Departementet slutter seg til utvalgets forslag til en bestemmelse om undersøkelse av mistenktes smit-testatus i saker om visse seksuallovbrudd. Bestem-melsen vil styrke stillingen til fornærmede som har blitt utsatt for et seksuelt overgrep som kan inne-bære smittefare, ved at en raskt kan få avklart om det seksuelle overgrepet også har medført en kon-kret smittefare. Alle høringsinstansene som har uttalt seg, støtter utvalgets forslag. Ingen høringsin-stanser har gått imot forslaget. Forslaget bidrar til å oppfylle det overordnede målet i regjeringens poli-tiske plattform om vektlegging av hensynet til ofre i hele straffesakskjeden.
I motsetning til straffeloven § 157, oppstilles det ikke som vilkår at det må påvises konkrete holde-punkter for at mistenkte er smitteførende. Bestem-melsen åpner slik for at undersøkelse kan foretas rutinemessig. Departementet er enig med utvalget i at begjæring fra fornærmede ikke bør være et vil-kår for undersøkelse, og legger som utvalget til grunn at påtalemyndigheten bør sørge for undersø-kelse av eget tiltak, se utredningen punkt 11.4 side 283. Undersøkelsen bør av flere grunner foretas snarest mulig. Departementet støtter derfor utval-gets forslag om å gi påtalemyndigheten hjemmel til å beslutte prøvetaking uten rettens kjennelse, også når mistenkte ikke samtykker.
Under høringen har Oslo politidistrikt gitt uttrykk for at bestemmelsen ikke bør begrenses til seksuallovbrudd. Departementet går ikke i denne omgang inn for at bestemmelsen gis et videre anvendelsesområde. Utvalget har ikke utredet spørsmålet, og det har ikke vært på høring. Departementet understreker at straffe-prosessloven § 157 vil kunne gi grunnlag for kroppslig undersøkelse der det er konkrete holde-punkter for at mistenkte for andre typer lovbrudd er smitteførende.
Helsedirektoratet har påpekt at det bør tyde-liggjøres i helsepersonelloven § 12 at leger har
plikt til å foreta undersøkelser av mistenktes smit-testatus som er pålagt med hjemmel i forslaget til ny § 157 a i straffeprosessloven. Departementet er enig i dette og foreslår en slik tilføyelse til helse-personelloven § 12.
Departementet antar at kroppslig undersø-kelse etter bestemmelsen vil regnes som et inn-grep i mistenktes rett til respekt for sitt privatliv etter Grunnloven § 102 første ledd første punktum og EMK artikkel 8. Bruk av bestemmelsen aktua-liseres ved skjellig grunn til mistanke om alvor-lige seksuallovbrudd. Undersøkelsen – normalt en blodprøve – kan bidra til en vesentlig raskere avklaring av om fornærmede ble utsatt for smitte-fare ved overgrepet. Departementet finner det på
denne bakgrunn klart at bestemmelsen ikke er i strid med Grunnloven § 102 eller EMK artikkel 8, idet den forfølger et legitimt formål og er for-holdsmessig. Det må for øvrig vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om kroppslig undersøkelse vil være et uforholdsmessig inngrep. Som nevnt vil det i første rekke være blodprøve som er aktuelt.
Departementet er enig med utvalget i at det skal relativt mye til for å anse en blodprøve som et uforholdsmessig inngrep i sakene en her står overfor. Det er tale om svært krenkende lovbrudd som kan medføre langvarige lidelser for fornær-mede, og hvor usikkerheten om smittefare kan utgjøre en betydelig tilleggsbelastning.
11 Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet kan i likhet med utvalget ikke se at forslagene i proposisjonen her vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Forslagene til straffeloven §§ 237 og 237 a innebærer en videreføring, men samtidig delvis avkriminalisering i forhold til gjeldende rett. Det er allerede et beskjedent antall straffesaker om de aktuelle straffebestemmelsene og det er ikke grunn til å tro at antall straffesaker vil øke som følge av endringene i proposisjonen her.
Forslaget til straffeloven § 237 andre ledd innebærer at partene sammen må oppsøke helse-personell for å få smittevernveiledning før straffri-ende samtykke kan gis. Uansett om en slik sam-tale skjer separat eller finner sted i forbindelse med annen konsultasjon, vil dette kunne medføre noe merarbeid for helsetjenesten. Departementet legger til grunn at antallet konsultasjoner uansett neppe vil øke i et slikt omfang at det vil medføre budsjettmessige konsekvenser.
Departementet følger opp utvalgets forslag til et separat straffebud i straffeloven § 238 om smit-tespredning gjennom luft, vann, næringsmidler mv. Utvalget fremholder i utredningen punkt 12 side 289 at de foreslåtte lovendringene ikke vil medføre nevneverdige endringer i antallet saker det vil være aktuelt å strafforfølge. Departementet slutter seg til dette. Departementet er også enig
med utvalget i at påtalemyndigheten må prioritere å følge opp saker som har medført dødsfall eller alvorlige helseplager for en eller flere personer, og at det antas å være rom for dette innenfor de ordinære rammene.
Forslaget til ny § 157 a i straffeprosessloven gir hjemmel for rutinemessig undersøkelse av mistenktes smittestatus i saker om visse seksual-lovbrudd. Utvalget har i utredningen punkt 12 side 289 lagt til grunn at dette vil medføre noe utgifter til prøvetaking og analysering, i tillegg til noe arbeid for politi og påtalemyndighet i forbin-delse med beslutning og eventuell gjennomføring av undersøkelsen med tvang. Utvalget viser til at det i hovedsak vil være tale om blodprøver som ofte vil kunne tas samtidig med andre typer under-søkelser som foretas for å klarlegge eller sikre bevis med hensyn til om mistenkte er gjernings-personen. Departementet legger som utvalget til grunn at kostnadene vil kunne dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.
Departementet kan ikke se at forslagene inne-bærer personvernmessige konsekvenser. Det vises også til at Datatilsynet i sin høringsuttalelse uttaler at tilsynet ikke har kommentarer vedrø-rende personvernspørsmål. Forholdet til mennes-kerettighetene er omtalt over i punkt 4.5 og i punkt 10.6.