Definisjon og omfang av fleksibelt arbeid i undersøkelsen

Det finnes ikke noen klar og entydig definisjon av fleksibelt arbeid. Definisjonen av begrepet varierer fra undersøkelse til undersøkelse, jf. avsnitt 2.1, avhengig av problemstilling, populasjon og hvilke sysselsettingsopplysninger som er tilgjengelig i de enkelte undersøkelsene. Men i de fleste tilfeller omfatter betegnelsen midlertidig arbeid og deltidsarbeid. som i denne analysen.

I kandidatundersøkelsene har vi relativt omfattende informasjon om stillingsforhold. Spørsmål om stillingen er fast eller midlertidig er hentet fra et spørsmål i kandidatundersøkelsen med følgende ordlyd (i 1999): Hva slags ansettelsesforhold hadde du i den stillingen du hadde i uken 15.-21. november 1999?

Spørsmålet har stort sett vært uendret siden 1985, selvsagt med unntak av justeringer i datering av referanseuka. Referanseuka er alltid lagt til en uke midt i november. Tabell 3.3 viser svaralternativene til spørsmålet. Som det framgår av note 1 til tabellen, har det vært noen mindre justeringer i løpet av perioden når det gjelder inndeling i svaralternativ, men disse endringene har liten betydning for avgrensningen mellom fast og midlertidig arbeid.

Som midlertidig arbeid i denne rapporten inngår fire forskjellige kategorier.

Det er ”vikariat eller annen midlertidig stilling av varighet 6 måneder eller mer”;

”vikariat eller annen midlertidig stilling av varighet mellom 1 og 5 måneder”;

”tilfeldig jobb av varierende eller sesongpreget art (tilfeldig vikariat, engasjement og lignende)”; og ”stipendiat/annen utdanningsstilling eller forskeropplæringsstilling”.

Alle disse stillingene er i utgangspunktet tidsbegrensede. Til sammen begynner 53 prosent av kandidatene i vårt utvalg i en midlertidig stilling etter denne definisjonen, mens 44 prosent får sin første jobb som en fast stilling og 3 prosent begynner som selvstendig næringsdrivende. De to sistnevnte typer jobber er i utgangspunktet ikke tidsbegrensede.

I definisjonen er alle stillinger i kategorien ”stipendiat/annen utdannings-stilling eller forskeropplæringsutdannings-stilling” inkludert som midlertidige utdannings-stillinger.

Riktignok vet vi ikke om alle disse stillingene er midlertidige, men de aller fleste er det. Om lag 97 prosent av et stort og tilfeldig utvalg offentlig utlyste stipendiat- og vit.ass.-stillinger i perioden fra juni 1999 til september 2001 var midlertidige, jf.

appendiks 1. Det kan derfor være god grunn til å kategorisere disse stillingene som midlertidige. Selv om vi tar høyde for at om lag 3 prosent av forskeropplæringsstillingene kan være faste stillinger, rokker ikke dette ved konklusjonen om at mer enn halvparten av de nyutdannede kandidatene begynner sin arbeidsmarkedskarriere i en midlertidig stilling.

Spørsmål om stillingen er heltid eller deltid er hentet fra et spørsmål om arbeidstid i kandidatundersøkelsen med følgende ordlyd (i 1999): Hva var din

svaralternativene har stort sett har vært uendret siden 1987 (igjen selvsagt med unntak av justeringer i datering av referanseuka), mens det var endring i svaralternativet fra 1985 og 1987. Men endringen er ikke større enn at den trolig har liten virkning i fordelingen mellom heltid og deltid.

De som oppgir at de jobber deltid får et oppfølgingsspørsmål i kandidatundersøkelsen om hvor stor deltidsstillingen er, i prosent av heltid. Drøye fjerdedelen av de deltidssysselsatte oppgir at de jobber i minst 75%-stilling, og 70 prosent jobber i en halvtidsstilling eller mer.⁵

Til sammen oppgir 13 prosent av kandidatene i utvalget at de jobber deltid.

Mange av disse oppgir at deltidsstillingen også er midlertidig, slik at summen av kandidater som er i fleksibelt arbeid ikke er summen av andelene i midlertidig arbeid og deltidsarbeid. Justert for de som har et arbeid som både er midlertidig og deltid (9 prosent), finner vi at 57 prosent av kandidatene er i fleksibelt arbeid omtrent et halvt år etter eksamen, jf. tabell 3.3. De fleste kandidatene starter altså arbeidsmarkedskarrieren i en stilling som enten er midlertidig eller deltid (eller begge deler). Midlertidige stillinger er altså en vanlig inngangsport til arbeidslivet for nyutdannede akademikere. Over halvparten begynner sin arbeidsmarkeds-karriere i en stilling som ikke er fast. Disse jobbene er snarere regelen enn unntaket i arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere, selv om de ofte kalles for atypiske i det generelle arbeidsmarkedet.

I neste kapittel skal vi se litt nærmere på ulike karakteristika ved de nyutdannede akademikerne som er i midlertidig arbeid eller deltidsarbeid.

5 Nesten 8 prosent av de deltidssysselsatte oppgir ingen deltidsprosent. Prosentueringen

Tabell 3.3 Tilknytningsforhold i stilling etter svaralternativer i

- Selvstendig næringsdrivende 3 - Fast arbeid (fast ansettelse, også inkludert oppsigelig

stilling i skolen og ikke avsluttet prøvetid)

44 - Vikariat eller annen midlertidig stilling av varighet 6

måneder eller mer

29 - Vikariat eller annen midlertidig stilling av varighet

mellom 1 og 5 måneder

11 - Tilfeldig jobb av varierende eller sesongpreget art

(tilfeldig vikariat, engasjement og lignende)

6 - Stipendiat/annen utdanningsstilling eller

forskeropplæringsstilling

7 Sum kandidater i midlertidig arbeid 53

Spørsmål om heltid- og deltidsarbeid: ²

- Heltid eller mer 87 - Sum deltidsandel 100

Sum kandidater i deltidsarbeid 13 Kandidater i arbeid som både er midlertidig og deltid 9 Sum kandidater i fleksibelt arbeid 57 Se merknad til tabell 3.1

Note 1: Kategoriene under spørsmål om ansettelsesforhold er gjengitt slik de inngår som svaralternativer i kandidatundersøkelsene i perioden 1995-1999. I tillegg inngår en egen kategori for

”plikttjeneste (etter å ha vært lønnet av arbeidsgiver i studietiden)”, som i tabellen er slått sammen med ”fast arbeid”, ettersom svært få oppgir dette (0,6 prosent i perioden 1987-1999). I perioden 1987-1993 var svaralternativene sammenfallende med senere år, med unntak av at vikariat og midlertidig stilling (over og under 6 måneder) var delt i separate kategorier. I kandidatundersøkelsen 1985 var svaralternativet for plikttjeneste ikke inkludert, men ellers var kategoriene identisk med etterfølgende periode.

Note 2: I perioden 1987-1999 er spørsmålet om arbeidstid i utgangspunktet delt i tre svaralternativer: ”Mer enn heltid” (eller ”Mer enn vanlig heltidsstilling” i noen undersøkelser); ”Heltid”

og ”Deltid”. For de som svarer deltid er det et oppfølgingsspørsmål om arbeidstid i prosent av heltid.

I 1985 var svaralternativene i spørsmålet om arbeidstid delt i fem kategorier, hvorav en kategori for heltid og fire kategorier for deltid etter deltidsprosenten slik den framkommer i tabellen.