Valg av datainnsamlingsmetode handler om hva som egner seg best til å få tak i den
informasjonen vi ønsker (Jacobsen 2005, 141). Ettersom vi i dette prosjektet er opptatte av å tolke spesifikke forhold omkring de enkeltes erfaringer innen sosiale medier og ledelse, har vi valgt å benytte oss av kvalitative dybdeintervjuer for innsamling av datamateriale. Fordi vi spesielt er interessert i den enkeltes kunnskap og erfaringer som kan belyse problemstillingen bedre, vil vi i dette prosjektet ta sikte på å gjennomføre intervjuene individuelt og ikke i fokusgrupper. Man har ulike intervjutyper i kvalitative undersøkelser, og de er som følger (Larsen 2007, 83-84):
1. Intervju med intervjuskjema 2. Ustrukturert intervju
3. Samtaleintervju 4. Gruppeintervju
3.5.1 Ustrukturert intervju
Åpent individuelt intervju egner seg best når det er relativt få intervjuobjekter som skal undersøkes, slik det er i vårt tilfelle, i tillegg når det er av interesse hva den enkelte sier (Jacobsen 2005, 142). Kvalitativt intervju egner seg også når det er ønskelig at informantene får større frihet til å uttrykke seg, og hvor det foregår en dialog (Johannessen, Tufte og
Christoffersen 2011, 136). Dette gjør vi fordi vi ønsker at intervjuobjektene skal kunne snakke så fritt som mulig uten å bli påvirket av andre i rommet. Det kan også tenkes at
intervjuobjektene ville følt begrensninger i sine besvarelser ovenfor hverandre. Vi har ikke brukt noen sensitive spørsmål i vårt intervju, men vi vil at de skal kunne snakke så fritt som mulig uten innvendinger fra andre under intervjuet. Det gjør vi for å få mest mulig korrekte svar uten at de må opptre mer rasjonelt ovenfor den eventuelle andre i rommet. Dette kan man si ville ha svekket undersøkelsens reliabilitet. Basert på dette har vi valgt å benytte oss av ustrukturert intervju. Vi utviklet en intervjuguide, men valgte å la respondentene snakke så fritt som mulig. Med hjelp av intervjuguiden holdt vi respondenten inne på temaet, for å ha en rød tråd gjennom prosessen, se Vedlegg 1.
3.5.2 Utarbeidelse av intervjuguide
En intervjuguide er et hjelpemiddel for å få svar på problemstillingen. Dette kan være i form av konkrete spørsmål eller bare relevante tema, alt etter hva som kjennes best for den som intervjuer. Det kan være hensiktsmessig for den som ikke har utført slike intervju tidligere å lage konkrete spørsmål, men prøve ut fra beste evne å snakke fritt fra dem. I starten av intervjuet presenterte vi kort oppgavens innhold og tema, slik at det blir enklere for
respondenten å forstå hva vi ønsket svar på. Denne guiden brukte vi som et hjelpemiddel, slik at det er lettere å finne veien tilbake dersom respondenten skulle spore av underveis i
intervjuet. Intervjuguiden er basert på spørsmål som vil belyse respondentens kunnskaper, tanker og erfaringer rundt interne sosiale medier på arbeidsplassen. Ettersom det var variasjon på respondentene, måtte vi supplere med spontane spørsmål for å oppnå den dybden vi
ønsket. Vi brukte spørsmålene vi hadde utarbeidet som en mal, og deretter formulerte vi spørsmålene etter hvilke svar vi fikk. Intervjuet ble avsluttet med et spørsmål om
respondenten hadde mer å tilføye.
3.5.3 Pretesting
Før intervjuene ble gjennomført testet vi intervjuet vårt på tre forskjellige familiemedlemmer.
Dette gjorde vi for å kunne sjekke om det var noen spørsmål vi eventuelt måtte endre på. Det
var for at vi skulle øve oss på hvordan vi skulle opptre i intervjusituasjonen. Under intervjuet oppdaget vi at spørsmålene ble mer som en mal og at vi måtte tilpasse oss ut fra kandidatens svar. Dette for å forsikre oss om at problemstillingen ble besvart.
3.5.4 Gjennomføring av intervjuene
Det ble gjennomført fire dybdeintervjuer over en periode på to uker. Vi hadde to av
intervjuene på Høyskolen Kristiania, et i Nydalen på BI og et på kontorene hos Innovasjon Norge. Intervjuene ble gjennomført der intervjuobjektene ønsket, fordi de har en travel timeplan. En annen grunn var for å gjøre respondenten mer komfortabel med situasjonen.
