Datakvalitet og forskningsetiske hensyn

4.2.2 Dokumenter

Rapporter og dokumenter fra Groruddalssatsingen har også vært brukt som datagrunnlag. En oversikt over de mest sentrale dokumentene finnes som vedlegg. Å analysere den offisielle programbeskrivelsen av Groruddalssatsingen (Groruddalssatsingen, 2016c) har bidratt til å klargjøre hva de overordnede målene og strategiene for satsingen er. Programbeskrivelsen gir en gjennomgang av den overordnede organiseringen av satsingen og av de tre delprogrammene.

Dette bidro til å danne grunnlaget for å velge ut hvilke deler av satsingen det var mest hensiktsmessig å konsentrere oppgaven om.

Hver bydel har innenfor delprogram nærmiljø ansvar for å utvikle en årlig programplan hvor nærmiljøarbeidet i bydelen beskrives. Her beskrives utfordringsbilde for innsatsområdene, strategier for innbyggerinvolvering, beskrivelse av større prosjekter og budsjett for det kommende året. Hverken for bydel Grorud eller bydel Bjerke lå disse dokumentene tilgjengelige på bydelens nettsider før intervjuene til oppgaven ble gjennomført (mars 2019), og de kunne dermed ikke brukes som grunnlag for å utarbeide en intervjuguide. Jeg fikk imidlertid tilgang på disse dokumentene da jeg gjennomførte intervjuene, og de er med på å utgjøre grunnlaget for empirien og analysen i oppgaven.

I tillegg er det skrevet flere eksterne rapporter om Groruddalssatsingen som er brukt som bakgrunnsinformasjon for å få en bredere forståelse av Groruddalssatsingen. Disse er imidlertid i liten grad brukt direkte i oppgaven. Dette inkluderer blant annet P.-Ø. Lund (2014) Agenda Kaupang (2018) og Ruud et al. (2018).

4.3.1 Validitet

Oppgavens validitet drøftes med utgangspunkt i Cook og Campbells generelle validitetssystem, som er et mye brukt rammeverk for kausale undersøkelser (T. Lund, 2002). Rammeverket omfatter fire former for validitet: statistisk validitet, indre validitet, begrepsvaliditet og ytre validitet. Ettersom statistisk validitet ikke er relevant for en kvalitativ casestudie drøftes oppgavens validitet med utgangspunkt i de tre andre kategoriene.

Indre validitet omhandler i hvilken grad sammenhengen mellom uavhengig og avhengig variabel kan tolkes kausalt. Det vil si, kan vi være sikre på at den kausale sammenhengen går fra uavhengig variabel til avhengig variabel, og ikke motsatt vei? En god indre validitet oppnås således ved at man kan trekke en holdbar slutning om at sammenhengen mellom uavhengig og avhengig variabel skyldes de forhold som er operasjonalisert, og ikke andre systematiske forhold. Retningsproblemet fremheves som en trussel for den indre validiteten, og omhandler utfordringene med å avgjøre hva som er årsak og hva som er virkning. Går den kausale sammenhengen riktig vei? (T. Lund, 2002, s. 116-117). Denne trusselen imøtekommes i oppgaven ved å benytte intervju som datainnsamlingsmetode. Dette gir mulighet til å gå i dybden på temaene og å spørre informantene direkte om årsakssammenhengene.

Begrepsvaliditet omhandler i hvilken grad operasjonaliseringen av avhengig og uavhengig variabel måler de relevante begrepene for undersøkelsen (T. Lund, 2002, s. 120). Dette vil i denne studien si i hvilken grad det teoretiske rammeverket er operasjonalisert på en tilfredsstillende måte, samt om intervjuguiden er utformet på tilfredsstillende vis. Ved gjennomføring av intervjuer er det sentralt å sørge for at spørsmålene blir formulert på en nøytral måte som ikke leder informantens svar. Denne faren for lav begrepsvaliditet er høyere ved bruk av en semi-strukturert intervjustil enn ved bruk av en strukturert intervjustil, fordi friheten til å tilpasse hvert enkelt spørsmål er større. Samtidig rettferdiggjør andre hensyn som behovet for å følge opp informantenes svar med nye spørsmål valget om å benytte denne intervjustilen. En annen trussel mot en god begrepsvaliditet, som kan ha vært aktuell i denne oppgaven er evalueringsforståelse, det vil si om informanten med vilje spiller mer samarbeidsvillig. Da samskaping er et normativt fenomen som vanligvis blir fremstilt i positive ordelag må det antas at det kan være en viss risiko for at informantene ønsker å fremstille samskapingspraksis i egen bydel i et positivt lys. Dette kan potensielt påvirke datamaterialet.

