Dekomponering av driftsfordel

Driftsfordelen er hovedkilden til den strategiske fordelen. Driftsfordelen kan dekomponeres til en bransjefordel, ressursfordel og gearingfordel (Knivsflå, 2016j). Det kan utledes slik;

Tabell 8:4 Dekomponering av driftsfordel

Som vist i tabell 8.4 har SalMar hatt en bransjefordel på 9,5 % i perioden, og en ressursfordel på 5 %. Gearingfordelen har i gjennomsnitt vært positiv, men den var svakt negativ i 2012.

Disse funnene samsvarer med vår strategiske analyse i kapittel fire, hvor vi observerte både en bransjefordel og en ressursfordel. Bransjefordelen fremstår som hovedkilden til driftsfordelen.

8.3.1 Bransjefordel

At oppdrettsbransjen besitter en betydelig bransjefordel samstemmer med vår bransjeanalyse i kapittel fire, hvor vi trakk frem at lav trussel fra nye aktører og lav grad av rivalisering er med på gjøre oppdrettsbransjen særlig lønnsom. Et lite antall konsesjoner i forhold til etterspørselen gjør at virksomheter som innehar disse konsesjonene får en naturlig fordel, og det oppstår dermed høye inngangsbarrierer, som reduserer trusselen fra nye aktører. Av tabell 8.4 ser vi at bransjefordelen var fallende frem til 2012, men den negative trenden er reversert fra 2012 og til 2014. Disse funnene korrelerer i stor grad med historiske priser på laks, der 2012 var et år med betydelig lavere laksepriser enn resterende år i analyseperioden.

Driftsfordel - Dekomponert 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tidsvektet

Bransjefordel drift 0.159 0.068 -0.025 0.139 0.158 0.065 0.095

+ Ressursfordel drift 0.131 -0.003 0.023 0.019 0.078 0.056 0.050

= Strategisk driftsfordel 0.290 0.066 -0.002 0.158 0.235 0.121 0.144

+ Gearingfordel drift 0.321 0.088 -0.003 0.150 0.154 0.087 0.123

= Driftsfordel 0.611 0.154 -0.005 0.308 0.389 0.208 0.267

8.3.2 Ressursfordel

Tabell 8:5 Dekomponert ressursfordel

Ressursfordelen kan dekomponeres i en marginfordel og en omløpsfordel, som vist i tabell 8.5. Av tabellen ser vi at marginfordelen er grunnlaget for ressursfordelen, med en fordel på 6,7 %. SalMar besitter derimot en omløpsulempe. Marginfordelen er derimot større enn omløpsulempen og SalMar oppnår med dette en ressursfordel på 5 %. Videre vil marginfordelen og omløpsulempen analyseres.

8.3.2.1 Marginfordel

Marginfordelen er et resultat av at SalMar sin netto driftsmargin er større enn bransjens netto driftsmargin. Omløpet til netto driftskapital er derimot med på å redusere marginfordelen. I tabell 8.6 ble det utført en Common-Size analyse, som fremstiller kostnadene til SalMar i forhold til driftsinntektene. Fremstillingen gir en dypere forståelse av kildene til marginfordelen til SalMar. Fra Common-Size analysen vises relative kostnadsstørrelser i forhold til driftsinntekter.

Tabell 8:6 Common-Size analyse

Resultatet fra Common-Size analysen kan vi fremstille grafisk, som vist i figur 8.2. Av figur 8.2 ser vi at det vektede snittet til SalMar i analyseperioden har en betydelig lavere varekostnad enn bransjen som helhet, i tillegg til en marginalt lavere lønnskostnad. SalMar har derimot en betydelig høyere andel av andre driftskostnader. Totalt sett gir dette lavere kostnader for SalMar sammenlignet med deres konkurrenter. Det virker rimelig ut ifra den

Ressursursfordel - dekomponert 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tidsvektet

Marginfordel 0.117 0.012 0.028 0.042 0.112 0.078 0.067

+ Omløpsfordel 0.014 -0.014 -0.005 -0.023 -0.034 -0.021 -0.017

= Ressursfordel 0.131 -0.003 0.023 0.019 0.078 0.058 0.050

Common Size Resultatanalyse 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tidsvektet

Driftsinntekter 1 1 1 1 1 1 1

Varekostnad 0.44 0.52 0.55 0.49 0.44 0.49 0.49

Lønnskostnad 0.09 0.10 0.11 0.10 0.10 0.10 0.10

Avskrivning 0.03 0.03 0.04 0.04 0.04 0.04 0.04

Andre driftskostnader 0.15 0.18 0.21 0.17 0.16 0.17 0.18

Driftsresutlat fra egen virksomhet 0.29 0.16 0.08 0.20 0.26 0.19 0.20

Driftsrelatert skattekostnad 0.07 0.04 0.02 0.05 0.07 0.05 0.05

Netto driftsresultat fra egen virskomhet 0.22 0.12 0.06 0.15 0.20 0.14 0.15

Nettoresultat fra driftstilknyttet virksomhet0.03 0.00 0.00 0.02 0.01 0.01 0.01

Netto driftsresultat 0.25 0.13 0.06 0.17 0.21 0.15 0.16

strategiske analysen i kapittel 4. Det høyteknologiske produksjonsanlegget InnovaMar med automatisering av prosessene reduserer lønnskostnadene. I tillegg reduseres svinn, samt effektiv utnytting av varer i produksjonen som gir lavere varekostnader. I kapittel fire påpekte vi også at SalMar har oppdrettsanlegg i områder med høy konsentrasjon av lakselus, som kan være en betydelig årsak til at andre driftskostnader hos SalMar her høyere enn hos konkurrentene. Det at SalMar de siste årene også har investert mye i forskning og utvikling, kan også være en kilde til andre driftskostnader har vært høyere enn snittet i bransjen.

