8. MASSEDEPONIER
8.6 DEPONIMULIGHETER
De fleste nærliggende kommuner mangler egnede deponier og det er la deponier under planlegging.
Det er derfor viktig at NSB når prosjektet konkretiseres og fremdrift avklares forbereder egnede deponier gjennom kontakt med de enkelte kommuner eller eventuelt på fylkesnivå.
Konsekvenser ved deponier
Avhengig av hvilket alternativ som blir valgt, vil det kunne bli betydelig massetransport ut fra anlegget og frem til deponi. Denne transporten vil føre til både støy og støvproblemer for omgivelsene. Det kan derfor være hensiktsmessig å legge masseuttak fra tunnelen i nær tilknytning til de større transportårene for å unngå de miljømessige problemene på lokalveinettet. Tunnelpåhugg, tverrslag m.m. er omtalt i forbindelse med de enkelte alternativene.
I forbindelse med utfylling av deponiene vil det kunne være fare for miljømessige problemer for omgivelsene til deponiet. Det gjelder i første rekke støy, støv og avgasser forbundet med tømming av masser og planering på deponiet.
Det kan også være fare for avrenning av finstofftil eventuelle vassdrag.
Disse forholdene er ikke spesifikt vurdert for de aktuelle deponiene i denne omgang.
Geografisk område
Geografisk utstrekning antas å være innenfor et område som består av kommunene Asker, Bærum, Oslo, Skedsmo, Rælingen, Lørenskog, Nesodden, Oppegård og Ski. I tillegg kan det være muligheter for deponi av masser i fjordbassenget eller lengre ut i fjorden.
I følgende oversikt har vi sett på mulighetene for deponi i de forskjellige kommunene. Vi har tatt for oss kommuner som ligger innenfor det vi har betraktet som akseptabel transportavstand.
Asker kommune
I forbindelse med anlegg av ny dobbeltsporet jernbane mellom Sandvika stasjon og Asker stasjon har Asker kommune utarbeidet en rapport om mulige massedeponier. Denne rapporten omhandler 13 mulige deponier med fyllingsvolum på tilsammen ca. 1,3 mill m3.
Dette volumet er noe mer enn anslått behov på ca. 900000 m3 for det nye dobbeltsporet på strekningen Sandvika -Asker.
Rapporten er ikke ferdigbehandlet i kommunen og berørte grunneiere er ikke varslet. Den er derfor unntatt offentlighet og nøyaktig plassering av deponiene kan derfor ikke vises.
o: 128012802200lfase21slut_doklslut4-f2.doc 25.03.95 Teknisk/økonomisk utredning
Side 150 Berdal Strømme Det foreligger i tillegg en søknad fra en privatperson om å etablere et deponi for inntil 4-5 mill m3
fyllmasse. Denne søknaden er til behandling i de offentlige instanser. Deponiet ligger vest i Asker på grensen inn mot Lier kommune.
• Avstanden til dette deponiet fra Gamlebyen er ca. 25 km.
• Transporten vil gå i hovedsak langs E18.
• Nåværende bruk er ikke kjent.
• Miljømessige ulemper er foreløpig ikke avklart.
Bærum kommune
Bærum kommune har flere mulige deponier, men de fleste er små og vil være ferdigfylt før tunnel gjennom Gamlebyen blir satt igang.
Bjørum deponi har en kapasitet på i størrelsesorden 100 000 m3. Stedet skal videre benyttes til sortering og deponi av bygningsavfall.
Bråtan deponi har tidligere vært vurdert til å kunne ta imot i størrelsesorden 2 mill. m3 masse. Området benyttes i dag til landbruksformål, og forutsettes tilbakeført til landbruk. Det foreligger ingen
planavklaring.
• Avstand ca. 28 km.
• Transport langs El8 og El6 og kommunal vei.
• . Usikkerhet på grunn av manglende planavklaring.
Det er sendt en henvendelse til Bærum kommune om et nytt massedeponi i nærheten av Sollihøgda. Dette deponiet er foreløpig usikkert da det er på et svært tidlig stadium i planleggingen.
Deponimulighet på Rolfstangen har vært nevnt i tidligere planer, men er i henhold til Bærum kommune ikke lenger aktuelt etter en vurdering der de miljømessige aspektene var utslagsgivende.
Når Fornebu blir nedlagt som flyplass kan det være aktuelt å reetablere tidligere terreng eller "forme et nytt terreng". Her kan det være plass til i størrelsesorden 1-2 mill. m3 masse.
• Avstand ca. 12 km
• Transport i hovedsak langs El8 og Snarøyveien, dvs. liten belastning på lokalveinett.
• Ingen store miljømessige problemer knyttet til deponiet.
• Deponiet vil være avhengig av hvordan Fornebu vedtas utbygget.
Oslo kommune
Av hensyn til transportavstander, vil deponier i Oslo være mest hensiktsmessig. Ifølge opplysninger fra Plan- og bygningsetaten foreligger det for tiden ingen samlet oversikt over mulige deponier eller planer for nye deponier.
Etat for Eiendom og Utbygging i Oslo kommmune har vurdert kommunale deponier, men har funnet ut at det ikke fInnes deponimuligheter i Oslo kommune utenom de meget begrensede mulighetene på Grønmo fyllplass.
