Dersom man skriver en litterær oppgave basert på eksisterende kunnskap, må det gjøres rede for hvordan man har kommet frem til den litteraturen man har valgt å bruke. Dette tilsvarer metodedelen i en undersøkelse (Dalland 2007, 267).
3.1 Datasamling
Vi starta vår/ sumar 2010 med å lese bakgrunnslitteratur, både skjønnlitterær og fagleg litteratur, for slik å tileigne oss den teoretiske basiskunnskap, som var naudsynt for å innhente relevant datamateriale. Retningsliner for bacheloroppgåve, kull SpH08, seier litteraturstudien skal basere seg på 10 til 15 originale forskingsartiklar.
I forkant av hovedsøk etter aktuelle artiklar blei det utførd ei rekkje prøvesøk, og det blei lagt ned mykje arbeid i å utarbeide gode søkeord i PIO-skjema for å få presise og relevante treff i dei ulike databasane.
Vi starta med” P” i skjemaet. Den skulle innehalde kva for populasjon eller problem vi ville forske på (Nordtvedt et al. 2007). Vi fann ulike ord som beskreiv populasjonen. Det skulle vere kvinner som var kjønnslemlesta. På norsk brukast også kvinneleg omskjering, mens det på engelsk er endå fleire synonyme uttrykk. Gjennom kunnskap vi skaffa oss frå bakgrunnsteori og prøvesøk kom vi fram til desse engelske søkeorda: Circumcision, female genital cutting, female genital mutilation og infibulation.
”I” står for intervensjon og beskriv kva for tiltak, eller intervensjon, vi ynskjer vurdert. Det skal vere ei vid tolking som beskriv ulike type eksponeringar i klinisk praksis (Nordtvedt et al. 2007). Vi ville sjå på helsetenester desse kvinnene møtte i eit vestleg land, og som gav utfordringar i forhold til deira kjønnslemlesting. Vi starta søk med desse engelske søkeorda: Observation, intervention, communication, nursing, midwifery og challeng.
Seinare blei challeng flytta til ”O” og healthcare blei teke med.
Til slutt sette vi inn ord under ”O” i skjemaet. Dei beskriv kva for utfall/ endepunkt vi er interessert i. Kva for effekt av tiltaket ynskjer vi vurdert? (Nordtvedt et al. 2007). Vi ville finne ut korleis kvinnene opplevde møtet med helsetenestene. Vi starta med desse
søkeorda: Experience, reflection, coping, quality of life og adaptation. Seinare utvida vi med challeng og complications.
Vi brukte booleska søkeoperatørar, som kombinerer ord på ulikt vis. I fylje Willmann, Stoltz og Bahtsevani (2006) skal alle databasar forstå dei booleska søkeoperatørane. Vi brukte OR som samlar artiklar som inneheld eit eller fleire av søkeorda, og AND som samlar artiklane som inneheld alle søkegruppene. Vi søkte i fritekst og kombinerte dei ulike orda i same kolonne med OR, tilslutt kombinerte vi dei tre (to) kolonnene med AND.
Vi utførde søka i fritekst og valde avansert søk (advanced search). Vi brukte
trunkeringsteikn (* eller $) på søkeorda. Ved å skrive t.d. observ* fikk vi også med artiklar med ord, som starta med observ, t.d. observing, observed og observation.
Ved søk i OVID databasar brukte vi Mesh termer. Dette gav oss nye søkeord som gav fleire treff på relevante artiklar. Mesh term tyder ”medical subject heading” og er ferdig kontrollerte emneord, som beskriv innhaldet i artikkelen (Willmann, Stoltz og Bathsevani 2006). Det kunne vere ulike Mesh termer for dei ulike Ovid databasar, sjå vedlegg for databasane sitt PIO- skjema (Vedlegg nr: 1).
Ved dei søka som gav mange treff la vi inn grenser (limits). Dette var årstall (2002 – current), kjønn (female) og språk (norsk, engelsk, dansk, svensk). Vi forventa at det var kvalitative studiar som ville gje best svar på våre problemstillingar og hensikt, men valde å ikkje sette dette som ei grense sidan det kunne tenkjast at kvantitative studiar kunne belyse temaet frå ein annan ståstad.
Ved funn av artiklar vi ville lese og kvalitetssikre for mogleg inkludering i studien,
undersøkte vi om desse var tilgjengeleg i fulltekst for direkte utskrift. Om dei ikkje var det, bestilte vi dei gjennom bibsys frå biblioteket ved høgskolen i Molde.
Database: OVID Medline.
