Case-seminar

Delprosjektet ”Tidlige tegn og sorte svaner” i Metode 21 ble presentert for deltagerne i casesamling nr 2 ved navn “Underveis”.

Casesamling nr. 2 hadde som mål å gi faglig påfyll, inspirasjon, diskusjon, avklaringer og mulighet for korrigering for prosjektene som deltar som case i Metode 21.

Arbeidet i caseseminarene fungerer som

samlearena for flere prosjekter, samt KVU- og NTP-prosesser og lignende NTP-prosesser. Casesamlingen gav delprosjektet en unik mulighet til kvalitetssikring materialet fra workshop 1 og den videre

bearbeidingen ettersom vi kunne få innspill fra personer utenfor prosjektet.

Deltagerne i caseseminaret fikk en introduksjon til

”Tidlige tegn og sorte svaner ” i Metode 21. Det var på dette tidspunkt 12 utvalgte kartotekkort som deltagerne fikk innsikt i. Det ble også en diskusjon om innhold og metode i etterkant.

Helt til slutt ble gitt en ”hjemmelekse” hvor vi ba om å få tilbakemelding på følgende:

1. På hvilken måte vil 12 slike kartoteks-kort kunne forandre det prosjektet / casen du jobber med nå?

2. Hvordan du tror du et sluttresultatet vil bli påvirket av “å bli utsatt for” 12 slike kartotekkort?

3. Beskriv hva slags grep vi kan ta for at bruken av 12 slike kartotekkort med “Tidlige tegn, Sorte svaner og Ville idéer” blir sukesssfullt inkludert i Metode 21.

Svarprosenten var relativt lav, men de svarene vi fikk inn antyder et behov, men også muligheter til forbedringer. Nedenfor er svarene som kom inn gjengitt:

Innspill fra Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen og Gods på Østlandet mot år 2060:

1. På hvilken måte vil 12 slike kartotekkort kunne forandre det prosjektet / casen du jobber med nå?

Det å få presentert et sett med drivere/game changers er interessant og setter i gang

tankeprosesser. Ikke minst åpner det opp for å tenke at det finnes faktorer som kan endre situasjon og betingelser radikalt.

2. Hvordan du tror du et sluttresultatet vil bli påvirket av “å bli utsatt for” 12 slike kartotekkort?

Vi kan, der vi er i prosjektet vårt i dag, ikke se at alle de tolv driverne vi har fått presentert er av direkte betydning.

3. Beskriv hva slags grep vi kan ta for at bruken av 12 slike kartotekkort med “Tidlige tegn, Sorte svaner og Ville idéer” blir sukesssfullt inkludert i Metode 21.

Vi trenger flere eller andre drivere som i større grad er rettet mer mot samferdsel. For eksempel er vi ikke sikre på om gratis energi er det som

revolusjonerer Norge og transportbruk. Her er vi i en posisjon som gjør oss i stand til å betale for den energien vi trenger. Kanskje vil knapphet på areal eller forurensning være mer relevante drivere for en stor endring. Urbaniseringstrend,

terrorfrykt/trussel, katastrofer, krig, epidemier og finanskrise endrer verden og transportbruk.

Hvordan fanger vi opp slikt?

Innspill fra KVU Hønefoss:

1. På hvilken måte vil 12 slike kartotekkort kunne forandre det prosjektet/casen du jobber med nå.

Kartotekkortene beskriver ulike «game changes» i samfunnet. De representerer radikale brudd som ikke er innbakt i de scenariene som KVU Hønefoss har utviklet så langt.

Skulle noe av det inntreffe som er beskrevet i kartotekkortene, vil de mulige fremtidene som er beskrevet i case- Hønefoss miste noe av sin relevans

kanskje bli irrelevante. Selv om scenariene beskriver mulige framtider, så vil disse «game changes» være så radikale endringer at scenariene som er utviklet vil framstå som representasjoner av mulige

«historiske fremtider».

Hvis kartotekkortene skulle ha forandret scenariene som er utviklet, måtte vi ha trukket noen av

dimensjonene inn i scenariene. De scenariene som er utviklet så langt har for eksempel omtalt en vekst i antall arbeidsplasser og en utvikling mot et annet arbeidsliv enn det vi har i dag. I case Hønefoss stopper det opp her og vi spinner ikke videre på hva som skjer dersom disse arbeidsplassene blir

virtuelle? Vi tenker fortsatt på at mange vil transportere seg individuelt med noe motorisert.

Slik scenariene er utviklet i casen, har dimensjonene vi legger inn en sterk gjenkjennbar kopling til vår opplevde virkelighet. Usikkerheten er knyttet til kjente størrelser som – etableres/etableres ikke Ringeriksbanen- ulike stasjonsplasseringer – høy/lav befolkningsvekst/næringsvekst. Ved å trekke inn dimensjoner fra kartotekkortene vil scenariene kunne oppleves som mer science fiction - framtider.

Skulle jeg likevel tenke det umulige, så er det mulig å tenke seg at noen av dimensjonene på

kartotekkortene kan trekkes inn i utviklingen av scenariene. I case Hønefoss er det mulig å vurdere robustheten av de ulike konsepter opp mot en fremtid lenger ut i framtiden - 2060. Da tenker jeg

Side 70

at det kunne være hensiktsmessig å utvikle scenariene i faser; en fase som går til 2040 og en som går til 2060.

2. Hvordan tror du et «sluttresultat» vil bli påvirket av «å bli utsatt for» 12 slike kartotekkort?

Fremtidsbildene er allerede utviklet (fram mot 2040) i case Hønefoss og vi vil forsøke å bruke disse til å vurdere robustheten til konseptene. For oss i KVU Hønefoss tenker vi tradisjonelt. Det er ingen revolusjonerende scenarier. Variasjonene handler om kjente størrelser – spørsmålet er mer

ytterligheten av de dimensjonene vi har lagt

inn. Jeg tror ikke sluttresultatet i KVU Hønefoss blir påvirket av kartotekkortene, fordi det er vanskelig å se for seg konkret anvendelse i KVU-arbeidet.

Likevel tenker jeg at kartotekkortene er med på å trekke tankene mot en fjernere og mer ukjent fremtid. Hva hvis noen av de dimensjonene skulle inntreffe i 2030? Hvordan står konseptene seg da?

Er det noe ved de konseptene vi har utviklet – og anbefalt som er irreversibelt? Er det noe ved

konseptene som vil være irrelevant dersom noen av dimensjonen skulle inntreffe? Hvis ja, burde vi vurdere hvilke investeringer som børe taktes inn på en annen, ny måte, slik at disse investeringene kan justeres dersom de tidlige tegnene blir enda mer tydelige om f. eks 10 år. Det er vanskelig nå å se for

seg hvordan man skulle gå metodisk til verks for å gjøre dette.

3. Beskriv hva slags grep vi kan ta for at bruken av 12 slike kartotekkort med «Tidlige tegn, sorte svaner og ville ideer» blir suksessfullt inkludert i Metode 21?

Det er allerede gjort mye arbeid med å gi innspill til kartotekkortene. Hvordan kan det tenkes at

kartotekkortene kan bli anvendt i konkrete prosjekter/utredninger? For at det skal bli suksessfullt inkludert har jeg tro på at man i det videre arbeidet bør komme opp med ideer til en konkret anvendelse av kartotekkortene i prosjekter, utredninger o.s.v).

Side 72