Datagrunnlaget
Formålet med brukerundersøkelsen var å gi et bilde av instituttenes forhold til deres oppdragsgivere som produsent, overfører og formidler av kunnskap. Med et selvvalgt og begrenset utvalg av respon-denter vil det kunne være skjevheter i svarfordelingene med en positivt bias. Utvalget er likevel av den oppfatning at en slik undersøkelse vil kunne gi et bilde av viktige oppdragsgiveres vurdering av insti-tuttenes faglige kvalitet og virksomhetens relevans for dem som brukere av instiinsti-tuttenes tjenester.
Instituttene ble bedt om å lage en liste med navn og e-post adresse til inntil de 10 viktigste oppdrags-giverne i 2010–2011. I utgangspunktet fikk vi 113 e-post adresser. Fem adresser var feil uten at vi har kunnet oppspore disse. Fem ønsket ikke å delta, da de mente de ikke kjente instituttene godt nok, og 4 ønsket ikke å delta av andre grunner. Vi stod da igjen med 99 respondenter. Vi har fått 55 fullsten-dige svar etter to purringer – noe som utgjør en svarprosent på 56. Av disse kommer omlag
halvparten (28) fra samme region/distrikt som det aktuelle institutt, resten representerer nasjonale oppdragsgivere. Om lag halvparten av respondentene har ledelsesfunksjoner. Nesten to tredjedeler av respondentene har kontakt med instituttene hver måned eller hyppigere.
En tilsvarende undersøkelse ble gjort blant oppdragsgiverne av de sosialpolitiske instituttene i 2006.
Vi har i fremstillingen foretatt en sammenlikning mellom svarfordelingene blant disse oppdragsgiverne og oppdragsgiverne for de regionale forskningsinstituttene. Gitt de regionale forskningsinstituttenes ut-gangspunkt hvor de blant annet var tiltenkt å ha et særlig fokus på regionale problemstillinger, vil det være interessant å se om disse instituttene vil ha en litt annen profil enn de nasjonale samfunnsviten-skapelige instituttene, her representert ved de sosialpolitiske instituttene.
Instituttenes forskningsprofil
En stadig tilbakevendende problemstilling i forhold til de anvendte samfunnsvitenskapelige forsknings-instituttene er spørsmålet om de er for orientert mot den akademiske verden – at det er en akademisk drift slik at nytteverdien av forskningen for brukerne er mindre enn den kunne og burde være. Langs en slik dimensjon får de regionale instituttene et godt skussmål av oppdragsgiverne i det flertallet (70 prosent) mener at instituttene har en god balanse mellom forsknings- og utredningsvirksomhet. Dette samsvarer godt med de behov brukerne gir uttrykk for i det 60 prosent mener de har behov for både instituttets forskningskompetanse og dets utredningskompetanse. Instituttene har således truffet godt med instituttets virksomhetsprofil, slik oppdragsgiver vurderer dette.
Relevans og kvalitet
Relevans og kvalitet på virksomheten er to avgjørende forhold for et anvendt forskningsinstitutt. Det hjelper lite om forskningen er av god relevans hvis den ikke er av god kvalitet, og omvendt.
Tabell v 1 Hovedinntrykk av forskningens relevans og kvalitet
Oppdragsgivere samlet Lokale oppdragsgivere Nasjonale oppdragsgivere Sos.pol. Inst
Relevans 5,7 5,5 5,9 5,7
Kvalitet 5,4 5,3 5,5 5,8
N= 55, Gjennomsnittverdier der 1=svært dårlig, 7=meget god
Kilde: NIFU, elektronisk arkiv, prosjekt nr. 12820218, mappe brukerundersøkelse.
Også når det gjelder virksomhetens relevans og kvalitet får de regionale instituttene en rimelig god vurdering. Instituttene får på en skala fra 1 som er svært dårlig til 7 som er meget god, en gjennom-snittverdi på 5,7 når det gjelder relevans og 5,4 når det gjelder forskningens kvalitet. Det er en viss forskjell mellom de lokalt baserte oppdragsgiverne og de nasjonale i den forstand at de siste er noe mer positive i sine vurderinger. Denne forskjellen kan skyldes at de regionale oppdragsgiverne i større grad etterspør en tverrfaglig kompetanse hvor samspillet samfunnsvitenskap og
teknologi/natur-vitenskapelige problemstillinger. Vi skal også merke oss at profilen er ganske lik når vi sammenlikner oppdragsgiverne for de regionale brukerne med tilsvarende for de sosialpolitiske instituttene. Det er således tydelig at oppdragsgiverne for de to instituttgruppene har en rimelig sammenfallende vurder-ing av instituttenes relevans og kvalitet, dog med en liten tendens til at kvaliteten ved tjenestene fra de sosialpolitiske instituttene vurderes noe mer positivt.
For å utdype bildet over ble oppdragsgiverne bedt om å ta stilling til noen generelle utsagn som karak-teriserer instituttenes evne til kommunikasjon, kvalitet og behovstilpassing i et oppdragsmarked.