Ytre validitet handler om i hvilken grad det er mulig å foreta ikke-statistiske generaliseringer til eller over relevante individer, situasjoner og tider med en rimelig sikkerhet (T. Lund, 2002, s. 121). Når det gjelder til-generalisering kan funnene fra denne studien med rimelig sikkerhet generaliseres til nærmiljøsatsingene i de andre bydelene som er med i Groruddalssatsingen. Da de fire nærmiljøsatsingene er organisert under det samme programstyret, som utarbeider den årlige handlingsplanen med overordnede strategier og mål for nærmiljøsatsingene må resultatene fra de to bydelene kunne antas å være gjeldende for delprogram nærmiljø i alle fire bydeler. At kun en politisk representant for den ene bydelen er intervjuet svekker oppgavens validitet noe, men ettersom det ikke er en sentral del av oppgaven å sammenligne de to bydelene anses dette ikke som en alvorlig svekkelse av validiteten. Når det gjelder over-generalisering, med andre ord hvor «bredt» man kan generalisere, er dette generelt en svakhet ved kvalitative case-studier. Behovet for å gå i dybden på de to satsingene gjør at muligheten for å generalisere til andre kontekster begrenses. Da denne studien omhandler forholdet mellom innbyggere, politikk og administrasjon på lokalt nivå og da samskaping er en metode som i økende grad blir prøvd ut i lokale kontekster er det muligheter for at aspekter ved studien som ikke er case-spesifikk kan være gjeldende i andre lokale kontekster.

4.3.2 Reliabilitet

Reliabilitet omhandler i hvilken grad studien er mulig å gjenta, og om fremgangsmetoden som er benyttet er konsistent (Bryman, 2012, s. 46).

I denne oppgaven er det tatt flere grep for å øke oppgavens reliabilitet. Bruk av intervjuer som datagrunnlag kan utgjøre en potensiell utfordring for studiens reliabilitet, fordi aspekter som kontekst, personen som gjennomfører intervjuet og misforståelser kan påvirke datamaterialet.

For å unngå misforståelser og feiltolkninger tok jeg opp alle intervjuene på diktafon og sørget for å transkribere de så kort tid etter intervjue som mulig, for på denne måten å redusere faren for feiltolkning av datamaterialet. Alle informantene fikk også tilbud om sitatsjekk for å hindre at det skulle oppstå misforståelser.

En utfordring med å benytte semistrukturerte intervjuer er at muligheten for å gjenta studien reduseres ettersom spørsmålene tilpasses i hver intervjusituasjon. For å øke oppgavens reliabilitet brukte jeg derfor den samme intervjuguiden som utgangspunkt for alle intervjuene med ansatte i bydelene, og sørget for å stille de samme sentrale spørsmålene for oppgavens

problemstillinger i hvert intervju. Likevel vil det ved bruk av semistrukturerte intervjuer alltid være en større fare for svakere reliabilitet enn det vil være ved bruk av strukturerte intervjuer.

For å styrke reliabiliteten ved studiens funn benyttet jeg meg av dokumenter i tillegg til intervjumaterialet. Disse dokumentene er offentlig tilgjengelige, noe som bidrar til å gjøre dataene etterprøvbare. Det er imidlertid viktig å være bevisst at alle dokumenter er utformet i en kontekst, slik at dette datamaterialet ikke benyttes ukritisk uten dette i bakhodet (Bryman, 2012, s. 566).

4.3.3 Forskningsetiske hensyn

Alle personene som ble intervjuet til oppgaven har gitt skriftlig informert samtykke til å delta i undersøkelsen (Bryman, 2012, s. 138). Samtykkeskjema inneholdt informasjon om oppgavens formål, om lagring av data og om retten til å trekke tilbake samtykket når som helst i prosessen (se vedlegg).

Informasjonsskrivet ble sendt til informantene i forkant av intervjuene, etter at de hadde godtatt å delta på intervjuet. Slik hadde de mulighet til å sette seg inn i hva deltagelse i prosjektet innebar og mulighet til å trekke seg ved ønske om dette.

All data er behandlet og oppbevart i tråd med Norsk senter for forskningsdata (NSD) sine retningslinjer for behandling og oppbevaring av data. Samtlige informanter er anonymiserte, og all kontaktinformasjon om informantene er oppbevart separat fra intervjudataene, på en PC beskyttet med passord.

Informantenes arbeidssted er imidlertid ikke anonymisert da denne informasjonen er relevant for oppgavens analyse. Dette innebærer en viss risiko for identifisering av informantene, da det er relativt få som arbeider med nærmiljøsatsingen i hver bydel. Dette ble det imidlertid opplyst om, både i den første e-posten som ble sent til intervjupersonene med forespørsel om intervju, og i informasjonsskrivet. Ingen intervjupersoner valgte å trekke seg av den grunn. Dette er også opplyst om til NSD, hvor prosjektet er meldt og godkjent. Alle informanter har fått tilbud om sitatsjekk.