Det første Facebook-innlegget

22. desember 2017, dagen etter at Trond Giske hadde stilt til intervju på Dagsrevyen, valgte han å uttale seg videre om varslene mot ham. Dette var det første av i alt tre Facebook-innlegg Giske la ut. I perioden var Giske sykemeldt og ovenfor media og offentligheten generelt kommuniserte Giske kun over Facebook.

4.2.2 Hva var situasjonen

Etter at Giske dagen før hadde stilt opp på et intervju og for første gang beklaget egen

oppførsel, valgte Giske å ta til Facebook. De konkrete endringene i Giskes situasjon er tredelt:

det er Giskes ønske om å fremme sin versjon av saken, Giskes uttakelse av sykemelding som følge av situasjonen, og Giskes behov for å adressere de vedvarende medietrykket – selv etter at Giske hadde beklaget. Dette føre til at Giske skrev den første uttalelsen på Facebook.

I intervjuet utdypet Giske at han var lei seg for at andre hadde reagerte på hans oppførsel og tok innover seg det som var kommet fram. Giske svarte på de spørsmål som ble stilt og forklarte situasjonen ut fra dette. For Giske sitt vedkommende utviklet situasjonen og forsvaret seg videre etter dette. Ettersom at det var under et døgn etter at han stilte til intervju, hadde situasjonen utviklet seg mindre enn i forkant av intervjuet.

I de neste delkapitlene blir det sett på hva det påtrengende problem er, hva det retoriske publikumet er og hva som er de retoriske vilkårene i den nye situasjonen, og hvordan Bitzers elementer har endret seg.

Det påtrengende problem

53 For Giske, som alt hadde beklaget, var det påtrengende problemet at omdømmet fremdeles var under press. Giske ble fremdeles anklaget for seksuell trakassering. Videre hadde ikke media sluttet å skrive om saken, og Giskes eget intervju på Dagsrevyen hadde ikke ført til noen umiddelbar endring i egen situasjon. Vi ser her at apologien dagen før ikke hadde hatt ønsket effekt. Om den hadde det burde det ikke vært nødvendig for Giske å gjenta og redegjøre for beklagelsen. Giske hadde derfor fremdeles et behov for å adressere problemet for å kunne gripe situasjonen slik Bitzer påpeker at er nødvendig.

Til tross for flere andre utfordringer med situasjonen til Giske som burde vært adressert, hadde nye varsler rettet mot Giske gjort at det påtrengende problemet ikke hadde endret seg fra før intervjuet. Disse varslene kom i tillegg til de varslene Giske alt var konfrontert med av Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng, og som han hadde beklaget for dagen før. I tillegg til medieoppslag om varsler, verserte det rykter om varsler i sosiale medier.

Når Giske ikke hadde fått endret situasjonen med intervjuet dagen før og nye varsler ble presentert i sosiale og redaksjonelle medier, måtte Giske gi en respons på dette fremfor å uttale seg i en bedret situasjon.

Som følge av dette var status for Giske da han skrev det første innlegget, at han var nødt til å svare på det påtrengende problem. Det at han fremdeles var under angrep for å ha oppført seg på en krenkende og plagsom måte, til tross for å ha beklaget. I tillegg ble det fremdeles trykt saker i media om nye varsler.

I innlegget benytter Giske også muligheten til å adressere medietrykket og at han må få komme med sin versjon. For Giske er det tydelig viktig at hans egen versjon kommer frem, og at ryktene og varslene ikke er korrekte etter Giskes mening. Selv om dette var viktige aspekt for Giske å belyse, er de ikke avgjørende for å endre det påtrengende problemet.

Dersom Giske faktisk hadde kommet med sin versjon, eller kun beklaget og ble sykemeldt av hensyn til familien, kunne dette rent retorisk vært med på bedre den retoriske situasjonen.

Dette passer med Bitzers (1966, s. 7) syn på et påtrengende problem som retorisk, et påtrengende problem er retorisk når den positive forbedringen er mulig, og krever retorisk diskurs for å skape eller støtte oppunder den forbedrede situasjonen.

I situasjonen som Giske sto i, med et påtrengende problem som ikke var endret, er det nærliggende å anta at varslerne er et sentralt og retorisk publikum når Giske skriver sitt første Facebook-innlegg.

Det retoriske publikum

54 Det retoriske publikummet er som tidligere nevnt det publikummet som kan lette på eller endre situasjonen til Giske. Når Giske skriver på Facebook, kan dette potensielt nå veldig mange, særlig dersom redaksjonelle nyhetsmedier plukker opp innlegget. Ettersom at han valgte å ta til sin offisielle Facebook-side, er egne tilhengere og støttespillere en av disse gruppene som Giske kan nå ut til. Mediene, varslerne, medlemmer i Arbeiderpartiet og andre politiske grupperinger er andre som innlegget har potensialet til å nå.

Av disse er det bare en gruppe som kan bedre Giskes omdømme i offentlighetens syn, og det er varslerne. Dette er en gruppe som det ikke er gitt at Giske ville nådd ut til med sitt valg av medium for uttalelsen. Som med det påtrengende problemet, er heller ikke det

retoriske publikumet endret siden før Giske stilte på Dagsrevyen for å bli intervjuet. For Giske vil det å ikke være tydelig nok i adresseringen til de han bør beklage til, være noe som

forverrer situasjonen fremfor å bedre den.

