Datagrunnlag - Premisser for arbeidet - Status for norske laksebestander i 2016

1 INNLEDNING

1.2 Premisser for arbeidet

1.2.7 Datagrunnlag

Vitenskapsrådet forholder seg til de datasett og den informasjon vi har tilgang til. Dette inkluderer vitenskapelige publikasjoner, offentlige statistikker, ordinære rapporter og publikasjoner i registrerte serier og annen informasjon vi har mottatt fra fylkesmannens miljøvernavdelinger og andre. I vurderinger av lokale bestander har det vist seg at vi ikke alltid kjenner til all relevant kunnskap som faktisk finnes, og som kan ha betydning for våre vurderinger. Vitenskapsrådets sekretariat tar imot slik kunnskap som grunnlag for framtidige vurderinger.

2 FANGST OG INNSIG AV LAKS I 2015

2.1 Fangst

I 2015 ble det rapportert fanget og avlivet ca. 162 700 laks i Norge (figur 2.1) som veide til sammen 583 tonn (figur 2.2). Dette er en økning sammenlignet med året før (tallene for 2014 var 145 200 laks og 490 tonn). I tillegg ble det innrapportert at 25 400 laks ble fanget og sluppet ut igjen (14 % av totalfangsten og 19 % av elvefangsten i antall). Antallet fanget og sluppet laks var det høyeste registrerte siden dette ble innført som egen kategori i fangststatistikken i 2008.

Anslått vekt på de som ble sluppet ut igjen var 86 tonn (ca. 13 % av totalfangst på vektbasis), slik at summen av avlivet og gjenutsatt laks var ca. 669 tonn.

Sesongen 2015 var preget av mye snø i fjellet, spesielt i Vest-Norge, noe førte til større vannføring enn vanlig tidlig i sesongen. Hvordan dette påvirket fangstforholdene kan ha variert fra vassdrag til vassdrag. For noen vassdrag på Vestlandet kan mye kaldt smeltevann ha forsinket oppvandringen av laks i elvene og ført til større fangster lengt nede og mindre fangster lenger opp i vassdragene. Både innsatsen og fangstene i sjøfisket har avtatt sterkt fra 1980- og 1990-tallet (figur 2.1, 2.2 og 2.3).

1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013

Rapport ert f angst (ant all)

0 100000 200000 300000 400000

500000 Elvefiske avlivet

Sjøfiske Totalt avlivet Elvefiske gjenutsatt

Figur 2.1. Rapportert fangst (antall) av laks i Norge i perioden 1980-2015 (rømt oppdrettslaks er inkludert).

Gjenutsatt laks er vist i figuren, men ikke inkludert i totalen siden gjenutsatt laks kan bli fanget flere ganger.

1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013

Rappor ter t f angs t (t onn)

0 500 1000 1500

2000 Elvefiske avlivet

Sjøfiske Totalt avlivet Elvefiske gjenutsatt

Figur 2.2. Rapportert fangst (tonn) av laks i Norge i perioden 1980-2015 (rømt oppdrettslaks er inkludert).

Gjenutsatt laks er vist i figuren, men ikke inkludert i totalen siden gjenutsatt laks kan bli fanget flere ganger.

År

1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014

Antall redskapsdøgn

0 10000 20000 30000 40000 50000

Kilenot Krokgarn

Figur 2.3. Fangstinnsats (antall redskapsdøgn) i sjøfisket i perioden 1998-2015.

2.2 Innsig av laks til hele landet (prefishery abundance, PFA) 2.2.1 Metoder

Metoden som vitenskapsrådet bruker for å beregne størrelsen på lakseinnsiget (bestandsstørrelse før fiske, prefishery abundance, PFA) ligner på “run-reconstruction” metoden som blir brukt for å beregne størrelsen på laksebestanden i Nordøst-Atlanteren (Potter mfl. 2004), med det unntaket at vi har tatt utgangspunkt i fangstene av laks i elvene, mens det i den andre metoden tas utgangspunkt i totalfangstene ved beregning av bestandene. Metoden er beskrevet i detalj i tidligere rapporter (for eksempel Anon. 2012b), og prinsippene i beregningene er gitt i vedlegg 2.

