Del 6 Utenlandsk rett og ansvarsgjennombrudd
6.1 Civil Law
Civil Law bygger på at parlamentets lovgivning som følges av domstolene. Land med civil law som fundament tar utgangspunkt i loven siden loven har høyest og tyngst rettskildeverdi. Rettstradisjonen er utbredt i Sentral-Europa og inntrykket er at de øvrige skandinaviske landene er mer åpne og positive til ansvarsgjennombrudd enn Norge. Likevel har verken Danmark eller Sverige lovfestet ansvarsgjennombrudd, men praktiserer i større grad objektivt ansvar på ulovfestet grunnlag.
I likhet med norsk rett hefter ikke aksjonærene i svensk rett for selskapets forpliktelser. Prinsippet følger av Aktiebolagslag 3 § der det fremgår at «I ett aktiebolag har aktieägarna inte något personligt betalningsansvar för bolagets förpliktelser». For at en aksjonær kan holdes erstatningsansvarlig må det etter formuesregelen «spärregelen» foreligge en straffbar handling for rene formuesskader. Hensynet bak Spärregelen er begrunnet med i å
«förhindra att skadeståndsansvaret får en orimlig omfattning»117,118. Spärregelen bygger i stor
113 Ot.prp.nr 81 (2000-2001) kap. 1.7.
114 Rt.1996.672 s. 675 og Ot.prp.nr 23 (1996/1997) s.120.
115 Hagstrøm 2011 s. 105, Nåmdal 2008 ss. 111-112 og Woxholth 2014 s. 130.
116 Huang 2012 s. 744.
117 Aarum 1994 s. 47 jf. Skadeståndslag 2 kapittel skadeansvar på grund av eget vållande 4 §.
118 SOU 1995:44 Kommitténs överväganden s. 251.
grad på subjektiv skyld da aksjonæren må ha handlet straffbart og forarbeider løfter i den forbindelse spørsmål om behovet for et objektivt ansvarsgrunnlag. Flere ganger har svensk forarbeider drøftet problemstillingene knyttet til ansvarsgjennombrudd blant annet for å belyse rettsregelen119. Det fremgår av forarbeider Ny aktiebolagslag at ansvarsgjennombrudd må vurderes ut i fra «kapitalbrist» og «otillbörlig» i forhold til omstendigheten120. Videre vektlegges dominerende rådighet over selskapet i drøftelsen av rettsregelens innhold121. Forarbeider konkluderer med å ikke fremme lovforslag for ansvarsgjennombrudd i svensk rett, men beslutningen er ikke til
«hinder för domstolarna att tillämpa – och vidareutveckla – de principer som har vuxit fram i rättspraxis när det gäller ansvarsgenombrott»122.
Både norsk og svensk rett åpner for at domstolene vil kunne anvende regelen uten hjemmel i lov og dermed bidra til å forme dens virkeområde og innhold.
Sverige har ingen erstatningsregler som tilsvarer den norske culpanormen, da culpanormen etter norsk rett kan gi noe tilbakevirkende kraft for den etablert formuesregelen
«spärregelen». Ved å oppstille straffbar handling som vilkår for ansvar begrenses Spärregelen påberopelsesmuligheter og dermed bredde på virkeområdet. Dette kan tilsi et større behov for et objektivt ansvarsgrunnlag om ansvarsgjennombrudd. Momentene som svensk rett drøfter for en eventuell regel om ansvarsgjennombrudd er sammenfallende med vilkårene om dominerende rådighet eller kontroll over selskapet, underkapitalisering og utilbørlighet i lys av omstendighetene og i konkrete tilfeller som vurderes i norsk rett.
Det fremgår av dansk rett at «Aktionærerne i et aktieselskab hæfter ikke personligt for selskabets forpligtelser» jf. Aktieselskabsloven § 1 stk. 2123. Selskapet og aksjonæren er to selvstendige rettsubjekter og aksjonæren er ikke personlig ansvarlig for selskapsgjelden. Dette prinsippet er felles for norsk, svensk og dansk aksjerett. Det er dermed naturlig at spørsmålet om ansvarsgjennombrudd i dansk rett også oppleves noe omstridt som norsk rett.
