5.1 Data
Datagrunnlaget er sammensatt fra en rekke ulike kilder. De historiske dataene hva gjelder innmelding og utmelding fra ROBEK-registeret er hentet direkte fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD), som også har bidratt med informasjon om korrigerte inntekter. Informasjon om hvordan kommunen har valgt å organisere seg er hentet fra Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) og Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste
(NSD)4 sin kommunale organiseringsdatabase. Ytterligere informasjon om kommunestyrenes politiske sammensetning er hentet fra NSDs kommunedatabase. Ut over dette er det hentet data om kommunenes gjeldsbelastning og innbyggertall fra statistisk sentralbyrå (SSB).
De historiske tallene fra registeret. har jeg mottatt dokumentasjon fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Datasettet inneholder informasjon om tidspunkt for kommunens innmelding- og utmeldingsdato. Derimot inneholder det ikke informasjon om lovhjemmelen for hvorfor en kommune er registrert, altså hvilke(n) av de fire manglene de hadde i sin økonomistyring, balansekravene i kommunenes budsjett, økonomiplan, inndekningsplan og årsregnskap. Det er ut fra dette datasettet utarbeidet den avhengige variabelen. KMD har i tillegg bidratt med tallgrunnlag for en av de kontrollerte variablene, de utgiftskorrigerte frie inntektene til kommunene. Denne publiseres årlig i kommuneproporsjonen som oversendes fra Regjeringen til Stortinget.
Den kommunale organiseringsdatabasen som NIBR gjennomfører i samarbeid med KMD og NSD, har bidratt med informasjon om majoriteten av de uavhengige variablene. Datagrunnlaget er en undersøkelse som har blitt foretatt de foregående 20 årene, med fireårsintervaller.
Databasen ser på politisk og administrativ organisering i kommunene, samt enkelte andre kjennetegn, som bruk av markedsmekanismer i sin tjenesteproduksjon (Blåka et al., 2012;
Hovik et al., 2008). Videre ser en også på bruk av andre virkemidler som kommunen bruker, eksempelvis hvordan kommunen involverer sine innbyggere i demokratiprosesser, bruk av etikk, og lignende. Databasen forvaltes av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (nsd.no, 2016). Ettersom undersøkelsen oppdateres med fireårsintervaller, vil det kun gi øyeblikksbilder av hvordan organiseringen er gjort på det spesifikke tidspunktet. Databasen er gjennomført på vårparten i 2008 og 2012, og er følgelig gjort i begynnelsen av en kommunestyreperiode.
Databasen legger grunnlag for å undersøke hypotesene som tar for seg hvorvidt utvalg eller komité har påvirkning på sannsynligheten for å bli registrert i registeret, og tilsvarende for om en maktfordeling fra kommunestyret og om organiseringen av budsjettprosessen gir lignende effekter.
Det tredje datagrunnlaget som benyttes er SSBs KOSTRA5-database, og er en omfattende database på en rekke forskjellige kjennetegn ved kommunene. Databasen inneholder alt fra produksjonsinnsats innenfor de forskjellige tjenesteområdene, til saksbehandlingstid hos byggesaksavdelingen. I denne fremstillingen benyttes KOSTRAs informasjon om netto lånegjeld i kommunene ved innledningen av en kommunestyreperiode, noe som brukes som en kontrollvariabel.
Videre har jeg brukt et fjerde datasett med utspring fra NSD. Dette datasettet har bidratt med politisk styringsinformasjon om sammensetningen av kommunestyrene, og politisk tilhørighet til ordføreren. Denne brukes for å lage en Herfindahl-Hirschman indeks (HHI), samt kategorisere kommunene som venstre- eller høyrestyrte. I tillegg er informasjon om antall innbyggere i hver kommune hentet herfra.
Det kan være verdt å nevne at det i datasettene fra KMD, NSD og SSB ikke er noen frafallsproblematikk. Her er så å si alle kommuner representert ved registerdata og dermed inkludert. Derimot er det et potensielt problem som kan trekkes frem ved NIBR sin organisasjonsdatabase (Blåka et al., 2012, pp. 25-30, 188-204; Hovik et al., 2008, pp. 29-33, 215-229).
Rapportene som presenterer disse databasene går gjennom enkelte kjennetegn ved kommunene som ikke har svart. Det er visse forskjeller mellom større og mindre kommuner, med henholdsvis 12 og 11 prosentpoeng forskjell i svarprosent mellom disse kommunene.
2008 2012
Under 3000 innbyggere 76 % 77 %
3000 – 9000 innbyggere 76 % 80 %
9000 +++ innbyggere 87 % 89 %
Det fremgår av rapporten at dersom det er spesifikke forskjeller mellom fylkene i hvilken grad kommunene her svarer, vil det kunne gi skjevheter i resultatene. Trekker en frem 2008-rapporten kan en eksempelvis se at kommunene i Vestfold i mindre grad leverte svar, med bare
5 KOSTRA = Kommune-Stat-Rapportering
Svar Ikke svar Totalt
2008 341 = 79% 89 = 21% 430 = 100%
2012 337 = 79% 92 = 21% 429 = 100%
57 % som gjorde dette. Dette illustrerer en potensiell utfordring, dersom det er slik at de kommunene som ikke har svart organiserer sin virksomhet i tilstrekkelig grad forskjellig fra de øvrige kommunene. En kan dermed få en skjevhet i resultatene. Likevel må en respons på om lag 80 % i begge undersøkelsene måtte sies å være positivt. Dette gjelder undersøkelsen som helhet. Det vil være noen kommuner som unngår å svare på enkelte spørsmål, dette innebærer at frafallet kan være annerledes når en går inn i materien på de spesifikke spørsmålene. Videre må det presiseres at der NIBR ikke har observert andre skjevheter i dataen, betyr ikke det at det ikke eksisterer. Det kan dermed være andre skjevheter som ikke er avdekket, og som potensielt vil kunne påvirke resultatet.
Ettersom datasettene er strukturert noe ulikt, har det medført at jeg har vært nødt til å koble settene noe utradisjonelt. Konkret vil dette gjelde om kommunenummeret og kommunenavnet er separert i tabellene, eller om de er samlet. I de statlig baserte datasettene er det gjennomgående slik at disse to kjennetegnene er slått sammen, mens NSD og NIBR hadde disse i hver sin kolonne. Dette gjorde det krevende å koble de ulike datasettene sammen, og det måtte gjøres manuelt. Dette er en potensiell feilkilde, da det må anses å være en større risiko å gjøre denne jobben manuelt, enn om dette kunne blitt koblet automatisk.