For å kunne utarbeide spørreundersøkelse og intervjuguide tilpasset ABB AS OGC, var det viktig å innhente opplysninger fra virksomheten. Det at jeg selv jobber der gjorde at jeg sitter inne med en del opparbeidet kunnskap og muligheten for å gjøre observasjoner
var en klar fordel. Dokumentanalysen faller innunder den kvalitative metoden og benyttes for å kunne svare på problemstillingen. Det er mye statistikk og forskning som gjøres på dette området. Hovedvekten av dokumentasjonen som benyttes består av tekst og derfor formidles dette via tekst.
I arbeidet med å finne relevant dokumentasjon ble det benyttet forskjellige metoder. Det ble tatt ut informasjon fra organisasjonens hovedkontor der bedriftens policy for HMS-arbeid utHMS-arbeides, videre ble det søkt informasjon på bedriftsområde (OGC) og deretter på lokasjon Norge. Informasjon om bedriftens historie, dagens aktivitet, organisasjon og størrelse, HMS-verktøy, sikkerhetsinformasjonssystemet (SIS), data for ulike rapporterte saker og mer.
4.4.1 Spørreundersøkelse av ansatte
En spørreundersøkelse er den kvantitative metoden for å kunne samle inn informasjon.
Det gir en mulighet til å hente informasjon fra en større gruppe mennesker. Spørsmålene er ferdig formulert og standardiserte. Spørsmålene stilles til respondentene på en slik måte at det gir mest mulig «sann» informasjon om respondentenes sosiale virkelighet. Det som setter begrensningene er forskerens evne til å lage de riktige spørsmålene og respondentenes evne og vilje til å gi de «rette» svarende (Dallan, 2006).
Spørreundersøkelser har som mål i å gi et svar på noe. Avhengig av spørsmålene, vil de svarene som mottas si noe om hvordan en gruppe mennesker føler og mener om en sak.
Spørreskjemaene sendes ut til et representert utvalg. Det er ofte slik at i en spørreundersøkelse kan folk ha en tendens til å svare det de tror spørreren ønsker seg, og / eller ha en frykt for å avsløre egne synspunkter i noen saker. Derfor er det hensiktsmessig å føre en anonym undersøkelse (Løvås, 2008). Tidspunkt spørreundersøkelsen blir gitt på vil også påvirke svarene til respondenten. På samme måte har også rekkefølgen spørsmålene bli stilt, ha en virkning på hvordan svarene blir besvart, siden rekkefølgen styrer tankene til respondenten i en grad (Løvås, 2008).
4.4.2 Svarprosent og spørreundersøkelsens pålitelighet
Hvor mange som svarer på spørreundersøkelsen har mye å si for spørreundersøkelsens pålitelighet. Det vil si, hvor mange har svart på undersøkelsen i forhold til den totale populasjonen. I denne oppgaven er den totale populasjonen ABB AS OGC.
For at undersøkelsen skal ha en viss pålitelighet må et gitt antall personer svare for at undersøkelsen skal være «gyldig». Konfidensnivå på 95% forteller oss at det er 95%
sannsynlighet for at resultatet representerer det «sanne» gjennomsnitt i ABB AS OGC (Questalyze®, 2016).
4.4.3 Spørreundersøkelsens programvare
Programmet som benyttes i denne undersøkelsen er questback. Questback er et privateid norsk selskap med hovedkontor i Oslo. Dette programmet er tilbyr en online tjeneste og ekspertise for å samle inn og analysere informasjon. Programmet hjelper til med å lage et brukervennlig oppsett for spørreundersøkelsen slik at det skal være enkelt å svare på spørsmålene. Oppsettet som ble brukt av ABB AS OGC beskrives under.
4.4.3.1 Oppsett av undersøkelse
Undersøkelsen ble sendt ut til 1051 personer som jobber i ABB AS OGC. Alle fagdisipliner knyttet til dette bedriftsområde ble forespurt i denne undersøkelsen.
Spørreundersøkelsens oppsett presenteres i vedlegg A.
I denne oppgaven vil det ikke være relevant å se på ansattinformasjon, (hvor den ansatte jobber, avdeling, lokasjon, alder). Men derimot er data for miljø den ansatte jobber under tatt med i denne oppgaven. Miljø menes med kontor eller arbeid på anlegg.
4.4.4 Intervju av utvalgte ansatte
Det ble gjennomført fem intervjuer, alle informantene er anonymisert i oppgaven.
Informantens rolle i organisasjonen ble grunnlaget for valg av informant. Det ble intervjuet tre som jobber som ledere i organisasjonen, og to informanter som jobber i organisasjonen som ingeniør og en i en administrativ stilling. Det skilles ikke på konsulent og fastansatt i disse intervjuene, da virksomheten ikke skiller på konsulent og fast ansatt med hensyn på HMS.Det var ikke anledning til å få kontakt med noen av de ansatte som er ute på anlegg. Derfor er informantene hovedsakelig lokalisert på kontor.
I forkant av intervjuene ble det sendt ut informasjonsskriv (vedlegg B) til informantene.
Her ble generell informasjon gitt til informantene med tilknytning til undersøkelsen.
Intervjuene ble utført etter spørreundersøkelsen med mål om å kunne undersøke nærmere de svarene som hadde høyt antall av nøytral. Det ble også inkludert spørsmål som ikke
var tatt med i spørreundersøkelsen, da disse var basert på Reasons (1997) tilnærming til hva som er god sikkerhetskultur.
Intervjuene ble utført uten bruk av båndopptaker, så alle intervjuene ble gjennomført ved at intervjuer noterte ned det som ble sagt fortløpende. Etter intervjuet ble notatene renskrevet og sendt til informanten for gjennomlesing. Dette er en metode som ikke er like heldig i forhold til oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet. Da det oppleves som et hinder å fokusere på både skriving og lytte på samme tid.
Intervjuguiden ble utarbeidet med like spørsmål til alle informanter med unntak av ledere som hadde et ekstra spørsmål. Intervjuguiden skal virke som et hjelpemiddel for å huske de temaene som skal tas opp (Dallan, 2006). Derfor var det noen oppfølgingsspørsmål som ikke har blitt spurt til alle informantene. Det hadde relevans med hvilke stilling vedkommende har i organisasjonen.
På grunn av restriksjoner til bruk av tid på intervju, varte intervjuene i snitt 45 minutter.
Siden intervjuet er ment som et supplement til spørreundersøkelsen var det nok tid satt av for gjennomføring, sett i forhold til de forberedte spørsmålene (se intervjuguiden, vedlegg B). Resultatene av spørreundersøkelsen blir presentert i første del av kapittel 5 og intervjuene blir presentert i siste del.