119 Blant annet i Ny aktiebolagslag Prop. 2004/05:85 og SOU 1987:59.
120 Lagrådsremiss 6. maj 2004: Ny aktiebolagslag, pkt. 4.5 og 4.6.
121 Asmundsson/Gustavsson Jussens Venner 1995 ss. 209-210.
122 Lagrådsremiss 6. maj 2004: Ny aktiebolagslag, s. 205.
Etter Gomard vil stadfestelse av ansvarsgjennombrudd kunne skape usikkerhet i dansk aksjerettstilstanden da den åpner for fravikelse av prinsippet om ansvarsbegrensning124. Kreditors risiko for tap er «almindeligt kendt og en uundgåelig del af risikoen ved at drive virksomhed». Gomard argumenterer videre med at kreditor har et ansvar for å skaffe seg opplysninger om selskapets økonomiske tilstand og ansvar kan derfor kun oppstå når aksjonærer har handlet uforsvarlig. Det fremgår videre at sammenblanding kan føre til utvidet aksjonæransvar uavhengig av om ansvarsgjennombrudd kan stadfestes i dansk rett125.
Werlauff stiller seg mer positiv til en regel om ansvarsgjennombrudd enn Gomard og åpner for gjennomskjæring i unntakstilfeller. For at «hæftelsesgennembrud» kan statueres forutsettes det at noe særlig må foreligge. Werlauff ønsker å forhindre at selskapsformen blir misbrukt samt styrke kreditorvernet og åpner for «hæftelsesgennembrud» i fem tilfeller der
«(1) et betydelig eller vedvarende misforhold mellem selskabets egenkapital og omfanget af de med selskabets virksomhet forbundne risici, (2) konsekvent beherskelse af selskabets ledelsesforhold uden om dets generalforsaling og uden iagttagelse af den hermed forbundne publicitet, (3) konsekvent overførsel til selskabsdeltagere eller andre af de af selskabet invundne overskud med den følge, at selskabets egen konsolidering umuliggjøres, (4) anvendelse af selskabet til at omgå forpligtelser, der påhviler selskabsdeltagere, eller (5) dispositioner i eller for selskabet, som ud fra den foran udviklede pligt til loyal varetagelse af selskabets interesse er materielt uberettigede og påviseligt synes at tilføre de disponerende selskabsdeltagere m.v, eller andre nogle ikke ubetydelige fordele»126.
Selv om svensk og dansk rett synes å stille seg mer åpen til en regel om ansvarsgjennombrudd enn Norge, er inntrykket at det gjennomgående fortsatt er en pågående debatt i landende angående regelens rettstilstand. I motsetning til uavklart ulovfestet rettstilstand i de øvrige landende har Tyskland lovfestet ansvarsgjennombrudd i konsernretten127. Morselskap kan bli direkte ansvarlig for et datterselskap ved sammenblanding for eksempel ved fusjon av selskapene. Dersom det avtales mellom selskapene at datterselskapets eventuelle gevinst skal gå til morselskapet, vil morselskapet automatisk bli ansvarlig for å dekke datterselskapets underskudd128.
124 Asmundsson/Gustavsson 1995 s. 207.
125 Rt.1991.119 s. 125 jf. Gomard 1986: Aktieselskaber og Anpartsselskaber, København.
126 Asmundsson/Gustavsson 1995 ss. 207 og 293 viser til Werlauff 1991 s. 39.
127 Nåmdal 2008 s. 112.
128 Masteroppgave ved UiO 2011: Ansvarsgjennombrudd i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, ss. 18-19.
Det følger av Aktiengesetz § 1 (1) at et aksjeselskap er en juridisk person og de forpliktelser selskapet er ansvarlige for overfor kreditorer er bundet til selskapets eiendeler.
«Die Aktiengesellschaft ist eine Gesellschaft mit eigener Rechtspersönlichkeit. Für die Verbindlichkeiten der Gesellschaft haftet den Gläubigern nur das Gesellschaftsvermögen».
Utgangspunktet for tysk rett er at kreditor må søke dekning i selskapets midler selv om morselskap kan bli ansvarlig for datterselskapets gjeld.
Norge, Sverige, Danmark og Tyskland begrenser følgelig aksjonærens ansvar til den innskutte kapitalen i selskapet. I Sentral-Europa synes lovgiver å overlater nærmere avklaring av innholdet spørsmålet om behovet og eksistensen for ansvarsgjennombrudd til domstolene.
Dette med unntak av Tyskland som har lovfestet rettsregelen i konsernretten, bakgrunnen for dette kan være «komplisert konserninstitutt»129.