Datainnsamling

I dette delkapitlet vil det bli beskrevet hvilke metoder som ble brukt for å samle inn data, intervju og dokumentanalyse, samt hvilke fordeler og utfordringer som er forbundet med dette.

3.4.1 Intervju og utvalg av informanter

Intervju foregår i det Blaikie (2010) kaller en semi-naturlig setting. En semi-naturlig setting vil si at en får individer til å gjøre rede for egne eller andres aktiviteter,

handlinger, holdninger, sosiale prosesser og institusjonaliserte praksiser. Det kan være mange grunner til å intervjue et individ. En kan ønske å bruke individet som informant om en sak, som representant for en gruppe, eller studere individet som del av en case

studie (Blaikie, 2010, s.166). I denne forskningsarbeidet har det blitt foretatt intervju av nøkkelpersoner med tilknytning til casestudien.

Som et ledd i datainnsamlingen til denne avhandlingen ble det gjort et strategisk utvalg av informanter. Det vil si at informantene er personer som har egenskaper eller

kvalifikasjoner som er relevante for problemstillingen (Thagaard, 2009, s.55). Til sammen har syv informanter blitt intervjuet. Dette inkluderer seks personer som arbeider i ulike enheter med tilknytning til flyktningarbeid i Sandnes kommune, samt rådmannen i Sandnes. Informantene kommer fra Flyktningenheten, Sandnes

læringssenter, Boligtjenesten og NAV Sandnes. Fem av informantene er på

leder/mellomledernivå, mens to av informantene er på veileder/saksbehandlernivå.

Valg av antall informanter ble en avveining av hva som var hensiktsmessig for å sikre kvalitet på oppgaven, samtidig som det var praktisk gjennomførbart innenfor rammene av gjeldende tidsfrister.

Intervjuene som ble gjennomført var semi-strukturerte. Det vil si at før intervjuene fant sted ble det laget en intervjuguide med temaer og spørsmål, men at denne ikke

nødvendigvis ble fulgt slavisk. Dette var hensiktsmessig for å ha fleksibilitet til å endre spørsmålene underveis, enten for å utdype svar eller oppklare uklarheter. Fordelen med semi-strukturert intervju er nettopp at man kan spørre oppfølgingsspørsmål til de svarene en får, og på denne måten kanskje få en dypere forståelse (Yin, 2009, s.107).

Denne fremgangsmåten fordrer at den som intervjuer klarer å holde kursen i intervjuet, for å få svar på det en ønsker å studere, og at en stiller spørsmål på en slik måte at en ikke leder svarene til informanten. Andre utfordringer med kvalitative intervjuer kan være at informanten av ulike grunner holder tilbake informasjon, ikke husker eller ikke ønsker å svare, eller at det skjer feiltolkninger mellom den som intervjuer og den som blir intervjuet (Paulsgaard, 2006, s.70). I tillegg kan det også være utfordrende å komme i kontakt med egnede informanter.

For å begrense de overnevnte svakheter ved intervju som datainnsamlingsmetode vil det være hensiktsmessig å underbygge kunnskapen med andre kilder (Yin, 2009, s.109).

Det vil derfor bli brukt dokumentanalyse til å diskutere innholdet i data innhentet gjennom intervju, dette gir et bedre sammenligningsgrunnlag for å se om den ulike data

peker i samme retning. Det ble også brukt lydopptaker under intervjuene, samt ble det tatt notater underveis. I ettertid ble lydklippene transkribert, for å kunne brukes i videre analyse. Dette gjorde det mulig å få en så nøyaktig som mulig gjengivelse av hva som ble sagt i intervjuene, og begrenser på den måten eventuelle feilkilder.

3.4.2 Dokumentanalyse

Innen dokumentanalyse er det viktig å vurdere dokumentets autensitet, troverdighet, representativitet og vår egen tolkning. Et hovedspørsmål en bør stille seg er hva slags dokument er dette, og hvilket formål skulle det tjene? (Kjeldstadli, 2006, s.211).

Dokumentet som har blitt analysert i denne oppgaven er ”Plan for inkludering og integrering i Sandnes kommune 2015-2022”. Dette er et offentlig planverk. Offentlige planverk inngår i en formell institusjonell sammenheng, og er preget av visse mer eller mindre formelle regler for hvordan slike dokumenter skal utformes. Ved bruk av offentlige dokumenter vil ikke spørsmål om autensitet være noen stor utfordring.

Planverket ble utarbeidet med mandat fra bystyret, og er publisert av Sandnes

kommune. Planverkets autensitet vurderes som sterk, det er etter forskers oppfatning ingen grunn til å anta at dokumentet ikke er det det gir seg ut for å være. Når det gjelder dokumentets troverdighet må det tas høyde for at dokumentet er utformet for å oppnå et formål, av personer med en viss organisatorisk eller politisk tilhørighet. Ved å søke å være konstant oppmerksom på dette i analysearbeidet, kan en begrense disse

utfordringene, og få en sterkere kritisk analyse (Yin, 2009, s.105).

Studien er ment til å vurdere Sandnes kommunes håndtering av flyktninger. ”Plan for inkludering og integrering i Sandnes 2015-2022” omhandler kommunens oppgaver i forhold til alle innvandrere bosatt i kommunen. Det er dermed viktig for forsker å være oppmerksom på skillet mellom innvandrere generelt og flyktninger spesielt i

analysearbeidet, dokumentets representativitet vurderes likevel som god.

Før en kan bruke en kilde til å svare på spørsmål må den tolkes for å forstå innholdet i den. Denne tolkningen foregår i tre deler. Først en umiddelbar språklig tolkning, så undersøke den dypere mening, og tilslutt presentere vår forståelse av innhold og mening (Kjeldstadli, 2006, s.218). En innfallsvinkel til å tolke innholdet i en tekst kan være å anvende kommunikasjonsanalyse. Da ser en teksten som en

kommunikasjonsprosess, med sender – budskap og mottaker. Hvilke momenter som vektlegges her, enten det er elementer ved senderen, budskapet eller mottaker vil kunne fortelle ulike ting om teksten (Kjeldstadli, 2006, s.220). Forskerens egen forutforståelse kan på samme måte som i tolkning av kvalitative intervjuer være en fallgruve i

dokumentanalysen. Det kan være lett å ta forhold for gitt, at forskeren baserer tolkningen på egne kategorier kan gjøre at noe blir oversett (Wadel, 1991, s. 66).