D ISIPLIN

3.2.1 Disiplin som begrep

Det er mulig å skille mellom flere perspektiver når man skal forklare disiplin som begrep. I de norske dokumentene jeg har analysert er det bare UD 3-1 som entydig definerer hva disiplin er. Selv om UD 3-1’s definisjon brukes som utgangspunkt, kan det være nyttig å se på andre forklaringer av begrepet.

Den norske bokmålsordboka forklarer disiplin slik; ”Disiplin m1 (….) 1 lydighet, (det å holde) orden, tukt; evne og vilje til å underorden seg felles ledelse…..” (Bokmålsordboka 1997). Her får man inntrykk av at disiplin går ut på å akseptere autoritet. Ordet tukt har for mange en negativ klang, ettersom ordet har blitt brukt for å beskrive at man tvinger noen til å utføre noe. Samtidig brukes uttrykket orden. Orden tolker jeg dit hen at det både kan være en forutsetning for disiplin og en konsekvens av (god) disiplin.

Det finnes også forklaringer som viser en mer inngående oppfattelse av begrepet. Shalit bruker i sin bok et sitat fra Marshall (1947); ”Discipline is not a more or less mechanized response to orders, but is derived from the decision of the intellect, based on self interest, to

accept the military system.” (Shalit 1988:138). Denne definisjonen gir inntrykk av at disiplin ikke bare er en påtvunget mekanisme, men at man faktisk tar en bevisst avgjørelse. Soldaten er altså ikke en maskin, men et selvstendig tenkende individ. Denne forståelsen av disiplin bygger på noe annet enn hva man tradisjonelt forbinder med begrepet. Det er i tillegg lettere å forstå disiplin i rammen av dette sitatet når man ser det i sammenheng med moderne lederskapsteori.

Selvdisiplin

I Truppenführung, er selvdisiplin skissert som et av lederens viktigste karaktertrekk. UD 3-1 forklarer selvdisiplin slik; ”Ordet selvdisiplin blir også brukt som betegnelse på den

innordning som finner sted uten at det er noe kontroll av andre. I all ledelse og utdannelse er denne form for disiplin det høyeste mål.” (Hærstaben 1974:27). Det viktigste med dette sitatet, er at det gir uttrykk for at selvdisiplin er den høyeste formen for disiplin. Jeg velger å ta utgangspunkt i dette og vil derfor i denne oppgaven betrakte selvdisiplin som en del av begrepet disiplin. Jeg velger likevel å forklare et begrep som kan være med på å skape en bredere forståelse av selvdisiplin i rammen av begrepet disiplin.

Forsvarets Grunnsyn på militært lederskap(2010) gjør rede for syv karaktertrekk som bør kjennetegne en offiser. Et av disse er besindighet. GML mener at besindighet handler om selvkontroll. Det vil si at man ikke alltid handler på impuls og følelser som for eksempel sinne, men at man evner å tenke seg om slik at man blir i stand til å ta bedre vurderinger (Forsvarets høgskole 2010:13). Besindighet er en egenskap som vi kan knytte til det å kontrollere vår egen atferd, noe som jeg senere vil belyse ved å snakke om disiplinens hensikt og bruk av makt.

3.2.2 Disiplinens hensikt og betydning

Før jeg går videre vil jeg se nærmere på disiplinens hensikt og betydning. Dette vil gi en dypere forståelse av begrepet og skape forutsetninger for drøfting i kapittel 4.

Analyse av norske dokumenter fra mellomkrigstiden viser at disiplin ses på som en bærende forutsetning for virksomheten i Forsvaret. Her er det krigens krav og moral som er

grunnlaget for utdanning. Følgende tekst innleder kapittelet om alminnelige bestemmelser for utdannelsen i G 25.

”Krigens krav bestemmer troppens utdannelse i fred. Enhver kamp er fremfor alt en kamp om moralen. Grunnlaget for utdannelse blir derfor disiplinen og mannstukten, som alene kan skaffe høi moral.(…) En tropp med disiplin og høi moral vil kunne anspenne seg til det ytterste.” (Kommanderende General 1930:7).

G 25 er en utdanningsinstruks, likevel er det interessant å se innledningen opp i mot dagens norske doktrine. I FFOD 07 er språket annerledes og det etiske grunnlaget baserer seg på Forsvarets kjerneverdier; respekt, ansvar og mot (RAM) (Forsvarsstaben, 2007:159). Selv om FFOD 07 ikke har disiplin som en av sine kjerneverdier kan begrepet ses i sammenheng med RAM. Et ytre kjennetegn som for eksempel hilsing er en måte å vise respekt for

hverandre på. I så måte blir disiplin et av elementene i respekt. Disiplin kan også være et element i mot. FFOD sier at vi skal ”vise mot når det gjelder å løse våre oppgaver,..”

