Skolene ble også stilt et særskilt spørsmål om systematisk bruk av underveisvurdering som et verktøy for å fremme elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter. Også dette er et spørsmål der det vil være en betydelig terskel for å gi et negativt svar. Dermed går skillet mellom de som gjør dette i noen grad (40 prosent) eller i stor grad (59 prosent). Den eneste forskjellen av betydning vi finner mellom ulike grupper av skoler er mellom grunnskoler samlet og videregående skoler. Andelen som svarer «i stor grad» er høyest ved de videregående skolene, 70 mot 57 prosent. Vi har undersøkt
skolestørrelse, geografi og eierform, men finner ingen klare mønstre.
Tabell 4.2 I hvilken grad benyttes underveisvurdering systematisk for å fremme elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter?
Grunnskole Videregående Alle
I liten eller ingen grad 1 % 1 % 1 %
I noen grad 42 % 29 % 40 %
I stor grad 57 % 70 % 59 %
Sum 100 % 100 % 100 %
Antall (N=) 592 101 693
For å se etter andre systematiske mønstre, har vi laget en korrelasjon mellom spørsmålene om arbeid med de fem grunnleggende ferdighetene og bruk av underveisvurdering. Den nederste raden i tabell 4.3 viser resultatet av analysen. Den viser at det er statistisk signifikante positive sammenhenger mellom bruk av underveisvurdering og arbeid med alle fem ferdigheter, men sammenhengene er ikke særlig sterke. Sterkest er de for sammenhengen med muntlige og skriftlige ferdigheter.
Tabell 4.3 Korrelasjon mellom lærernes arbeid med grunnleggende ferdigheter og i hvilken grad det benyttes underveisvurdering systematisk for å fremme elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter. Pearsons r. N = 691 – 707.
Muntlige
Leseferdigheter 0,463** 0,501**
Regneferdigheter 0,476** 0,489** 0,497**
Digitale ferdigheter 0,392** 0,315** 0,230** 0,348**
Underveisvurdering 0,304** 0,334** 0,186** 0,208** 0,152**
Tabell 4.3 viser i tillegg hvordan arbeidet med de fem ferdighetene samvarierer internt. Her ser vi en særlig sterk sammenheng mellom arbeid med muntlige og skriftlige ferdigheter, mens den svakeste sammenhengen er mellom leseferdigheter og digitale ferdigheter.
4.3 Oppsummering
Fra skoleåret 2013/ 2014 skal reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag tas i bruk. I den forbindelse er det behov for å kartlegge hvordan arbeidet med
grunnleggende ferdigheter følges opp ved skolene. Skolelederne er bedt om å ta stilling til påstander om hvordan lærerne arbeider med de fem grunnleggende ferdighetene. Bare en svært liten andel av skolelederne svarer «i liten eller ingen grad» på påstandene. Skillet går derfor mellom de som mener at lærerne arbeider med de grunnleggende ferdighetene «i noen grad» og «i stor grad». Mens tre av fire skoleledere svarer «i stor grad» for leseferdigheter, er andelen 36 prosent for digitale ferdigheter.
Rangeringen blir dermed leseferdigheter, skriftlige ferdigheter, muntlige ferdigheter, regneferdigheter og digitale ferdigheter.
Skolene ble også stilt et særskilt spørsmål om systematisk bruk av underveisvurdering som et verktøy for å fremme elevens utvikling av grunnleggende ferdigheter. Også dette er et spørsmål der det vil være en betydelig terskel for å gi et negativt svar. Dermed går skillet mellom de som gjør dette i noen grad (40 prosent) eller i stor grad (59 prosent).
30
5 Nettstedet «udir.no»
Direktoratet arbeider hele tiden for at skolesektoren skal finne innhold på nettstedet udir.no som gjør det enklere å løse viktige arbeidsoppgaver på en god måte. For å lykkes med dette, er det nødvendig med tilbakemelding fra brukerne av nettstedet. Svarene på spørsmålene vil dermed gi direktoratet et nyttig grunnlag for å gjøre udir.no bedre. I spørsmålene skilles det mellom behovet for informasjon, hvor enkelt det er å finne tilgjengeligheten til informasjonen på nettstedet og hvor enkelt det er å ta informasjonen i bruk.