Figur 8:2 Kostnadssammenligning

8.3.2.2 Omløpsfordel

Tabell 8:7 Omløpsfordel

Omløpet til netto driftskapital er driftsinntekter per krone investert og er et mål på virksomhetens effektivitet (Knivsflå, 2016k). Av tabell 8.7 ser vi at SalMar har en omløpsulempe som har holdt seg relativt stabil gjennom analyseperioden. SalMar fremstår dermed som mindre effektive til å skape driftsinntekter i forhold til investerte midler enn sine konkurrenter. Ved å splitte omløpet i en prisfordel og en effektivitetsfordel, kan vi analysere SalMar sin omløpsulempe. Prisfordel, ARPU (Average Revenue Per Unit), fremgår av driftsinntekter dividert på antall tonn slaktet laks. Som det fremgår av tabell 8.8 har SalMar en prisulempe samtlige år.

Omløpsfordel 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tidsvektet

Omløpet til netto driftskapital 1.335 0.943 0.849 1.241 1.349 1.227 1.180

- Omløpet til netto driftskapital - bransjen1.251 1.071 1.003 1.413 1.618 1.466 1.355

= Omløpsfordel (Uvektet) 0.084 -0.128 -0.154 -0.172 -0.269 -0.239 -0.175

* Netto driftsmargin i bransjen 0.166 0.113 0.032 0.133 0.126 0.086 0.106

= Omløpsfordel 0.014 -0.014 -0.005 -0.023 -0.034 -0.021 -0.017

Tabell 8:8 ARPU for SalMar og bransjen

Omløpsfordel består av en effektivitetsfordel, som fremgår som antall tonn, dividert med gjennomsnittlig netto driftskapital. Av tabell 8.9 vises det at SalMar besitter en betydelig prisulempe, men har samtlige år hatt en effektivitetsfordel.

Tabell 8:9 Omløpsfordel dekomponert i ARPU og effektivitetsfordel

Basert på bransjekunnskap kan en prisulempe for SalMar virke logisk, ved at flere av konkurrentene driver med større grad av videreforedling, noe som vil øke prisene for produktene de selger. Siden oppdrettslaks fremstår som et homogent produkt på lik linje med råvarer, er det naturlig at mye av prisforskjellen skyldes det. Det at SalMar besitter en effektivitetsfordel er i stor grad også en virkning av lavere grad av viderefordeling, da det reduserer kapitalbehovet, relativt til slaktet volum. Siden både prisulempen og effektivitetsfordelen i liten grad forbedrer seg i løpet av analyseperioden, vil omløpsulempen mest sannsynlig opptre i løpet av budsjetteringsperioden.

8.3.3 Gearingfordel

Gearing er med på å øke den strategiske fordelen i situasjoner der virksomheter innehar superrentabilitet. Det er tilfellet for SalMar i analyseperioden, hvor det foreligger en gearingfordel fra drift, som i løpet av perioden vektes til 12,3 %. Den er positiv i alle årene der selskapet besitter netto driftsrentabilitet som er høyere enn netto driftskrav. Det vil si alle år foruten 2012, som vist i tabell 8.10.

Tabell 8:10 Gearingfordel drift

ARPU - Average Revenue per Unit 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tidsvektet

ARPU - SalMar 43.7 36.9 36.2 48.6 46.4 48.9 44.7

ARPU - Bransje 56.7 49.7 43.3 58.9 63.6 68.8 58.8

Differanse ARPU -13.0 -12.8 -7.1 -10.3 -17.1 -19.9 -14.1

Dekomponering av omløpsfordel 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tidsvektet

Prisfordel (ARPU) -0.398 -0.328 -0.166 -0.262 -0.498 -0.501 -0.375

+ Effektivitetsfordel 0.482 0.200 0.013 0.090 0.229 0.262 0.199

= Omløpsfordel (uvektet) 0.084 -0.128 -0.154 -0.172 -0.269 -0.239 -0.175

* Netto driftsmargin i bransjen 0.166 0.113 0.032 0.133 0.126 0.086 0.106

= Omløpsfordel 0.014 -0.014 -0.005 -0.023 -0.034 -0.021 -0.017

Gearingfordel drift 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tidsvektet

Netto driftsrentabilitet 0.34 0.12 0.05 0.21 0.28 0.17 0.193

* Nett driftskrav 0.05 0.05 0.06 0.05 0.05 0.04 0.049

+ Netto finansiell gjeldsgrad 1.043 1.268 1.238 0.854 0.640 0.699 0.890

* Minoritetsgrad 0.063 0.060 0.056 0.093 0.015 0.020 0.048

Gearingfordel drift 0.321 0.088 -0.003 0.150 0.154 0.087 0.123