Bruk av næringsrettede virkemidler

Kulturell og kreativ næring har begrenset erfaring med bruk av næringsrettede virkemidler. Ibenholt mfl. (2015) fant for eksempel at det kun var i bruk av SkatteFUNN at disse næringene utgjorde en tilsvarende andel som deres verdiskaping. Nå er det ikke noe mål at enkelte næringer skal bruke disse virkemidlene i samme forhold som den verdiskaping de bidrar med, men forholdet kan gi en indikasjon på «treffsikkerhet» og kjennskap til disse virkemidlene. Tidligere analyser av enkelt-bransjer (se for eksempel Rykkja (2017), Ibenholt (2017) og Rønshaugen og Hauge (2018)), viser også KKN-aktørene er lite kjent med denne type virkemidler, og ikke helt ser hvordan de selv kan bruke disse. Også i sluttrapporten fra Næringspo-litisk råd sies det at «Innovasjon Norges virkemid-delapparat, som for de som har vært i kontakt med det, oppleves som lite tilrettelagt for kreative bransjer». Kulturell og kreativ næring faller også i noen tilfeller mellom to stoler, dvs. at de enkelte virksomhetene hverken oppfyller kravene til de

næringsrettede virkemidlene (for eksempel fordi de har for lavt kommersialiseringspotensial) eller til de kulturpolitiske virkemidlene (de har ikke tilstrekkelig kunstnerisk innhold).

De aller fleste næringsrettede virkemidlene er næringsnøytrale, dvs. at de ikke retter seg mot noen særskilt næring eller bransje, men søker å fremme de virksomheter som har et stort kom-mersialiseringspotensial, er særlig innovative og/

eller har et eksportpotensial. Som omtalt i kapit-tel 3.2 har det også tidligere eksistert ordninger som har vært spesielt rettet mot kulturell og kreativ næring; den siste av disse ble avsluttet rett før KKN-satsingen ble etablert.

For å få et bilde av hvordan kulturell og kreativ næring har brukt næringsrettede virke-midler, har vi tatt ut data for virksomhetene fra Samspillsdatabasen (for en forklaring på denne, se kap. 1.1). Som figur 4.4 viser, har det vært relativt få mottakere av ulike former for bistand fra de næringsrettede virkemiddelaktørene; for eksempel har kun 134 arkitekturbedrifter³³ fått noen form for støtte i perioden 2013–2017. De klart fleste av mottakerne finner en innenfor design, og dette gjelder for samtlige bistandsty-per. Videre har flest mottakere fått ulike former for tilskudd, mens rådgivningstjenester kommer

33 I Samfunnsøkonomisk analyses regnskapsdatabase SAFE (tilsvarende Bisnode) er det registrert i snitt 1260 foretak i de aktuelle NACE-kodene hvert år i perioden 2013–2017.

Figur 4.3

Figur 4.4

Figur 4.4. Kreativ og kulturell nærings virkemiddelbruk. Unike mottakere pr. bistandstype. 2013–2017.

Note: Antall mottakere pr. bistandstype kan summere seg til mer enn totalen for den enkelte bransje, da noen virksomheter har fått flere ulike former for støtte i perioden. Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse.

0

Lån og garanti Rådgivning Profilering

Tilskudd Total

Annonse og reklame Arkitektur bransjenBok- Dataspill Drift av biblioteker, kunstnerisk og

virksomhet

på andre plass. Lån og garantier er en type virke-middel som brukes i svært begrenset grad.

Figur 4.5 viser samlet støttebeløp for de for-skjellige næringene i perioden 2013–2017. Også her utmerker designvirksomhetene seg som mot-takere av ulike former for tilskuddsordninger. De høyeste tilskuddssatsene (dvs. beløp pr. tilskudd eller tjeneste) gis til Drift av biblioteker mv., med en gjennomsnittlig tilskuddssats på drøyt 2 mil-lioner kroner, tett fulgt av Dataspill (1,8 millio-ner kro(1,8 millio-ner), mens Utøvende virksomhet har de laveste tilskuddssatsene med 0,2 millioner kroner.

Med unntak for Drift av biblioteker mv. er det de virksomheter som tradisjonelt omfattes av ulike former kulturpolitiske støtte, som har de laveste næringsrettede tilskuddssatsene, dvs. musikk, film, utøvende virksomheter og til en viss grad også bokbransjen. Hvis man ser på tilskuddenes størrelse i forhold til næringenes andel av verdi-skapingen, blir dette mønsteret enda tydeligere.

Dvs. at de nevnte næringene alle får en mindre andel av det samlede tilskuddsbeløpet enn deres andel av verdiskapingen.