(Forsvarsstaben 2007:161). Her vil disiplin være egenskapen som kan forsterke eller

vedlikeholde motet over tid. Det er vanskeligere å si at disiplin skaper grunnlaget for ansvar, det er lettere å si at ansvarsglede gjør det lettere å være disiplinert. Får man en ansvarsglede for det arbeidet som skal gjøres, er det lettere å være disiplinert fordi man kan se viktigheten av det. Selv om disiplin ikke er skissert som en kjerneverdi i FFOD 07, kan man se at det er mulig å finne spor av begrepet i kjerneverdiene respekt, ansvar og mot.

Ser vi tilbake på mellomkrigstidens Tyskland, kan man få et godt bilde av hva som har vært målet med disiplin. En studie av den tyske hær doktrinen fra 1933 gir inntrykk av at disiplin er en del av det å bygge karakter hos soldaten. Slike karaktertrekk er avgjørende for å lykkes som leder og soldat. Sentralt står også det at disiplin skal komme som et resultat av plikt og ansvarsfølelse og ikke på grunn av frykt (Truppenführung 1933:pkt.1-15).

Den tradisjonelle måten å forstå den indre form for disiplin på er at soldaten skal fortsette kampen selv under voldsomt stress og i henhold til ordrer, selv om det koster ham livet, fordi det er hans plikt. I dette tilfellet blir disiplinen brukt som et instrument til å tvinge fram atferd som passer med målene til de som gir ordrer. Her ser man altså ikke på disiplin som et verktøy for soldaten til å takle problemer. Dette bekreftes i stor grad av Shalit, som har sett på avdelinger der denne forståelsen har vært fremherskende (Shalit 1988:148). Shalit argumenterer mot dette ved å si at disiplin både er et verktøy for militære avdelinger og for den enkelte soldat. Disiplinen hjelper soldaten med å nå sine mål, fordi disiplinens hensikt er å kontrollere både avdelingers og enkeltpersoners atferd (Shalit 1988:124ff).

Funksjonell disiplin

For å forstå begrepet disiplin i rammen av ledelse er det hensiktsmessig å ta med Shalit’s forståelse. Han har delt inn i 2 former; functional og formal discipline. Shalit beskriver formal discipline som en form der man adlyder ordre mer eller mindre uten å tenke selv.

Denne formen fremstår som rigid og med et stort fokus på det UD 3-1 kaller ytre kjennetegn.

Functional discipline innebærer i større grad at soldaten selv forstår at han må opptre disiplinert og derfor kan ta vurderinger på egenhånd. Functional discipline er også en form der man har mer fokus på det UD 3-1 kaller den indre form for disiplin. (Shalit 1988:124).

Shalit forklarer at ledere som benytter seg av formal discipline, har en tendens til å se den som functional discipline, dette oppfattes ikke nødvendigvis slik av de underordnede (Ibid).

Forklaringen kan forstås dit hen at hvis disiplinen skal bli sett på som funksjonell må den ikke bare være relevant for oppgaven, den undergitte må også forstå hensikten med den.

Functional discipline vil ikke si at alle formelle, ytre kjennetegn på disiplin blir uviktige.

Ytre kjennetegn har en viktig rolle i funksjonell disiplin så lenge de har en verdi for soldatens moral eller en positiv effekt på soldatens kampevne. Shalits forståelse tar

utgangspunkt i observasjoner av avdelinger i Israeli Defence Forces. Her har han sett store forskjeller i hvordan disiplin utøves. Shalit mener at disiplin må tilpasses avdelingens operasjonskonsept og at det ikke finnes noen fasitløsning på hva som fungerer best. Han mener likevel at moralen i en avdeling er best når det blir utøvd en form for disiplin som soldatene selv aksepterer. Derfor argumenterer han med at en form for functional discipline trolig vil fungere best på sikt (Shalit 1988:kap.8). Videre i teksten vil jeg benytte meg av utrykkene formell (formal) og funksjonell (functional) disiplin.

For å få en bedre innsikt i hva som påvirker vår oppfatning av disiplin, har jeg valgt å se på tre begreper som kan bidra til økt forståelse; lydighet, tillit og initiativ. Lydighet er direkte knyttet til disiplin da dette innebærer å ha evnen til å ta imot og utføre ordre fra overordnede.