Vi hadde vårt fyrste søk i OVID Medline sidan vi syntes å ha mange relevante treff her under prøvesøka. Ved limits ”2002 – current” fekk vi her 41 treff ved å kombinere søkeorda i P+I+O med AND, og bruke relevante ”mesh terms”. Vi leste gjennom 25 abstract og skreiv ut eller bestilte 11 artiklar til gjennomlesing, som syntes å vere
relevante. Vi var usikre om vi kunne gå glipp av relevante artiklar med vår søkestrategi, og prøvde difor å kombinere ”P” i skjemaet enkeltvis med ”I” og ”O”. Vi fekk då
henholdsvis 138 og 102 treff, noko som resulterte i 4 nye artiklar.
Ved vårt andre hovudsøk 13.12. 2010 brukte vi litt andre ”mesh terms” og tok med
”infibulated” under ”P” og ”complicat*” under ”O”. Resultatet blei 55 treff, 14 aktuelle artiklar hadde vi funne i første søk, men vi fann 1 ny artikkel til gjennomlesing og kvalitetssikring.
Database: OVID Psych Info.
Den 07.10.10 utførde vi vårt andre søk, no i OVID Psych Info. Søkeorda var dei same, også Mesh termene blei dei same som i Medline. Det var adskillig mindre treff på søkeorda i denne databasen, men vi fekk 15 treff, leste 7 abstract, og fann 2 nye relevante artiklar til gjennomlesing og kvalitetssikring.
Ved søk 13.12.10 brukte vi litt endra søkeord, bl.a. blei ”Challeng*” flytta til ”O” og
”complicat*” lagt til. Vi fekk 24 treff, og ved limits 2002, Female, Norsk, svensk, dansk, engelsk, fekk vi 13 treff, og 1 artikkel var ny og relevant.
Database: OVID British Nursing Index.
Vi fortsette å søke i OVID sidan det er lett å lagre søkehistoriene i desse databasane, og ha god oversikt over dei ulike søka. Ved søket i Nursing Index 13.12.10 brukte vi same søkeord som i Medline, men nye mesh termer dukka opp t.d. ”reflected practice” og
”patients empowerment”. Vi hadde forventningar til denne databasen, men fann lite
relevante artiklar. Ved ”limit 2002 – current” gav søket 14 treff. Vi fann 3 dublettar, leste 3 nye abstract, men fann bere 1 relevant artikkel.
Database : Nursing database.
Den 18.01.11 føretok vi oppdaterte søk i dei ulike OVID basane for å sjå om nye artiklar var kome til, men det var det ikkje. I tillegg søkte vi på nursing database. Vi brukte dei same søkeorda, men la til ”FGM” som er ein mykje brukt forkortelse for female genital mutilation. Vi la også til mesh termene ”labour complications” og ”pregnancy
complications”. Vi hadde sett at dei fleste artiklane vi hadde funne dreia seg om
svangerskap, fødsel og barsel. Vi fekk 18 treff ved ”limit 2002 – current”, men mange var dublettar, naturleg nok. Vi leste 3 nye abstract, og fann 1 ny relevant artikkel.
Database: Pro-Quest.
Vi ville gjerne ha eit breitt søkegrunnlag, sidan vi tenkte det kunne vere vanskeleg å finne nok artiklar om temaet vårt. Ved søk 13.12.10 på pro-quest database brukte vi dei same søkeorda som i Medline. Her er det ikkje mesh termer, men vi fekk 28 treff. 5 hadde vi funne før, 2 nye artiklar var relevante. 1 var ikkje tilgjengeleg i Noreg.
Database: Sience Direct.
Fleire av artiklane vi fann i andre databasar, som var tilgjengeleg i fulltekst, blei skrivne ut frå Sience Direct. Difor gjorde vi også søk i denne databasen. Vi fekk 21 treff, 3 var dublettar, men ein artikkel var ny og relevant.
Database: Norart og SweMed.
Vi gjorde søk i databasane Norart og SweMed, der vi brukte norske og svenske søkeord.
Ved å søke på søkeord i både P, I og O og kombinere med ”AND” fikk vi ingen treff. Vi søkte difor med berre ord i P: kvinnelig omskjæring, könsstympning, kjønnslemlestelse og infibulasjon. Vi fikk treff på to artikler som var interessante, men ikkje aktuelle for
studien.
Manuelt søk:
Ved gjennomlesing av ein artikkel frå 2010, blei det vist til ein artikkel frå 2007, som syntes svært relevant. Vi søkte opp denne manuelt i Ovid Medline. Den var i fulltekst og blei skriven ut, og tatt med i kvalitetsbedømminga.
Søkehistorikken blei lagra etter kvart. Antal treff for kvart enkelt søkeord blei ført inn i PIO skjema for kvar database (Vedlegg nr: 2), og antal artikkeltreff blei ført inn i eit artikkelskjema (Vedlegg nr: 3).