Av tabellen under ser man at instituttene gjennomgående skårer høyt langs disse aksene med et unn-tak for instituttenes prising av deres tjenester. Det er interessant å registrere at de regionale insti-tuttenes oppdragsgivere er gjennomgående mer fornøyd disse instituttene enn oppdragsgiverne til de sosialpolitiske instituttene. Det er også grunn til å merke seg at de «nasjonale» oppdragsgiverne har en mer positiv vurdering både av instituttenes evne til å kommunisere med oppdragsgivere og kvali-teten på instituttenes ulike tjenester enn de lokalt baserte oppdragsgiverne. Særlig merkbar er denne forskjellen i deres vurderinger av instituttenes prising av deres tjenester. Denne, til dels markante, forskjellen kan skyldes at de nasjonalt baserte oppdragsgiverne har et bredere referansegrunnlag enn de lokale oppdragsgiverne.
Tabell v 2 Instituttenes evne til å kommunisere, kvalitet og behovstilpassing
Oppdragsgiveres vurdering samlet for de regionale instituttene Lokal Nasjonal Sos.pol.inst
Kommuniserer godt med oppdragsgiver 5,6 5,5 5,8 5,4
Høy kvalitet på utredninger/konsulenttjenester 5,6 5,6 5,6 5,3
Høy kvalitet på vitenskapelige tjenester 5,7 5,6 5,7 5,6
Høy FoU-kompetanse tilpasset markedet 5,5 5,2 5,7 5,5
Flinke til å overholde avtalte leveringsfrister 5,5 5,2 5,7 5,2 Instituttets priser er rimelige i forhold til andre institutter 5,1 4,7 5,6 4,6 Instituttets priser er rimelige i forhold til konsulentvirksomheter 5,4 5,2 5,7 NA Instituttets priser er rimelige i forhold til UoH-sektoren 5,1 4,4 6,0 NA N= 55, 1=svært liten grad, 7=svært stor grad
Kilde: NIFU, elektronisk arkiv, prosjekt nr. 12820218, mappe brukerundersøkelse.
Nytte
Nytten oppdragsgivere kan ha av et institutt kan måles langs flere akser. I undersøkelsen har vi bedt dem vurdere betydning av følgende aktiviteter for dem som brukere: Spredning av ny kunnskap, som en del av brukers FoU-nettverk, bruk av resultater fra instituttets utredningsvirksomhet, tilføre
kompetanse bruker ,ikke har, relevansen av den anvendte forskningen og den mer grunnleggende forskningen. Tabellen viser instituttenes gjennomsnittsskåre langs disse aksene.
Tabell v 3 Oppdragsgivernes vurdering av nytten av instituttene
Gjennomsnittsskåre for betydningen av: Samlet Lokalt Nasjonal Sos.pol
Informasjonsspredning av ny kunnskap 5,4 5,2 5,5 5,5
Opptrer som formidlingskanal av ny utenlandsk kunnskap 5,3 5,5 4,2 5,3
Er en viktig del av brukers FoU-nettverk 5,3 5,5 4,9 5,2
Direkte resultater fra utredninger/konsultjenester 5,5 5,3 5,7 4,9
Tilfører FoU-kompetanse man selv ikke har 5,5 5,7 5,3 5,3
Anvendt forskning relevant for utviklingen av institusjonen 5,0 4,8 5,2 5,4
Driver anvendt forsk relevant for bruker 5,7 5,5 5,8 5,7
Driver relevant grunnleggende forskning for bruker 4,9 4,9 4,9 4,9 N= 55,1=ingen betydning, 7=svært stor betydning
Kilde: NIFU, NIFU, elektronisk arkiv, prosjekt nr. 12820218, mappe brukerundersøkelse.
Vi har tidligere sett at brukerne oppfatter at instituttene har en god balanse mellom forsknings- og utredningsvirksomhet. Tabellen over nyanserer dette bildet ved at oppdragsgiverne opplever at nytten av instituttenes virksomhet er størst i forbindelse med at de utfører anvendt forskning og noe mindre i tilknytning til utredninger/konsulentvirksomhet og vesentlig mindre til grunnforskning. For øvrig skårer instituttene høyt langs de andre aksene. En mulig grunn til at brukerne opplever å få mye ut av insti-tuttene er at det er etablert en nær kontakt mellom dem som brukere og instiinsti-tuttene. For det første har man jevnlig kontakt (et flertall har kontakt en gang i måneden eller hyppigere), og for det andre så gir brukerne uttrykk for at de samarbeider godt med det enkelte institutt. Når vi sammenlikner de lokalt baserte oppdragsgiverne med de «nasjonale», ser vi en tydelig forskjell. De nasjonale oppdragsgi-verne kjøper seg utredningstjenester og bruker instituttene for å skaffe seg anvendt kunnskap, men de er verken viktige som formidlingskanaler av ny utenlandsk kunnskap eller en viktig del av brukers FoU-nettverk. Det er også tydelig at det ikke er grunnforskning disse oppdragsgiverne etterspør. Dette har de for øvrig til felles med de lokalt baserte oppdragsgiverne og også brukerne av de sosialpolitiske instituttene. Det er således tydelig at det ikke er grunnforskning som oppdragsgiverne søker i institutt-sektoren. Her er det imidlertid grunn til å skyte inn at vi har henvendt oss til oppdragsgivere i et mar-ked og derfor har innebygget en skjevhet i retning av nettopp utredning og anvendt forskning. Her er det åpenbart at det er andre kanaler og aktører som er viktige for dem.