Tillit er et viktig element i disiplin fordi det gjør at lederen kan stole på at ordrene han gir blir fulgt. Samtidig må den som mottar ordren ha tillit til at ordregiver gir en meningsfull og lovlig ordre. Initiativ blir et sentralt begrep da dette skaper forutsetninger for at oppdraget kan løses selv om ordren som gis er feil eller mangelfull. Fravær av, eller misforhold mellom disse begrepene kan føre til at disiplinen ikke blir akseptert. Jeg vil også vise at disse

begrepene i nyere kilder har noe av det samme meningsinnholdet som disiplin har hatt tidligere.

3.2.3 Disiplin operasjonalisert - lydighet, tillit og initiativ

Lydighet

UD 3-1 skiller ikke innledningsvis mellom disiplin og lydighet. Dette begrunner de med at

”begge begreper gir seg utslag som følge av den samme holdning.” (Hærstaben 1974:29).

UD 3-1 mener altså at disiplin og lydighet henger så sterkt sammen at de må ses under ett.

UD 3-1 gir noen regler for hva lydighet innebærer, men sier ellers lite om begrepets meningsinnhold. Essensen i UD 3-1 er at man bruker begrepet lydighet i forbindelse med ordrer som gis av ”foresatt befalingsmann.” Grunnregelen er at en ordre fra befalet skal adlydes uten tap av tid eller at det stilles spørsmål ved den. Det gis likevel noen eksempler på unntak fra denne grunnregelen. Disse unntakene tar utgangspunkt i at ordren som gis er ulovlig. Det vil si at den bryter norsk lov eller avtaler som Norge har anerkjent (Hærstaben 1974:29).

Boken Operativ Psykologi har et eget kapittel om etikk og operasjoner, skrevet av Leif Tore Michelsen. Et av avsnittene omhandler lydighet. Forfatteren tar utgangspunkt i studier foretatt av amerikanske psykologer i forbindelse med krigsforbrytelser der man har beordret drap på sivile. Michelsen argumenterer for at våre grunnleggende verdier spiller inn, da verdiorienterte personer oftere vurderer ordrens legitimitet (Michelsen 2006:364). Samtidig med at oppdragsbasert ledelse og transformasjonsledelse har fått innpass i det militære lederskapet, har man også fått et økt fokus på utdanning innenfor etikk og verdier.

Undervisning der man underviser i krigens folkerett og etikk får en stadig viktigere rolle og kan bidra til at soldaten får et etisk kunnskapsgrunnlag, slik at han er i stand til å stille spørsmål ved de ordrer han får. Samtidig kan dette gi et bedre grunnlag for å opptre disiplinert i forhold til bruk av makt.

Tillit

”Gjensidig tillit er det sikreste grunnlaget for disiplin i nød og fare.” (Truppenführung, 1933: pkt.8). Sitatet er hentet fra den tyske doktrinen og beskriver hvor viktig det er for lederen å oppnå tillit hos sine undergitte. Det mest sentrale er at lederen oppnår tillit ved å vise besluttsomhet og omsorg. Ved å lese den tyske doktrinen får en inntrykk av at tillit gjør det lettere for offiseren å utøve en streng disiplin der det er nødvendig, fordi underordende aksepterer disiplin på bakgrunn av tillit til lederen. I FFOD 07 er tillit et sentralt begrep i oppdragsbasert ledelse. Her beskrives tillit som en faktor som virker gjensidig, altså både

oppover og nedover i hierarkiet (Forsvarsstaben 2007:163). I utøvelsen av Shalit¨s funksjonelle disiplin må tillit være tilstede for at underordnede skal akseptere disiplin. I Shalit’s beskrivelse av den formelle disiplinen er ikke tillit en like avgjørende faktor, da denne formen baserer seg mer på tvang og frykt for straff som motivasjonsfaktor (Shalit 1988:kap8). Tillit er også et sentralt element i begrepsapparatet til både Bass og GML. På bakgrunn av det sterke fokuset på tillit i disse dokumentene, er dette begrepet hensiktsmessig å se videre på.

Initiativ

Et begrep som i større grad kan utfordre disiplin er initiativ. Spørsmålet blir om disiplin går på bekostning av soldatens muligheter til å ta initiativ. Forsvarets grunnleggende

lederskapsfilosofi legger opp til at man på laveste nivå skal kunne gis handlefrihet innenfor visse rammer (Forsvarsstaben, 2007: 159/163). Denne tenkemåten finner vi også igjen i Truppenführung og hos Shalit. Initiativ i denne sammenhengen er forankret i at militært lederskap skal utøves gjennom handling. Slik jeg tolker det kan disiplin i denne

sammenhengen ses på som et verktøy for å kontrollere atferd, slik at man kan ta initiativ og samtidig handle innenfor de normene og rammene som er akseptable. Dette aspektet ved disiplin ønsker jeg å belyse nærmere i kapittel 4.