Intervjuenes varighet varierte noe, både når det kom til dybde- og gruppeintervjuene.
Varigheten på dybdeintervjuene varierte fra ca 30 minutter til 1,5 time. Og gruppeintervjuene varierte fra en 1 til litt over 2 timer.
Alle de fire deltakerene for dybdeintervjuene har tidligere blitt intervjuet. Da som
presentasjon av seg selv, og hvorfor de ønsket å bli en del av hovedstyret til NTNUI. Ingen av deltakerene på gruppeintervjuene hadde vært med på lignende fokusgruppe tidliger.
Informanten i det korteste intervjuet, hadde en annen avtale rett etter møtet med meg. Og dette fikk innvirkning på intervjuet, deltakeren virket stresset, svarte kort på alle spørsmålene og ga lite uttrykk for personlige meninger og følelser.
Den informanten som var tydligst på å utrykke følelser, og ga de mest uttfyllende og persolige svarene, var også det dybdeintervjuet som tok lengst tid. Vedkommende viste stor interesse for oppgaven, og ønsket en utfyllende presentasjon av valget for oppgave og tema før vi startet selve intervjuet.
Gruppeintervjuene varierte mest i forhold til informasjonsinnhentning. Den første gruppen snakket seg lett vekk, og enkelte av svarene besvarte ikke spørsmålet. Det var mye
unødvendige småsamtaler mellom deltakerne, og det var tydelig at de kjente hverandre godt
fra før. Intervjuet ble relativt useriøst. Dette var det første gruppeintervjuet jeg hadde, så det ble en del av læringsprosessen.
En av de andre fokusgruppene virket veldig seriøse i opptreden og svarene de ga. Deltakerne tenke seg godt om, og søkte ofte anerkjennelse blant de andre i gruppa. Alle deltakerne tilhørte samme gruppestyret, og er et av de styrene med størst ansvar hvis man ser bort fra hovedstyret. Dette var også det gruppeintervjuet som tok lengst tid.
Deltakeren i en av fokusgruppene var kun jenter. De svarte godt på alle spørsmålene, men det var mye latter og glede gjennom hele intervjuet. Svarene hadde til tider ironisk tonefall. De tilhørte en av de mindre gruppene i NTNUI, og svarene representerte dem godt.
Drøftning og Konklusjon
Problemstillinge for denne oppgaven er:
“Hva er drivkraften bak engasjementet for deltakelse for frivillig arbeid i NTNUI, og hva kan forklare forskjeller i motivasjonen blant de frivillige?”
Det ble også utformet et forskningsspørsmål for å kunne bidra til å belyse problemstillingen:
“Hvilke motivasjonsfaktorer gjør seg gjeldene blant de frivillige deltakerne i organisasjonen?”
Med utgangspunkt i problemstillingen, vil jeg drøfte de funn jeg gjorde i undersøkelsen, opp mot teoreien som ble presenter i oppgaven.