Det ble kjørt tidsserieanalyser for å teste om det er tidstrender i lakseinnsiget. Slike analyser tar hensyn til eventuelle sammenhenger mellom påfølgende verdier, såkalt autokorrelasjon. Slike sammenhenger ble påvist mellom påfølgende år for de fleste regioner og størrelsesgrupper, men bare i noen få tilfeller ble det funnet korrelasjon mellom år som lå lengre fra hverandre. Korrelasjon mellom verdier med noen års mellomrom kan være knyttet til generasjonstider, men siden det ikke ble funnet noe fast mønster i slike kan de like gjerne være tilfeldige. Basert på disse funnene av autokorrelasjon ble det kjørt ARIMA-modeller (Auto-Regressive Integrated Moving Average) (Box & Jenkins 1976). Ved å sammenligne ulike varianter av denne modellen ut fra residualplott og AIC (Akaikes informasjonskriterium, som er et mål på hvor godt en statistisk modell beskriver de data den bygger på) viste det seg at en ARIMA (1,0,0) modell, som er en såkalt første ordens autoregressiv modell, ga den beste beskrivelsen av datasettene. Alle datasettene ble derfor analysert med ARIMA (1,0,0) modeller (i IBM SPSS Statistics 21), hvor det ble testet om noe av variasjonen i lakseinnsiget kunne forklares med tid (år). For å unngå et betydelig modelleringsarbeid, ble alle analysene gjennomført med én verdi for hvert år, som var medianverdiene fra simuleringene av størrelsen på lakseinnsiget. Det framstår som usannsynlig at analyser basert på alle de simulerte verdiene (1000 innsig per år) i gjennomsnitt ville ha gitt avvik i trender av betydning for hovedkonklusjonene.

Vi har analysert innsiget både for perioden 1983-2015 og for perioden 1989-2015.

Startåret 1983 er valgt fordi fangstene konsekvent er delt inn i vektklasser fra og med dette året.

Startåret 1989 for den siste perioden ble valgt fordi drivgarnsfisket i sjøen ble stoppet dette året, og det kan innvendes at en laks fanget med drivgarn ikke nødvendigvis hørte hjemme i det området den ble fanget. Drivgarnsfisket beskattet også trolig laks fra andre land i større grad enn sjøfisket som foregår nærmere elvene. Dette kan påvirke estimatene, og vi valgte derfor også å analysere perioden etter at drivgarnsfisket opphørte siden estimatene i denne delen av tidsserien i mindre grad vil påvirkes av disse usikkerhetene. I perioden 1983 til 1993 ble det bare skilt mellom laks mindre og større enn 3 kg. Fra 1993 ble laksefangstene inndelt i tre grupper, det vil si < 3 kg (smålaks), 3-7 kg (mellomlaks) og over 7 kg (storlaks). Innsig av mellom- og storlaks hver for seg er derfor bare beregnet for perioden 1993 til 2014.

2.2.2 Resultater

Etter noen år med relativt høye estimater for totalinnsiget av laks til Norge rundt årtusenskiftet, har estimatene de siste årene vært lavere. Estimatet for 2015 på rundt 522 000 villaks til Norge samlet før fisket tok til var på samme nivå som gjennomsnittet for årene etter 1990 (i gjennomsnitt 540 000 laks) (figur 2.4). Estimatet var noe høyere enn estimatet for 2014 (468 000 laks). For perioden 1983-2015 har det vært en signifikant negativ trend i innsiget (tabell 2.1), og innsiget er redusert med 55 % fra de første fire til de siste fire årene i perioden. Reduksjonen er mindre, men også signifikant (p = 0,027) for perioden 1989-2015 (34 % reduksjon fra de første fire til de siste fire årene i perioden). Disse nasjonale trendene var de samme som ved forrige vurdering (innsig fram til 2014, Anon. 2015b).

Innsiget av smålaks i 2015 på 271 000 laks var litt over nivået de sju-åtte foregående årene. Med unntak av en økning rundt årtusenskiftet (spesielt 2000 og 2001) har innsiget av smålaks til Norge avtatt relativt jevnt fra de høyeste nivåene i tidsseriene på midten av 1980-tallet (figur 2.5), men trenden har flatet ut de siste 8-10 årene. Det er som ved tidligere vurderinger (Anon. 2015b) signifikant negative tidstrender i innsiget av smålaks for hele perioden 1983 til 2015, og for perioden 1989 (da drivgarnsfiske ble forbudt) til 2015 (tabell 2.1). Reduksjonen av innsiget av smålaks fra de fire første til de fire siste årene i disse periodene har vært 62 % fra 1983 og 49 % fra 1989. Fordi en større andel av laks mindre enn 3 kg har vært mer enn ett år i sjøen i de senere år (se kapittel 3), er reduksjonen i innsig av ensjøvinterlaks større enn disse analysene av smålaks tilsier.