Giske startet også innlegget sitt med å poengtere at han har beklaget og at det gjør vondt å høre historiene som kommer fram.

Retoriske vilkår

Med utgangspunkt i de retoriske vilkårene (de tekniske) som kunne vises til i intervjuet som Giske deltok i på Dagsrevyen, har flere av rammene blitt endret. Ved å benytte seg av sosiale medier fikk Giske andre muligheter og begrensninger. Mulighetene og begrensingene som Giske nå måtte forholde seg til i sosiale medier ble presentert i teorikapittelet om sosiale medier som retorisk vilkår.

Ved å ta til Facebook kunne Trond Giske forme sin neste uttalelse i fred uten at media eller andre kunne stille spørsmål ved den før alt var publisert. Av ikke-fagtekniske vilkår var sykemeldingen Giske hadde mottatt en endring i situasjonen, og som Giske ikke kunne styre.

Ikke fordi Giske ikke kunne si nei til sykemeldingen, eller be om en sykemelding, men fordi sykemeldingen setter en begrensing på hvor Giske kan uttale seg. Å stille til intervju når man er sykemeldt kan gi et feil inntrykk når presset fra media er utgangspunktet for

sykemeldingen. Et annet aspekt, av ikke-fagtekniske vilkår, var andre sine handlinger i sosiale medier og tradisjonelle medier. Det ble blant annet fremmer flere anklager, som Giske mente at var falske.

Som i intervjuet spiller Giske på følelsene til publikum. Patos er et av de fagtekniske vilkårene som Giske bruker mest. Som en konsekvens av situasjonen, hadde Giskes etos blitt svekket. Å forsøke å vise at man er lei seg og ønsker tilgivelse er Giskes alternativ når det å bruke eget etos ville vært en begrensning.

55 Når Giske byttet fra intervju på fjernsyn til Facebook-innlegg, gjorde dette om på de tekniske mulighetene og begrensingene som satt rammene for Giske. Sosiale medier som retorisk vilkår har andre forutsetninger og krav enn et intervju. En av disse mulighetene er at Giske kunne fremme sitt motangrep mot flere av anklagene, og formulere dette uten kritiske spørsmål før uttalelsen var gitt i sin helhet. Når Giske uttalte seg på Facebook, kunne han fremdeles spille på publikums følelser og fremstå angrende og sympatisk. Like fullt gir Facebook noen andre begrensinger og muligheter enn intervju på nasjonalt fjernsyn. For det første vil ikke publikum kunne følge med på kroppsspråket ditt, journalister vil ikke kunne stille spørsmål underveis, og Giske kunne i større grad tenke nøye gjennom hva som ble skrevet framfor å risikere å si noe i affekt. Alt dette fremstår som muligheter innenfor de rammene som det fysiske vilkåret gir. Samtidig vil det være en begrensing for Giske at folk vil kunne anklage ham for å gjemme seg unna, og heller skrive sin versjon i fred uten forstyrrelser fra journalister. Det kan antas at Giske slik sett måtte ta høyde for dette som en begrensning på hva han kunne skrive uten å komme i konflikt med å fremme beklagelsen som en del av forsvaret sitt.

De kulturelle og psykologiske vilkårene som Giske måtte forholde seg til i det første innlegget på Facebook kan i stor grad sees i sammenheng med det fysiske vilkåret om å bruke Facebook som medium. Et viktig aspekt som ikke ble nevnt i det foregående avsnittet er at ved å bruke sin offisielle Facebook-side til å uttale seg, så vil Giske i større grad nå ut til et publikum som er mer vennlig innstilt overfor Giske, enn publikumet som følger med på landsdekkende fjernsyn. Selv om media vil dekke innlegg på sosiale medier og

meningsmotstandere kan kommentere på innlegget, så vil et flertall av de som får opp innlegget i teorien være mer vennlig innstilt overfor det Giskes uttaler. Den andelen av publikum som kommenterte og reagerte på innlegget vil i større grad utgjøre den delen av publikum som deler Giskes verdier og overbevisning, og som potensielt støtter ham på tross av det han er anklaget for. For Giske, som ønsker å endre situasjonen, er disse mulighetene som de psykologiske og kulturelle mulighetene tilbyr via sosiale medier en mulighet til å få sympati og en imøtekommende holdning av mennesker som støtter Giske. De kulturelle og psykologiske vilkårene er riktig nok knyttet til varslerne som retorisk publikum, men effekten av å ha støtte kan dytte varslerne i en retning hvor tilgivelse er en mulighet.

Passende respons

Tatt i betraktning at Trond Giske alt hadde beklaget for de varslene som var behandlet og allerede var sykemeldt, ville en passende respons være en uttalelse som fokuserte på akkurat

56 dette. Giske burde gjenta sin unnskyldning overfor varslerne som alt hadde fått sakene sine behandlet. Den videre respons burde være at han er sykemeldt av hensyn til familien, og at hans fremtidige rolle i Arbeiderpartiet er opp til partiledelsen på sentralstyremøtet å avgjøre.

Dette hadde trolig gitt Giske ro og vist at han tok ansvar innenfor egne rammer. Vi skal nå se på hvilken respons Giske faktisk gav.