til å forbinde fake news med USA og Donald Trump. Samtlige av gruppene har fortellinger om Donald Trump og hans handlinger. Særlig gruppe 3 har flere refleksjoner om hvorfor man vil lage fake news. De fremhever at man har en baktanke og at det er for å manipulere folk. De andre gruppene virker ikke å være like bevisst på dette. Robert i gruppe 4 forteller hvordan han prøver å være bevisst på at man må undersøke om det er sannhet i de norske nyhetene også. Sånn sett skiller han seg ut blant elevene.
Nei, jeg tenker egentlig aldri over det på en måte selv om jeg sikkert burde liksom (.) burde sikkert tenke «er det her troverdig?» og sånne type ting, men jeg tenker ikke alltid over det (P4)
Ja, ehm (.) når dere ser nyheter på sosiale medier, mistenker dere noen gang at det er fake news?
(Å5)
44 Jeg tenker egentlig aldri på det (D5)
Jeg gjør det noen ganger kanskje (C5) Jeg stoler som regel på det jeg ser (A5)
4.4.3 Elevenes strategier i møte med fake news
Elevene reagerer forskjellig når de ser noe de mistenker kan være fake news. Noen velger å ignorere det eller bla forbi, mens andre vil undersøke nærmere:
Gruppe 1:
Ja, samma når folk går over til andre lag så ser du liksom (.) Fordi mange folk har liksom saker med Ronaldo og sånn (.) også er det Man-Uniteddrakt, City, Barcelona, mange forskjellige (E1)
Ja, at de har på seg andre drakter? (Å1)
Ja, også kan det hende jeg går inn og ser etter om det er ekte og for å sjekke (E1) Gruppe 3:
Det er litt vanskelig å tro på hva som er (.) eller det er litt vanskelig å se hva som er falske nyheter og hva som er ekte nyheter (L3)
Ja, hvordan kan man finne ut av det da? (Å3)
Da er det kanskje lurt å gå på andre nettsider og sjekke om det står det samme der (L3) Ja (.) var det noen som gjorde det på den første oppgaven på arket da? (Å3)
Alle: 3: Nei Gruppe 7:
Sjekker dere noen gang opp det når dere synes det er mistenkelig? (Å7) Jeg bare blar forbi jeg (L7)
Jeg sjekker det alltid, sånn i tilfelle det skal være sant (K7)
Du vil jo vite om det er sant (.) tenk hvis hele verden har kollapsa og jeg ikke vet det (N7)
4.4.4 Reklame og cookies på nett
De fleste elevene forteller at de har fått reklame på ting de har sett på andre steder på nettet. Likevel forstår ikke de fleste av de helt hvordan dette fungerer, selv om flere snakker om lagring av informasjon:
Ja når jeg har vært på Facebook (.) hadde vært og søkt på fotballsko (.) så kom det bare opp reklame på fotballsko (A1)
Jeg tror de lagrer informasjon (.) De lagrer liksom (.) de overvåker ganske mye (A1) At internett på en måte verner personlige eiendeler eller informasjonen om deg (.) for det står sånn der aksepter cookies eller gå inn på sånne innstillinger for personvern (K7) Soltoppen har lært en del om dette gjennom arbeid med kildekritikk i samfunnsfag:
45
Vi lærte om at det er sånne cookies eller en sånn sirkel på en måte. Sånn at når du søker opp ting så vil den finne igjen ting og tang som du synes er morsomt på en måte (P4) Helga fra Moltebu skilte seg ut i denne sammenheng og var den eneste av elevene fra Moltebu og Fjellvåg som kunne forklare hva målrettet reklame innebar, siden hun hadde lært om dette hjemmefra:
Det er på grunn av sånne cookies og sånn (.) hvis du godtar det så får de lov til å sende informasjonen din videre eller den informasjonen som du søker på da, videre sånn at de vet hva slags reklame du burde få (H6)
Hvor har du lært om cookies og sånn? (Å6)
Nei, familien min er litt sånn overbeskyttende på sånne ting (H6)
Noen elever opplever det som litt rart at informasjon blir lagret om deg og synes dette er noe man burde lære mer om på skolen:
Jeg synes egentlig det er et veldig viktig tema også som vi burde vite mer om (B5) Målrettet reklame er dermed noe flere av elevene opplever og tenker over. Likevel virker de fleste usikre på hvordan dette fungerer. Dette er noe som interesserer flere av
elevene og de synes det er et viktig tema som de vil lære mer om. Ut fra min studie virker flere av elevene å ha en forståelse av at reklame handler om å få de til å kjøpe ting. Samtidig beskriver flere av elevene at de som reklamerer, spesielt i forbindelse med YouTube, gjør det for å tjene penger. Elevene tenderer til å nevne reklame i forbindelse med hva som kan skremme de på nett. Dette er særlig humanitære organisasjoner sine reklamer med fattige og utsultede barn. Dette forklarer Mons slik:
Også er det mange som (.) det er veldig mange ting som vi som bor i Norge da, vi har det så bra (.) og da blir vi skjerma for mange ting som egentlig skjer ute i verden (.) så kan vi bli litt sjokka når vi ser eller leser internasjonale saker da, fordi at (.) det visste vi ikke noe om, vi trodde noe helt annet, det var mye verre enn vi trodde så da blir det liksom (.) *the beautiful lie and the painful truth (M4)
46
47
5 Drøfting
I dette kapitlet vil jeg drøfte mine funn i lys av mitt teoretiske rammeverk. Først vil jeg klargjøre min modell for kildekritiske metoder fra teorikapitlet som et utgangspunkt for drøftingen. Deretter vil forskningsspørsmålene utgjøre den overordnede strukturen for den videre drøftingen:
• Hva kjennetegner ungdomsskoleelevers digitale kildekritiske strategier på internett?
• Hvordan opplever elevene skolens digitale kildekritiske opplæring?
• Hvordan reflekterer elevene kildekritisk som digitale medborgere?
Gjennom drøfting av disse forskningsspørsmålene søker jeg å belyse problemstillingen:
• Ungdomsskoleelevers digitale kildekritiske strategier