Innsiget av mellomlaks (figur 2.6) og storlaks (figur 2.7) har ikke vist samme nedadgående trend som smålaksen (etter 1993, da fangststatistikken ble delt inn i tre størrelsesgrupper). For mellomlaks var det en markant økning i estimert innsig i 2011, og også et stort innsig i 2012, og disse to årene var innsiget av mellomlaks på nivå med innsiget rundt årtusenskiftet, og blant de høyeste i tidsserien. Etter en kraftig reduksjon i 2013, økte innsiget igjen i 2014 og 2015. Estimatet for 2015 er godt over gjennomsnittet for årene etter 2000.

Innsiget av storlaks har med unntak av tre år med lave innsig på slutten av 1990-tallet ikke vist noen klar tidstrend, og har variert mellom ca. 50 000 og 100 000 fisk i perioden 1993-2015.

Innsiget i 2012 (101 000 storlaks) var det nest største i tidsserien, mens innsiget i 2013 og i 2014 var vesentlig lavere, rundt 50 000-55 000, og i 2015 61 000. Innsiget av mellom- og storlaks samlet for hele perioden 1983-2015 (figur 2.8) viser heller ingen signifikante tidstrender. Innsiget var imidlertid generelt større i starten av perioden (1983-1986), og innsiget er redusert med 43 % fra de første fire til de siste fire årene i tidsserien 1983-2015. Denne reduksjonen bidrar til den signifikante negative trenden i totalinnsiget av laks til Norge i perioden 1983 til 2015.

Fordelingen av innsiget av laks til Norge mellom fangster i sjøen, fangster i elv og gytebestand i vassdragene viser at sjøfisket har blitt betydelig redusert i perioden 1983-2014, mens det totale antallet laks fanget i elvefiske og gytebestandenes størrelse har endret seg mindre (figur 2.9). Den totale gytebestanden har imidlertid økt i de senere årene (2007-2015).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000

Figur 2.4. Beregnet innsig av alle størrelsesgrupper av laks til kysten av Norge i perioden 1983-2015.

Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,76).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 200000 400000 600000 800000

Figur 2.5. Beregnet innsig av smålaks (laks < 3 kg) til kysten av Norge i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene.

Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,76).

År

1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000

Figur 2.6. Beregnet innsig av mellomlaks (laks mellom 3 og 7 kg) til kysten av Norge i perioden 1993-2015.

År

1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000

Figur 2.7. Beregnet innsig av storlaks (laks > 7 kg) til kysten av Norge i perioden 1993-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene.

Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,16).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 100000 200000 300000 400000 500000 600000

Figur 2.8. Beregnet innsig av mellom- og storlaks (laks > 3 kg) til kysten av Norge i perioden 1983-2015.

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 250000 500000 750000 1000000 1250000

Sjøfiske

Gytebestand Elvefiske

Figur 2.9. Beregnet antall laks som årlig har kommet inn til kysten av Norge (svart heltrukket linje), antall laks som har kommet til elvene (rød stiplet linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen) og antall laks som er igjen til gytebestandene etter beskatning (grønn heltrukket linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen og elvene) i perioden 1983-2015. For å gjøre figuren mer leselig er bare midtverdiene av simuleringene presentert. Dette er verdier fra simuleringsmodellen for lakseinnsig til Norge.