Kognitiv motivasjonsteori sier at roten til motivasjonen ligger i de rasjonelle begrunnelser som individet legger til grunn for avgjørelser. I mine undersøkelser kom det klart frem at til tross for at det var klare vurderinger som var tatt når man skulle foreta valget om å påta seg et frivillig verv, var det store forskjeller på hvilke refleksjoner man la til grunn. Enkelte tok på seg verv for å prøve noe nytt og spennende, mens andre hadde gjort en vurdering på hvilken kompetanse og arbeidslyst de selv satt med, og veid denne opp mot de behov og krav som ble stilt av organisasjonen de ønsket å bli en del av. Hele studentfrivilligheten tatt i betraktning er 19 personer et svært lite datasett, og det at det ikke var noen sterke korrelasjoner mellom intervjuobjektenes svar er derfor ikke overraskende. Til tross for dette er det noen punkter jeg ønsker å trekke frem. For det første hevdet majoriteten av respondentene at de etter hvert som tiden gikk følte at tilhørighet og samhold ble en større del av motivasjonen deres enn ved starten av arbeidet. Om dette var en rasjonell revurdering eller om endringen skjedde uten en bevisst oppfatning av at den skjedde kom ikke frem i denne undersøkelsen. For det andre kom det ikke frem et entydig svar på hvorfor enkelte legger ned mer arbeid enn andre på grunnlag av motivasjonsfaktorene alene, men det var enkelte momenter i noen besvarelser som kan tilsi at noen lettere lar seg påvirke av de sosiale forventningene som blir formidlet av andre hardt arbeidende studenter i frivillige verv. Det kan altså være indikasjoner på at personer med sterk indre motivasjon har evnen til å påvirke andre til å arbeide mer enn de kanskje hadde gjort dersom de ikke hadde arbeidet med andre. Undersøkelsen er ikke stor nok til å kartlegge akkurat dette aspektet nærme nok til å trekke noen konkrete konklusjoner, men dette er eventuelt interessant å se nærmere på. Personer som hadde påtatt seg tyngre verv, som da forventet å måtte arbeide mer, så også på arbeidet som en del av det å oppfylle de kravene
som de selv hadde satt til seg selv. De som derimot hadde mindre verv i mindre grupper så på arbeidet som en fritidsaktivitet, og noe som var en del av det sosiale fellesskapet man hadde i studietiden.
Det var et svakt skille mellom de respondentene som nevnte læring som
motivasjonsfaktor. De som hadde påtatt seg verv som krevde at man satt seg inn i spesifikke arbeidsoppgaver sa at det i seg selv var motiverende. Det ble da nevnt at man både ble motivert av å tilegne seg kunnskap som var viktig for organisasjonen, og av rollen man fikk som følge av denne kunnskapen. Respondentene som kun hadde generelle verv svarte også at de så på kunnskapen de tilegnet seg av å være en del av en organisasjon og et internt styre var motiverende. I tillegg var det flere som påpekte at erfaringen også ville kunne hjelpe ved senere anledninger, da særlig i jobbsammenheng/jobbsøking, og at dette hadde vært en innledende motivasjonsfaktor når de hadde søkt seg til vervet.
Det som er mest iøyefallende er at mange sier at tid er den største utfordringen ved å ha et frivillig verv, å ha tid nok å avsette til å fullføre både vervsbeskrivelsen og studier med ønsket resultat. Men når man ser på statistikken til SiT (2012) ser man at majoriteten av de som bidrar frivillig er studenter fra Gløshaugen, som mange vil karakterisere som de mest tidkrevende og vanskelige studiene i Trondheim. Det må altså være noe en motivasjonsfaktor blant mange av studentene på Gløshaugen som er nok til å overstyre tidspresset. Det kan spekuleres i om høye karakterkrav og lovnader om toppjobb også tilsier at det
gjennomsnittelige ambisjonsnivået på Gløshaugen er stort. Det som derimot kommer frem av intervjuene er at det er viktig å bidra til å opprettholde samholdet i studentbyen, og å holde fast på de verdiene som er skapt av tradisjonsrike institusjoner.
Dersom man skal trekke en konklusjon blant alle svarene som ble gitt under
intervjuene, er det at den soleklart mest nevnte faktoren for motivasjonen ligger i det sosiale.
Ord som fellesskap, samhold, vennskap og nettverk setter fingeren på hva som motiverer de som er blitt intervjuet. Dette underbygges av undersøkelsen foretatt av SiT (2012) hvor det konkluderes med at kombinasjonen av sosiale, ideelle og egennyttige forhold er bakgrunnen for motivasjon for deltakelse i frivillige verv, hvor det sosiale aspektet er vektlagt tyngst.
Kilder
Clary, E.G., Snyder, M., Ridge, R.D., Copeland, J., Stukas, A.A., Haugen, J. &Miene, P.
(1998) Understanding and Assessing the Motivations of Volunteers: A Functional Approach.
