Vår målsetning med dette forskningsprosjektet er å få mer kunnskap og innsikt i hvordan elever oppfatter vurdering i kroppsøvingsfaget. Vi har lest mye litteratur på området, og det som forundrer oss, er at det som oftest er lærerne som er spurt i forskningsprosjekt og elevene ser ut til å være litt ”glemt”. Vi ønsket i dette prosjektet å få innsikt i hvilken kunnskap eleven har om vurderingskriterier, læreplan i kroppsøvingsfaget, kunnskapsløftet, og oppfattelsen av vurdering, da vi er av den oppfatning at veldig mange av elevene har lite eller ingen kunnskap om hvordan de blir vurdert.
Vi ønsker i prosjektet å gjennomføre kvalitativt intervju ved bruk av intervjuguide, et semistrukturert dybdeintervju, hvor den gode samtalen er sentral for å få eleven i tale.
Intervjuet vil bli transkribert og det skrevne, sammen med lydopptakene, vil til sammen
utgjøre materialet som vi skal analysere i forskningsprosjektet. Forskningsintervjuet innebærer en kultivering av samtaleferdigheter, ferdigheter som de fleste av oss allerede besitter i kraft av vår evne til å stille spørsmål (Kvale, S. & Brinkmann, S, s.21, 2009). Vi vil i intervjusituasjonen vektlegge og skape en trygg ramme og være spørre- lytte –orientert (Kvale & Brinkmann, 2009). Målet ved bruk av intervju er å få kunnskap fra eleven om hvordan han/hun oppfatter kroppsøvingstimen på godt og vondt. Målet er å skape refleksjon, som kan hjelpe oss med å fortolke den informasjonen vi får gjennom intervjuet. Bruk av intervju er en aktiv kunnskapsproduksjonsprosess. Intervjueren og den intervjuede skaper kunnskapen sammen (Kvale & Brinkmann, 2009). Vi opplevde elevene som reflekterte, og de hadde stor vilje til å samtale om forskningsspørsmålene. De var ikke reserverte, men
opplevdes som veldig interesserte i å få frem deres historie. De var åpne og veldig ærlige, det vil fremkomme i del fire hvor vi presenterer funnene.
Formålet med det kvalitative forskningsintervjuet er å forstå elevenes perspektiv på vurdering i kroppsøvingsfaget og med det få en bedre forståelse om deres kunnskap om bruk av ulike vurderingsformer i faget kroppsøving (Kvale & Brinkmann, 2009). Det kvalitative
forskningsintervjuet søker å forstå verden sett fra intervjuobjektet sin oppfatning av det
forskningsspørsmålet vi skal forske på. For at vi skal kunne lykkes med dette, innebærer det at våre samtaleferdigheter er gode og at vi klarer å skape en god ramme når forskningssamtalen skal utføres. Det finnes mange ulike former for samtale. Den hverdagslige praten kan veksle mellom å være småprat eller utveksling av nyheter, diskusjoner eller samtale av en mer formell form til utveksling av dype, personlige tanker og følelser. Vårt forskningsintervju er en profesjonell samtale. Det er et intervju der det bygges kunnskap i interaksjon mellom intervjueren og intervjuobjektet. Denne samtalen eller intervjuet er en utveksling av kunnskap og synspunkter hvor begge parter samtaler om et tema som opptar både intervjuer og
informant (Kvale & Brinkmann, 2009).
Bruk av kvalitativ metode for datainnsamling når forskningsspørsmål skal besvares har blitt mer akseptert og benyttet innenfor samfunnsvitenskapen. En av de viktigste målsetningene med bruk av kvalitativ metode som tilnærming, er å oppnå en forståelse av sosiale fenomener.
Fortolkning har derfor stor betydning i kvalitativ forskning
Metodiske utfordringer ved kvalitativ forskningsmetode er knyttet til hvordan vi som forskere analyserer og fortolker vårt innsamlede datamateriell (Thagaard, T, 2009).
”Forskningsresultatenes troverdighet og overførbarhet er avhengig av at grunnlaget som kunnskapen hviler på, gjøres eksplisitt. Det innebærer å gjøre rede for
fremgangsmåter under datainnsamlingen, opplegg for analyse og hvordan resultatene tolkes,” s 11 (Thaggard, 2009).