Tabell 2.1. Utvikling av lakseinnsiget for Norge totalt, for de fire regionene hver for seg samt for Tanavassdraget for periodene 1983-2015 og 1989-2015 (dvs. etter at drivgarnsfisket ble forbudt). Tanavassdraget er innsig til Tanafjorden av laks hjemhørende i dette vassdraget, mens laks fra Tanavassdraget fanget langs kysten inngår i innsiget til Nord-Norge. Prosentvis endring i gjennomsnittlig innsig mellom de fire første og fire siste årene i perioden er gitt (Endr %, dvs. 1983-1986 sammenlignet med 2012-2015 øverst del av tabellen, og 1989-1992 sammenlignet med 2012-2015 nederste del). Høye negative stigningstall (antyder en sterk negativ trend i tidsperioden, høye positive stigningstall antyder en sterk positiv trend, mens lave stigningstall og høye p-verdier (>

0,05) antyder ingen statistisk signifikante trender. Stigningstallenefor estimert median totalinnsig, innsig av smålaks og innsig av mellom- og storlaks samlet mot tidsvariabelen år, og sannsynligheten (p) for at disse ikke er forskjellig fra null er estimert i trendmodeller (ARIMA [1,0,0]). Analysene er gjennomført med normaliserte innsigstall slik at stigningstallene er direkte sammenlignbare mellom regioner.

Totalinnsig Innsig av smålaks Innsig av mellom- og storlaks

p  Endr

% p  Endr

% p  Endr

% 1983-2015:

Norge 0,001 -0,080 -55 < 0,001 -0,086 -62 0,11 -0,057 -43

Sør-Norge 0,072 0,044 40 0,61 0,016 22 0,036 0,052 59

Vest-Norge 0,039 -0,075 -65 0,005 -0,077 -74 0,077 -0,070 -57

Midt-Norge < 0,001 -0,080 -59 < 0,001 -0,082 -64 0,063 -0,057 -52 Nord-Norge u/Tana 0,046 -0,069 -62 0,021 -0,071 -69 0,17 -0,053 -48 Tanavassdraget 0,081 -0,050 -37 0,081 -0,047 -33 0,17 -0,044 -41

1989-2015:

Norge 0,027 -0,044 -34 0,001 -0,066 -49 0,65 0,010 -7

Sør-Norge 0,31 0,033 6 0,42 -0,029 -23 0,008 0,083 55

Vest-Norge 0,26 -0,020 -21 0,034 -0,036 -47 0,90 0,002 10

Midt-Norge 0,013 -0,059 -48 0,001 -0,074 -57 0,79 -0,008 -32

Nord-Norge u/Tana 0,90 -0,001 7 0,085 -0,013 -12 0,12 0,030 44

Tanavassdraget 0,017 -0,082 -59 0,003 -0,089 -66 0,30 -0,043 -43

33 2.3 Innsig av laks til de ulike regionene

Norge deles inn i fire regioner; Sør-Norge (strekningen Østfold til og med Rogaland), Vest-Norge (fra og med Hordaland til Stad i Sogn og Fjordane), Midt-Vest-Norge (fra Stad til Vesterålen) og Nord-Norge (fra Vesterålen til grensa mot Russland). Innsiget av laks (prefishery abundance, PFA) er beregnet og analysert for hver av disse regionene. Fordi laks fra Tanavassdraget utgjør i antall en stor del av bestandene i region Nord-Norge og har hatt en annerledes bestandsutviking, ble innsiget av laks til Tanafjorden som er hjemhørende i Tanavassdraget beregnet for seg. Laks fra Tanavassdraget som har blitt fanget langs kysten inngår imidlertid i region Nord-Norge.

2.3.1 Sør-Norge

Det totale innsiget av villaks til elvene i Sør-Norge i 2015 ble estimert til ca. 122 000 individer, som er 20% høyere enn gjennomsnittet for perioden 1983-2015 (figur 2.10). Det har vært en generelt økende trend, som er nær statistisk signifikant (p = 0,07, tabell 2.1). Innsiget av smålaks var generelt lavere i perioden 2007-2015 enn i perioden etter årtusenskiftet (figur 2.11). Innsiget av mellom- og storlaks har hatt en økende trend siden 1983 (figur 2.12), og var spesielt høyt i 2011 og 2012. I 2013 til 2015 var imidlertid innsiget av mellom- og storlaks lavere igjen, men tallet for 2015 (64000 individer) er det tredje høyeste i perioden 1983-2015 og hele 52 % høyere enn gjennomsnittet. Den tydeligste utviklingen i fordelingen av innsiget mellom fangster i sjøen, fangster i elver og gytebestand er den markante økningen i gytebestandens størrelse i de senere årene. I 2015 var gytebestanden blant de høyeste i tidsserien fra 1983 (figur 2.13).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 50000 100000 150000 200000

Figur 2.10. Beregnet innsig av alle størrelsesgrupper av laks til kysten av Sør-Norge (Østfold til og med Rogaland) i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,24).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000

Figur 2.11. Beregnet innsig av smålaks (laks < 3 kg) til kysten av Sør-Norge (Østfold til og med Rogaland) i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,24).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000

Figur 2.12. Beregnet innsig av mellom- og storlaks (laks > 3 kg) til kysten av Sør-Norge (Østfold til og med Rogaland) i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,37).