Journal of Personal and Social Psychology, 74 (6). 1516-1530
Clary, E.G.& Snyder, M. (1999). The Motivations to Volunteer: Theretical and Practical Considerations. Current Directions in Psychological Science, 8 (5). 156-159
Cnaan R. A., Handy,F & Wadswort. (1996). Defining Who is a Volunteer: Conceptual and Empirical Considderations. Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly, 25 (3). 364-383
Gripsrud, Geir, Ulf Henning Olsson og Ragnhild Silkoset. (2007). Metode og dataanalyse.1.
utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget
Grube, J. A og Piliavin, J.A. (2000) Role Identity, Organizational Experiences, and Volunteer Performance. Personality and Social Psychology Bulletin, 26 (9). 1108-1119.
Johannessen, A. Christoffersen L. & Vang, V. (2011). Forskningsmetode for økonomiskadministrative fag. 3.utgave. Oslo; Abstrakt forlag AS
Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann. (2003). Psykologi i organisasjon og ledelse. 3.utgave.
Bergen: Fagbokforlaget
Kvaal, Julie Margrethe Nybakk. (2009). Frivillighet; Motivasjon og engasjement: En kvalitativ undersøkelse av besøksvenner i Røde Kors. Masetroppgave, Universitetet i Oslo.
Kvale, Steinar og Svend Brinkmann. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 2. utgave.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Meland, Ragnhild og Hallås, Christine. (2012). Trondheimsstudentene på frivillighetstoppen.
Hentet; 13.04.14 fra
http://www.studenttorget.no/index.php?show=3798&expand=3797,3798&artikkelid=10939
Meld. St. 26 (2012) Den norske idrettsmodellen. Oslo: Kulturdepartementet.
Hentet 13.04.14 fra
http://www.regjeringen.no/pages/37908578/PDFS/STM201120120026000DDDPDFS.pdf
NTNUI (u.å) Om NTNUI. Hentet 15.04.14 fra http://ntnui.no/om-ntnui
NTNUI (2012) Statutter for Norges tekniske-naturvitenskaplig universitets idrettsforening.
Hentet 15.04.14 fra
http://ntnui.no/sites/default/files/Statutter%20for%20NTNUI_oppdatert%2021-1.februar2012_0.pdf
Studentsamskipnaden i Trondheim. (2012). Studentfrivillighet: Deltakelse, motivasjon og barrierer mot verv. Trondheim, Tns gallup.
Wollebæk, D. & Sivesind, K.H. (2010). Fra folkebevegelsen til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009. (Rapport nr: 2010:3) Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Vedlegg
Vedlegg 1: Intervjuguide
Intervjuguide - Semistruktur
“Hva er drivkraften bak engasjementet for deltakelse for frivillig arbeid i NTNUI, og hva kan forklare forskjeller i motivasjonen blant de frivillige?”
1. Presantasjon av meg selv:
- Kort om hva jeg studerer, og hvorfor jeg gjør oppgaven.
- Min erfaring fra NTNUI 2. Den kvalitative undersøkelsen:
- Ønsker å undersøke hvorfor deltakere i NTNUI er motiverte til å delta i organisasjonens arbeid.
- Foreligger det forskjeller og hva bunner det ut i.
3. Informasjons- og samtykkerskjema:
- Levere ut skjema
- Ønsker du å hodes annonym i forhold til oppgaven?
4. Eventuelle spørsmål
Vedlegg 2: Intervju
Intervju Dybde – og gruppeintervju
1) Innledning - personlige opplysninger
Navn?
Alder?
Verv i NTNUI? Fra-til.
Utdanning- studieretning og hvor langt?
Gruppe, idrett?
Jobb/deltidsjobb?
Andre frivillige verv, nå eller tidligere?
2) Organisasjonen
Fortell kort om NTNUI?
Hvorfor valgte du NTNUI?
Var du medlem i NTNUI før du engasjerte deg frivillig?