Vi vil senere i metodedelen beskrive hvordan vi analyserer vår datainnsamling og hvilke metoder vi bruker før, under og etter intervjuene. Silvermann (2006:43) skriver ”en styrke ved kvalitative tilnærminger er at vi kan studere fenomener som det er vanskelig å få tilgang til ved andre metoder” s, 12 (Thagaard, 2009). I vårt forskningsprosjekt har vi valgt å intervjue elever for å høre deres oppfatning av vurdering i kroppsøvingsfaget. Dette valgte vi med bakgrunn i at vi fant lite litteratur/ forskning hvor elever var spurt, og ut i fra egen praksis i videregående skole i samtale med kollegaer ønsket vi å forske på dette.
Bruk av kvalitativ forskning som metode på praksis innebærer et nært samarbeid mellom forsker og informanter (Postholm. M.B & Moen.T, 2009). I litteraturen vektlegges det at bruken av kvalitativ metode vil gi nærhet og forståelse til andre menneskers oppfatning av virkeligheten (Jacobsen.D.I, 2011 ). Det var viktig for oss i dette prosjektet å få frem elevens stemme, og ikke skape for stor avstand til informantene. Derfor valgte vi kvalitativ metode.
Vi har innledningsvis begrunnet dette, og ved semistrukturet intervju vil vi kunne gripe fatt i den informasjonen vi får av elevene for å skape ny kunnskap.
Et særtrekk ved kvalitativ forskning, er at forskeren kommer nærmere informantene. Man oppnår en kontakt og man vil forholde seg mer subjektiv og innfølende til informantens opplevelse. Dette innebærer at man blant annet vil kunne oppnå en dybdeforståelse av de aktuelle fenomenene, for eksempel informantenes bestemte opplevelser i gitt situasjon og setting. Utfordringen til en kvalitativ forsker er å skape et godt samarbeid med informantene.
Det stilles store krav til kommunikasjonsferdighetene til forskeren. Videre bør man være åpen for nye temaer eller vinklinger på tema som det forskers på, for å kunne skape ny forståelse, det vi kaller den hermeneutiske spiralen. Man forsker, får ny kunnskap og bygger vider på kunnskapen for å skape nye spørsmål. Styrken i et forskningsprosjekt som bruker kvalitativ tilnærming, er at man kan oppnå en forståelse av sosiale fenomener hvor fortolkning har en særlig stor betydning. Metodiske utfordringer i kvalitativ forskning er knyttet til forskerens
analysering og fortolkninger som gjøres av de sosiale fenomenene som skal studeres (Thagaard, 2009).
Det deles inn i 4.kategorier i kvalitativ forskning: bruk av observasjon, intervju, analyse av foreliggende tekster og visuelle uttrykksformer, samt analyse av audio og videoopptak (Thagaard, 2009). Vi har valgt intervju som vår tilnærming til vårt forskningsspørsmål. En god kvalitativ forskningsmetode skal både ha god troverdighet og pålitelighet. Ved bruk av intervju som metode vil de sosiale relasjonene mellom individene og intervjuer er en vesentlig rolle for utviklingen av samtalen. Dette ser vi helt opp i videregående skole hvor det i senere år er forsket mye på årsaker og sammenhenger mellom skolegang, tidligere erfaringer, oppvekstmiljø og mestring av skolehverdagen. Forskerens verdier, holdninger, erfaringer og perspektiv på læring, vil farge de tolkningene man gjør når datamateriell skal jobbes med.
Vi ser helt klart at våre antagelser og forskerspørsmål som vi har laget på bakgrunn av våre egne erfaringer, kunnskaper, holdninger til reformer og bekymring om at elever i mange situasjoner ikke kjenner til når de blir vurdert, vil farge oss når ny kunnskap oppstår gjennom intervjuene. Derfor vil bruken av kvalitativ og kvantiativ metode i empirisk forskning, i en kombinasjon, det vi også kaller en triangulering, være ønskelig for å kunne utnytte deres særpreg og fordeler best mulig (Lund & Haugen, 2006). Vi har valgt kun bruk av kvalitativt forskningsintervju i vårt prosjekt, da bruk av både en kvalitativ og kvantiativ metode vil bli for omfattende innenfor prosjektets rammer.