35 År

Antall laks 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

0 30000 60000 90000 120000 150000

Sjøfiske

Elvefiske

Gytebestand

Figur 2.13. Beregnet antall laks som årlig har kommet inn til kysten av Sør-Norge (Østfold til og med Rogaland) (svart heltrukket linje), antall laks som har kommet til elvene (rød stiplet linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen) og antall laks som er igjen til gytebestandene etter beskatning (grønn heltrukket linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen og elvene) i perioden 1983-2015. For å gjøre figuren mer leselig er bare midtverdiene av simuleringene presentert. Dette er verdier fra simuleringsmodellen for lakseinnsig til Norge.

2.3.2 Vest-Norge

Det totale innsiget av villaks til elvene i Vest-Norge i 2015 ble estimert til ca. 47 000 individer, som er lavere enn i 2012 men det nest høyeste siden 1990 (figur 2.14). Langtidstrenden i totalinnsiget av laks er nedadgående (p = 0,039 for perioden 1983-2014, tabell 2.1). Det totale innsiget er redusert med 65 % fra de fire første til de fire siste årene i tidsserien 1983-2015. Det er en signifikant negativ langtidstrend i innsiget av smålaks både for 1983-2015 og 1989-2015 (figur 2.15). Innsiget av smålaks økte imidlertid betydelig i 2015 sammenlignet med 2013 og 2014 og var det største siden 2001. Innsiget av mellom- og storlaks (figur 2.16) viser en negativ langtidstrend for perioden 1983-2015 som er nær statistisk signifikant (p = 0,08). Innsiget av mellom- og storlaks i 2012 var det høyeste siden 1988, men var langt lavere igjen i 2013-2015. Imidlertid var innsiget av mellom- og storlaks i 2015 det tredje høyeste siden 1990. Forholdet mellom sjøfiske, elvefiske og resulterende gytebestand har endret seg mye i Vest-Norge (figur 2.17). Sjøfisket ble betydelig redusert fra 1988 til 1991, og ble mer gradvis redusert i perioden etterpå til det nesten var borte i de siste fem-seks årene. Elvefisket og størrelsen på gytebestanden har variert gjennom store deler av perioden, uten tydelige tidstrender. Både elvefisket og den estimerte gytebestanden økte imidlertid mye fra og med 2011. Etter en nedgang fra 2012 til 2013 har det igjen økt, og både elvefiske og gytebestanden i 2015 er de nest høyeste for hele tidpserioden (figur 2.17).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 180000

Figur 2.14. Beregnet innsig av alle størrelsesgrupper av laks til kysten av Vest-Norge (fra og med Hordaland til Stad i Sogn og Fjordane) i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,81).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 20000 40000 60000 80000 100000

Figur 2.15. Beregnet innsig av smålaks (laks < 3 kg) til kysten av Vest-Norge (fra og med Hordaland til Stad i Sogn og Fjordane) i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,78).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 20000 40000 60000 80000

Figur 2.16. Beregnet innsig av mellom- og storlaks (laks > 3 kg) til kysten av Vest-Norge (fra og med Hordaland til Stad i Sogn og Fjordane) i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,75).

År

Antall laks 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

0 30000 60000 90000 120000

Sjøfiske

Elvefiske Gytebestand

Figur 2.17. Beregnet antall laks som årlig har kommet inn til kysten av Vest-Norge (fra og med Hordaland til Stad i Sogn og Fjordane) (svart heltrukket linje), antall laks som har kommet til elvene (rød stiplet linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen) og antall laks som er igjen til gytebestandene etter beskatning (grønn heltrukket linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen og elvene) i perioden 1983-2015. For å gjøre figuren mer leselig er bare midtverdiene av simuleringene presentert. Dette er verdier fra simuleringsmodellen for lakseinnsig til Norge.