Intervjuene varte fra 45 minutter til en og halv time ut fra hvor mye de ønsket å snakke om hvert tema. Spørsmålene til intervjuet var forsøkt formulert så åpne som mulig for å ikke lede intervjuobjektet mot noen spesifikke svar. Vi la til rette for at intervjuobjektene kunne komme med synspunkter i en annen rekkefølge enn vi hadde tenkt, og at det også kunne åpnes for nye spørsmål underveis. Det viktigste for oss under intervjuet var å få dekket de områdene som var relevante for vår problemstilling. Intervjuene ble innledet med å introdusere oss, litt småprat og presentasjon av problemstillingen. Deretter begynte vi intervjuet. Vi satt oss ned slik at vi satt på den ene siden av bordet, og respondentene på den andre. Dette gjorde vi for å kunne se eventuelt kroppsspråk og gestikulering. Alle intervjuene ble tatt opp med
lydopptaker, noe vi informerte om i starten av intervjuet. Vi fikk også tillatelse fra samtlige til å bruke deres navn i oppgaven. Vi lot dem lese igjennom oppgaven for å dobbeltsjekke sitater og å rette opp eventuelle feil, noe som gjør oppgaven mer valid. Intervjuet foregikk i to deler, en spørsmålsdel og en praktisk del.
3.5.4.1 Spørsmålsdel
I spørsmålsdelen startet vi med å stille noen spørsmål for å bli kjent med
deres bakgrunn innen kommunikasjonsfaget og annen relevant ekspertise. Denne delen var delt inn i tre deler: bli kjent med intervjuobjektet, kommunikasjon og kritikk av ansatte på arbeidsplassen via sosiale medier. Vi fulgte intervjuguiden og stilte spørsmålene i den rekkefølgen vi følte det passet ut fra svarene til respondenten. I intervjuet med Sharam Alghasis reduserte vi noen av spørsmålene fordi vi ønsket å fokusere mer på det sosiologiske aspektet. Det vi var ute etter i spørsmålsdelen var deres holdning rundt temaet
kommunikasjon, og da spesielt kommunikasjon mellom ledere og ansatte på interne sosiale medier.
3.5.4.2 Praktisk del
Del nummer to, som var den praktiske delen la vi frem skjembilder av innlegg fra interne Facebook-grupper og Workplace-grupper fra to bedrifter i servicebransjen. Dette var
eksempler som både var positive og negative. Vi laminerte bildene, sånn at vi kunne bruke de samme gjennom alle intervjuene. Vi hadde opprinnelig 20 eksempler, men før intervjuene komprimerte vi disse til 12 stykker. Grunnen til at vi gjorde dette, var for å få mer utdypende svar på de vi valgte ut, og at respondenten ikke skulle bli lei av å se på bilder. Vi presenterte bildene i grupper på tre, der vi la de på bordet framfor respondenten. Deretter informerte vi om hva det var, og respondentene fikk mulighet til uttale seg helt fritt om hva de syns om hvert eksempel. Navn og arbeidssted var sensurert for at respondentene skulle slippe å føle at de hengte ut noen. Dette følte vi var den beste måten for å få respondentene til å svare helt fritt. Vi viste tre av respondentene 12 bilder i fire runder og bildene ble vist i tilfeldig
rekkefølge med numrene: 17, 4, 11, 5, 18, 15, 2, 16, 10, 19, 3 og 13. Sharam Alghasi fikk kun fem stykker å se på: 17, 11, 5, 15 og 18. Grunnen til at han fikk mindre enn de andre
respondentene, var at vi kun trengte hans sosiologiske perspektiv. De aller fleste
respondentene ble litt ekstra observante, og det virket som de ble svært overrasket over at denne typen kommunikasjon ble brukt i en profesjonell sammenheng. Det var i denne delen vi følte vi fikk mest relevant informasjon til problemstillingen, og det vekket mye følelser hos informantene. Etter at vi var ferdig med eksemplene spurte vi respondentene om de hadde noe mer å tilføye. Til slutt avsluttet vi intervjuet og båndopptakeren.
3.5.5 Transkribering og datareduksjon
I vårt prosjekt har vi valgt å transkribere alle de fire intervjuene fullstendig. Vi transkriberte to av intervjuene hver for å så bytte. Andre gangen det ble transkribert dobbeltsjekket vi og passet på at alt av informasjon var med i det vi allerede hadde transkribert. Dette var for å få mest mulig presise sitater som vi kunne bruke videre i analysedelen. På denne måten gjorde det situasjonen lettere når vi skulle bearbeide dataene vi hadde funnet. Dette var en svært tidkrevende prosess, men det var svært lønnsomt for sluttresultatet.
3.6 Analyseprosessen