På grunn av forurensningsfaren er det siden 1991, etter ordre fra Fylkesmannen, full stans i mudring i havnebassenget og det er for tiden ikke tillatt med noen form for deponi/utfylling i indre havnebasseng. Det Teknisk/økonomisk utredning 25.03.95 o: 128012802 200l[ase21slut _ doklslut4-j2. doe
Berdal Strømme Side 151 er imidlertid et ønske fra Oslo Havnevesen å få tillatelse til utfylling i forbindelse med utbygging på Filipstad og Kongshavn.
På Filipstad er det utarbeidet forslag til reguleringsplan som inneholder muligheter for utfylling av i størrelsesorden 150 000 m3. Planen for Filipstad er under reguleringsmessig behandling.
Lohavn har et tilsvarende potensiale for oppfylling, det vil si ca. 150 000 m3, men det er primært tenkt benyttet til deponi for forurensete bunnsedimenter fra havnebassenget og vil ikke kunne benyttes til deponi for andre fyllmasser .
Kongshavn vil, dersom utbygging blir vedtatt, ha et stort potensiale på totalt ca. 4 mill. m3 masser. Da det er snakk om utfylling på store dyp, vil utfyllingen gå over flere år og etappevis slik at massene får satt seg. Oslo havn har gjennom de siste årene mottatt og deponert i størrelsesorden 300 000 m3 masse pr. år. På grunnlag av dette tallet har man antatt at utfyllingen av Kongshavn vil ta i størrelsesorden 12-13 år. Det er forutsatt at Kongshavn utvikles i tre etapper med et massebehov på henholdsvis 1,9, 1,1 og 1,0 mill. m3 i de tre etappene.
• Transportavstanden er 2 - 3 km.
• Transportvei vil være noe avhengig av masseuttak og tverrslag, men vil til en viss grad gå på E 18 eller på intern havnevei.
• Det vil være små miljømessige ulemper.
Kongshavn vil være et gunstig massedeponi, men det foreligger usikkerheter m.h.t. planvedtak og utfyllingstempo .
Lørenskog kommune
I forbindelse med Gardermobanens utredning om massedeponi ble det fra Lørenskog kommunes side foreslått tilsammen Il mindre deponier på tilsammen ca. 45 000 m3 fyllmasse. Disse deponiene er utnyttet fullt ut og Lørenskog kommune har for tiden ingen tilgjengelige deponier og har heller ingen under
planlegging. Dette begynner nå å bli et betydelig problem for kommunen som ikke har deponeringsmuligheter for egne utbyggingsprosjekter.
Nittedal kommune
Nittedal kommune har ett deponi som er overfylling/tildekking av tidligere avfallsplass. Deponiet er av begrenset størrelse og vil være oppfylt i løpet av et års tid.
Oppegård kommune.
Det er for tiden et relativt lite område som i dag tar i mot fyllmasser. Området eies av kommunen, men drives av et privat firma. Området kan ha en gjenstående kapasitet på i størrelsesorden 100 000 m3. Med den utfyllingstakt man opererer, vil området være ferdig utfylt når anlegget med tunnel under Gamlebyen settes igang.
Rælingen kommune
Rælingen kommune vurderte i forbindelse med utbygging av Gardermobanen 4 mulige deponier. Disse er stort sett tatt i bruk. Kommunen har for tiden ingen tilgjengelige deponier. De har under vurdering et mindre deponi, men dette ligger vanskelig tilgjengelig.
o: 128012802 200lfase21s1ut _ doklslut4-f2. doe 25.03.95 Teknisk/økonomisk utredning
Side 152 Berdal Strømme Skedsmo kommune
I forbindelse med planlegging av Gardermobanen ble det utarbeidet en massedeponiplan som bl.a. omfattet Skedsmo kommune. Det er ikke avklart om og i hvilken grad det vil bli igjen noe ledig kapasitet i disse deponiene når anleggsarbeidene på Gardermobanen er fullført.
Det tidligere Berger grustak vil imidlertid ha betydelig reserve også etter ferdigstillelse av Gardermobanen.
Grustaket benyttes nå for mellomlagring og knusing av tunnelmassene. De knuste steinmassene benyttes i bygging av Gardermobanen slik at det vil bare være en begrenset del av anlegget som vil være fylt når Gardermobanen er ferdig, i størrelsesorden 10%.
.• Kjøreavstand ca. 25 km.
• Kjørerute følger E6.
• Deponiet er planmessig avklaret. Området skal fylles opp og benyttes til næringsutbygging.
• Deponiet innebærer ikke vesentlige miljøproblemer.
I Skedsmo kommune brukes forøvrig en del fyllmasser til flomsikring, men disse arbeidene vil være gjennomført før anlegget gjennom Gamlebyen kommer igang.
Ski kommune
Ski kommune kommune har for tiden bare et lite deponi til eget bruk. Det forligger heller ikke planer for nye deponier, men det vil trolig bli satt igang vurdering/planavklaring av nye deponimuligheter om forholdsvis kort tid.
As kommune
Ås kommune har ett mulig deponi av noe størrelse. Det er et industriområde ved Vinterbro som skal fylles opp med ca. 200 000 m3. Oppfyllingen vil imidlertid starte i 1996 og være fullført innen anleggsstart for tunnel gjennom Gamlebyen.
Teknisk/økonomisk utredning 25.03.95 o: 128012802200l[ase21sIut _ doklslut4-f2.doc
Berdal Strømme Side 153