Hadde du søkt etter lignende tilbud hvis NTNUI ikke hadde eksistert?
Benytter du deg av treningslokalene utenom deltakelse sammen med din gruppe?
Hvilken betydning tror du organisasjonen har for studentene i Trondheim?
3) Motiv
Hvorfor studentfrivillighet, og horfor skiller Trondheim seg ut?
Har du jobbet med annen type frivillig arbeid tidligere?
Hvorfor har du et frivillig verv i NTNUI?
Hvilke forventninger hadde du til vervet før du startet, og har de innfridd?
Hvordan ble du rekrutert til vervet?
Hva er det beste med å være en del av den frivillige kulturen i NTNUI?
Hva er de største utfordringen med å ha et verv i NTNUI?
Tror du deltakelse i frivillig verv i studietiden, vil ha noe å si for fremtidig arbeidsgiver?
Hvordan oppfatter du andres deltakeres i gruppa? (Ikke navn)
4) Engasjementet
Hvor mange timer i uka bruker du på vervet ditt?
Har du utsatt studiefremgangen pga studiet?
Har du vurdert å trekke deg fra vervet?
Må du ofte sette skole eller andre aktiviteter til side pga vervet?
Hva føler du at du får for å sitte i vervet?
Vil du foretelle om din beste og verste opplevelse i vervet?
Kan du gi et kokret eksempel på en av dine oppgaver?
5) Avslutning
Er det noe du ønsker å tilføye? Har du noen spørsmål?
Kan jeg kontakte deg med oppfølgingspørsmålved behov?
Hvordan syns du intervjuet var?
Takk for at du stilte opp på intervjuet!
Vedlegg 3: Informasjon og samtykkeskjema
Informasjons- og samtykkeskjema
Deltakelse i undersøkelsen om personlig motivasjon i NTNUI Bakgrunn
Dette er et intervju som vil danne grunnlag for videre studie, og ferdigstilling av
bacheloroppgave i økonomi og administrasjon. Du er spurt om å delta fordi du har et frivillig verv i NTNUI.
Hva innebærer studiet?
Temat for studiet er motivasjon for frivillig deltakelse i NTNUI. Hensikten med intervjuet er å få deltakernes egene ord om erfaringer, opplevelser og tanker bak det gitte tema. Ønsket varighet for intervjuet er 1-1,5 time.
Lagring og sletting av informasjon
Intervjuet vil i sin helhet bli tatt opp på lydbånd (app på mobil), i tillegg vil det bli tatt notater underveis. I ettertid vil intervjuet bli skrevet ned , for så å bli brukt under skrivingen av bacheloroppgaven. Informasjonen som kommer fram vil bli lagret elektronisk på PC. Når bacheloroppgaven er levert inn og sensur foreligger vil informasjonen bli slettet, senest august 2014.
Konfidensialitet
Informasjonen du gir vil ikke bli delt med andre, dette omfatter også NTNUI og veileder. Alle opplysninger vil bli behandlet uten navn og andre direkte gjennkjennelige fakta vil utebli fra oppgaven. Ved deltakelse har du rett til innsyn der informasjon fra deg er benyttet, og du gis rett til å koorigere eventuelle feil.
Frivillig deltakelse
Det er frivillig å delta i denne undersøkelsen. Ønsker du ikke å delta kan du trekke deg fra studiet, både før , underveis eller etterpå, uten å oppgi grunn. Da vil informasjonen du har gitt bli slettet, og den uteblir fra oppgaven.
Dersom du ønsker å delta på intervjuet, undertegner du samtykkeerklæringen. Ønsker du å trekke deg eller har andre spørsmål knyttet til intervjuet i ettertid, kan du kontakte intervjuer på telefon 98019885, eller mail anna.eidsvig@gmail.com
Samtykkeerklæring: jeg ønsker å delta i studien
Sted / Dato - Respondant
Jeg bekrefter å ha gitt informasjon om studien
Sted / Dato - Intervjuer