Den bransjen som har fått mest næringsret-tet støtte i forhold til sin andel av verdiskapingen innenfor den kulturelle og kreative næringen, er dataspill. Denne næringen står for 0,1 prosent av verdiskapingen i næringen, men har fått 2 prosent

av støtten i perioden 2013–2017. Totalt er det 18 virksomheter som samlet har fått 33 millioner kro-ner. I motsatt ende finner vi Arkitektur, som har fått 3,4 prosent av samlet støttebeløp, men som står for 14 prosent av verdiskapingen. Arkitektur er heller ikke en bransje som omfattes av andre kulturpolitiske virkemidler eller støtteordninger, slik at dette er en næring hvor det sannsynligvis er et meget lavt innslag av offentlig støtte.

Av figur 4.6 fremkommer at SkatteFUNN er den mest brukte ordningen, fulgt av tilskudd fra fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Bruken av SkatteFUNN økte kraftig i perioden 2013–

2016, men gikk så ned i 2017. For Innovasjon Norge har det vært en relativt jevn økning fra 2014, mens det for øvrige virkemiddelaktører er en mer variert utvikling. En interessant observa-sjon er at satsingen på kulturell og kreativ næring i 2017 ikke har gitt utslag i en tilsvarende økning i samlet tilskudd for det året. Det skyldes ned-gangen i bruken av SkatteFUNN samme år. Hva denne nedgangen beror på, har vi ikke kunnskap om, og det er ikke noen grunn til å tro at det er en sammenheng mellom disse hendelsene.

Det er imidlertid relativt store forskjeller mellom de enkelte bransjene. Mens SkatteFUNN særlig brukes av bransjer med størst kommersielt potensial, får virksomheter innenfor «Utøvende

Figur 4.5

Figur 4.6 Figur 4.5. Kreativ og kulturell nærings virkemiddelbruk. Totalt støttebeløp, millioner kroner. 2013–2017.

Note: Lån inkluderer hele lånebeløpet. Rådgivning er enten tilskudd til kjøp av ekstern rådgivning eller størrelsen på subsidien som SIVA gir (forskjellen mellom markedspris for rådgivning og det beløp bedrifter som inngår i en SIVA-inkubator, betaler). Profilering er typisk tilskudd fra fylkeskommunen til profilering av et sted eller område. Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse.

0

og reklame Arkitektur

Bok-bransjen Dataspill Drift av biblioteker,

Figur 4.6. Tilskudd til kreativ og kulturell næring, fordelt på virkemiddelaktør. Millioner kroner. Løpende priser.

2013–2017. Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse.

0 50 100 150 200 250 300 350 400

0 50 100 150 200 250 300 350 400

SkatteFUNN Regionale forskningsfond

Norges forskningsråd

Kulturrådet Innovasjon Norge

Fylkeskommunen EU-programmer

2017 2016

2015 2014

2013

Figur 4.7. Virkemiddelaktørenes andel av antall mottakere pr. næring. 2013–2017.

Note: Andelene kan summere seg til over 100 prosent pr. næring, siden flere virksomheter kan ha fått tilskudd fra flere aktører i perioden. Enova og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er holdt utenfor pga. få observasjoner. Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse.

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Utøvende og kunstnerisk virksomhet Spesialisert designvirksomhet

Musikk Film, TV, radio og foto

Drift av biblioteker, museer mv.

Dataspill Bokbransjen

Arkitektur Annonse og reklame

Skat teFUNN Siva

Regionale forskningsf

ond Norges

forskningsr

åd Kulturr

ådet Inno

vasjon Nor

ge Fylkesk

ommunene EU-pr

ogrammer DOG

A

virksomhet» støtte fremfor alt fra fylkeskom-munen og til en viss grad Innovasjon Norge.

At «Drift av biblioteker, museer mv.» får en høy andel av tilskuddene fra Forskningsrådet og regi-onale forskingsfond, skyldes sannsynligvis at en av museenes oppgaver er å drive med forskning.

Oppsummerende viser gjennomgangen av den kulturelle og kreative næringens bruk av virkemidler for innovasjon og næringsutvikling at det er de mest kommersielle bransjene, dvs.

design og dataspill, som har størst erfaring med bruk av disse virkemidlene. Drift av biblioteker

og museer er litt i en særstilling, da de mot-tar relativt mye forskningsmidler (og regionale profileringsmidler), men bransjen har lite erfaring med øvrige virkemidler. Arkitektur skiller seg også ut, da dette er en kommersiell bransje som faller utenfor de kulturpolitiske virkemidlene, men som heller ikke tidligere har blitt fanget opp av de næringsrettede virkemidlene. At arkitektur har en relativt stor andel av Innovasjon Norges støtte (se figur 4.7), skyldes for en stor del delta-kelse i «Arkitektur ut i verden» i 2017.

Figur 4.7