5.1 «Nokså stort behov» for informasjon
Det skilles mellom fire ulike former for informasjon når skoler og skoleeiere spørre om behovet og tilgjengeligheten. De fire formene er ressurser til utviklingsarbeid der klasseledelse er nevnt som et eksempel, forskningsrapporter og evalueringer, statistikk og regelverk. I tillegg har respondentene kunnet oppgi andre former for informasjon de føler behov for.
Tabell 5.1 Hvor stort behov har dere for disse formene for informasjon? Skoler og skoleeiere.
Skoler: Ikke behov
32
Blant skolelederne er det størst behov for informasjon om utviklingsarbeid, tett fulgt av regelverk, forskningsrapporter og evalueringer. Minst behov er det for statistikk. Skoleeierne følger stort sett den samme rangeringen, men de oppgir gjennomgående et noe større behov for informasjon, og
forskjellen mellom formene for informasjon er noe mindre. Vi har undersøkt om skoleslag, størrelse og geografi har betydning for behovene. Det tydeligste skillet vi finner er at de minste skolene synes å ha mindre behov for informasjon om forskningsrapporter og evalueringer og om statistikk. Skolestørrelse har derimot ingen betydning for behovet for informasjon om utviklingsarbeid og regelverk. Dette er vist i figur 5.1, som gjengir gjennomsnittsverdier på de fire spørsmålene med statistisk feilmargin
(konfidensintervall) og standardavvik.
Figur 5.1 Gjennomsnittlig behov for fire former for informasjon etter skolestørrelse. Med konfidensintervall og standardavvik.
Figur 5.2 Gjennomsnittlig behov for fire former for informasjon etter skoletype. Med konfidensintervall og standardavvik.
Når det gjelder behov for informasjon i ulike skoleslag, finner vi små og mindre systematiske forskjeller (figur 5.2). Ungdomsskoler og videregående skoler signaliserer et litt større behov for statistikk enn
andre skoler. Ungdomsskoler har i tillegg større behov for forskningsrapporter og evalueringer, mens behov for informasjon om utviklingsarbeid synes å være noe mindre på videregående skoler. Vi vil igjen understreke at forskjellene er små, selv om de er statistisk signifikante.
Omtrent 50 av ca 700 skoler har presisert sine behov nærmere utover de fire hovedkategoriene. De som trekker fram behov for andre former for informasjon gir en rekke eksempler av varierende karakter, både når det gjelder tema og detaljeringsgrad. En del av svarene knytter seg til informasjon om læreplaner og veiledninger til disse og oppfølging av kartleggingsprøver og nasjonale prøver.
Gode eksempler og ideer til bedre undervisningspraksis går også igjen.
Kjennetegn på måloppnåelse, alle fag. Eksempel som viser LK06 oppdelt på trinn, som en mal. Eksempel på god praksis, eksempelsamlinger.
Noen har svært konkrete behov:
Vi har behov for rask tilgang til oppgaver som direkte relaterer seg til elevenes individuelle behov, for å imøtekomme deres svakheter. Eks. eleven sliter med punktum og stor bokstav.
Da må vi kunne trykke skriv ut på ett oppgavesett som passer til alder og modenhetsnivå.
Informasjonens form og tilgjengelighet er også viktig:
All type informasjon og veiledningsverktøy kan med fordel ligge på Udirs sider, men sørg for at det er et logisk og lett tilgjengelig system. Tungvint adgang/vanskelig å finne fører til lav bruk.
En skoleeier peker, gjennom noen konkrete eksempler, på den generelle viktigheten av informasjon for spredning av kunnskap i sektoren:
Førebygge mobbing, å arbeide som profesjonelt fagmiljø, organisering av tidsressurs i høve didaktiske krav i styringsdokument, norske skular er lukka samfunn i høve å lære smart organisering av kvarandre.