38 2.3.3 Midt-Norge

Det totale innsiget av villaks til elvene i Midt-Norge i 2015 ble estimert til ca. 220 000 individer, som er en økning fra estimatet for 2014 og det høyeste siden 2006 (figur 2.18). Det er signifikant negative langtidstrender i totalinnsiget, både fra 1983 og 1989, med reduksjoner i innsig på henholdsvis 59 % og 48 % (fra fire første til fire siste år i tidsseriene 1983-2015 og 1989-2015) (tabell 2.1). Langtidstrenden av innsiget av smålaks til denne regionen var signifikant negativt både for 1983-2015 og 1989-2015 (figur 2.19). Innsiget av smålaks har imidlertid økt de siste fire årene sammenlignet med bunnåret 2011. Innsiget av mellom- og storlaks har vært relativt stabilt etter årtusenskiftet (figur 2.20). Estimatene for mellom- og storlaks i 2013 og 2014 var mye lavere og var blant de laveste i hele tidsperioden, mens estimatet for 2015 er oppe på samme nivå som for årene 2001-2012. Sjøfisket er betydelig redusert gjennom perioden, med en sterk nedgang før 1990 og en mer gradvis nedgang senere (figur 2.21). Elvefisket og størrelse på gytebestanden har ikke endret seg vesentlig gjennom perioden, men begge viser en liten oppgang fra 2013 til 2015.

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 100000 200000 300000 400000 500000 600000

Figur 2.18. Beregnet innsig av alle størrelsesgrupper av laks til kysten av Midt-Norge (fra Stad til Vesterålen) i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,66).

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 100000 200000 300000 400000

Figur 2.19. Beregnet innsig av smålaks (laks < 3 kg) til kysten av Midt-Norge (fra Stad til Vesterålen) i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,64). Merk at autokorrelasjonen i dette tilfelle ikke var signifikant forskjellig fram 0, og derfor er trendlinje glattere enn i de fleste andre analysene.

År

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall laks

0 50000 100000 150000 200000 250000

Figur 2.20. Beregnet innsig av mellom- og storlaks (laks > 3 kg) til kysten av Midt-Norge (fra Stad til Vesterålen) i perioden 1983-2015. Punktene angir medianverdiene, mens de loddrette strekene angir spennet mellom minste og største verdi fra simuleringene. Den røde linjen er trendlinjen beregnet fra ARIMA (1,0,0) trendanalysemodell (R²modell = 0,51).

År

Antall laks 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

0 62500 125000 187500 250000 312500 375000 437500

Sjøfiske

Elvefiske Gytebestand

Figur 2.21. Beregnet antall laks som årlig har kommet inn til kysten av Midt-Norge (fra Stand til Vesterålen) (svart heltrukket linje), antall laks som har kommet til elvene (rød stiplet linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen) og antall laks som er igjen til gytebestandene etter beskatning (grønn heltrukket linje, det vil si antallet som er igjen etter beskatning i sjøen og elvene) i perioden 1983-2015. For å gjøre figuren mer leselig er bare midtverdiene av simuleringene presentert. Dette er verdier fra simuleringsmodellen for lakseinnsig til Norge.

2.3.4 Nord-Norge uten Tanavassdraget

Laks fra Tanavassdraget utgjør i antall en stor del av bestanden i Nord-Norge, og siden laks fra dette vassdraget viser avvikende trender sammenlignet med laks fra resten av regionen, har vi utelatt Tanavassdraget i analysene av innsiget til Norge. Innsiget av villaks til elvene i Nord-Norge (unntatt Tanavassdraget) i 2015 ble estimert til ca. 130 000 individer, noe som er på nivå med årene etter 2004 (figur 2.22). Det er en signifikant negativ trend i totalinnsiget for perioden 1983-2015 men ikke for 1989-2015 (tabell 2.1). Trenden med redusert totalinnsig framkommer fordi estimatene for totalinnsiget til Nord-Norge var betydelig høyere på 1980-tallet enn senere.

Dette kan delvis skyldes at drivgarnsfisket utenfor Nord-Norge fanget fisk som hørte hjemme andre steder (både i Norge og i Russland), slik at våre beregninger kan ha overestimert innsiget til landsdelen i perioden da det var drivgarnsfiske.

Det er en signifikant negativ trend i smålaksinnsiget til Nord-Norge (unntatt

In document Status for norske laksebestander i 2016 (sider 26-0)