midlertidige ansettelser og innleie
3.3 Bruk av innleie som er ulovlig eller i lovens
«gråsone»
Med grunnlag i virksomhetsundersøkelsen 2019 har vi har gjort tilsvarende analyser av de begrunnelsene virksomheter har oppgitt for å leie inn arbeids-kraft fra bemanningsforetak de siste to årene. Som for midlertidige ansettel-ser fortolker vi begrunnelsene i gråsonen først mildt, det vil si at begrunnel-ser i gråsonen fortolkes som å være innenfor arbeidsmiljøloven § 14-12 (1).10
En mild fortolkning viser at 49 prosent av virksomhetene begrunner bru-ken av innleie de siste to årene med forhold som synes å ligge innenfor loven, mens 22 prosent både bruker slike begrunnelser og begrunnelser som loven ikke åpner opp for. Innenfor en slik mild fortolkning av begrunnelsene fin-ner vi at 29 prosent av virksomhetene kun begrunfin-ner bruken av innleie med forhold som ligger utenfor det loven åpner opp for.11
En streng fortolkning innebærer at 34 prosent av virksomhetene bruker begrunnelser som er innenfor det loven åpner for, mens 23 prosent bruker begrunnelser som vi fortolker som lovlige, og forhold kategorisert som uten-for det loven åpner uten-for. 44 prosent av virksomhetene begrunner bruken av innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak kun med begrunnelser som ligger utenfor loven, i en slik strengere fortolkning.
I begge definisjonene legger vi til grunn at virksomheter som oppgir at de benytter midlertidige ansettelser som en løpende del av driften (uten at
9 Vi ser bort fra de som oppgir at de er ansatt på grunnlag av § 14-9 (2) bokstav f.
10 Virksomheter som ikke har oppgitt en begrunnelse, som har svart «ikke sikker»
eller «annet», er ikke tatt med i tabellen.
11 Virksomhetene har etter § 14-12 (2) mulighet for å avtale innleie utover det som gjelder for midlertidige ansettelser. Dette kommer vi tilbake til senere i analysen.
det kombineres med rekrutteringsproblemer), handler i strid med loven, også om de kombinerer bruken med andre, lovlige begrunnelser. 21 prosent av alle virksomhetene som bruker innleie, gjør det. I den strenge forståelsen i tabell 3.4 begrunner 13 prosent av virksomhetene bruken av innleie fra bemanningsforetak blant annet med at de har rekrutteringsproblemer, og at de (derfor?) benytter innleie som en del av den løpende virksomheten.
Tabell 3.4 Virksomheters begrunnelser for å ha leid inn fra bemanningsforetak siste 2 år. Etter om de fortolkes som å ligge innenfor eller utenfor arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) bokstav a–e. Mild og streng fortolkning av begrunnelser i lovens gråsone. Prosent. N.
Begrunnelser for bruk av innleie
Bruker både begrunnelser som er lovlige,
og som ligger utenfor loven 22
Mulige brudd* 29
Bruker både begrunnelser som er lovlige,
og som ligger utenfor loven** 23
Mulige brudd*** 44
Totalt (N) 100 (359)
Note: * Virksomheter som kun har ulovlige begrunnelser, og virksomheter som svarer at bruken er en del av løpende virksomhet, uten at de samtidig svarer at de har rekrutteringsvansker, er inkludert her. ** Virksomheter som har lovlige og ulovlige begrunnelser, men ikke virksomheter som svarer at bruken er en del av løpende virksomhet. *** Virksomheter som oppgir lovlige grun-ner i kombinasjon med at de svarer at bruken er en del av løpende virksomhet, og virksomheter som kun oppgir gråsonebegrunnelser eller ulovlige begrunnelser.
Gyldige avtaler om bruk av innleie etter § 14-12: Reduserer det andelen virksomheter som bruker innleie utenfor lovens rammer?
Selv om begrunnelsen for innleie ligger utenfor arbeidsmiljøloven § 14-12 (1), jamfør § 14-9 (2) bokstav a–e, kan innleien være lovlig dersom det er inngått avtale om det. Arbeidsmiljøloven § 14-12 (2) åpner for at virksomheter som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven, kan inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd.12 Dette betyr at virksomheter som
12 Spørreundersøkelsen ble gjennomført før lovendringen som krever tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, trådte i kraft. Alle virksomheter som oppga å ha en tariffavtale, uavhengig av om dette var en husavtale eller ikke, anses derfor for å ha oppfylt vilkårene i vår analyse.
har en slik gyldig, skriftlig avtale, kan bruke innleie også med begrunnelser som i vår kategorisering er i gråsonen eller utenfor det loven åpner opp for.
Nedenfor ser vi derfor på om dette endrer tallene vi finner rundt innleie.13 Tabell 3.5 er laget etter mønster av tabell 3.4, men hvor vi tar hensyn til at noen av virksomhetene har avtalt en videre adgang til bruk av innleie enn de andre. Den øverste raden er lik som i tabell 3.4, og forskjellene vi er opptatt av, dreier seg om bruk av innleie hvor det brukes begrunnelser i gråsonen eller utenfor det loven i utgangspunktet gir rom for, uten at virksomheten har en gyldig avtale med fagforeningen som åpner opp for det.
Tabell 3.5 Virksomheters begrunnelser for å ha leid inn fra bemanningsforetak siste 2 år. Etter om de fortolkes som å ligge innenfor eller utenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser. Mild og streng fortolkning av begrunnelser i lovens gråsone. Blant virksomheter som har benyttet innleie fra bemanningsforetak de siste 2 årene, og som har en gyldig avtale om adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak. Prosent. N.
Bruker både begrunnelser som er lovlige, og som
lig-ger utenfor loven, med avtale med fagforening* 2 Bruker både begrunnelser som er lovlige og som
lig-ger utenfor loven, uten avtale med fagforening 20 Mulig brudd på § 14-9 (2), men lovlig etter avtale med
fagforening* 7
Mulig brudd, uten avtale med fagforening* 23
Totalt (N) 100 (353)
Bruker både begrunnelser som er lovlige, og som
lig-ger utenfor loven, med avtale med fagforening** 3 Bruker både begrunnelser som er lovlige, og som
lig-ger utenfor loven, uten avtale med fagforening** 20 Mulig brudd på § 14-9 (2), men lovlig etter avtale med
fagforening** 8
Mulig brudd, uten avtale med fagforening*** 36
Totalt (N) 101 (359)
Note: * Virksomheter som kun har ulovlige begrunnelser, og virksomheter som svarer at bruken er en del av løpende virksomhet, uten at de samtidig svarer at de har rekrutteringsvansker, er inkludert her. ** Virksomheter som har lovlige og ulovlige begrunnelser, men ikke virksomheter som svarer at bruken er en del av løpende virksomhet. *** Virksomheter som oppgir lovlige grun-ner i kombinasjon med at de svarer at bruken er en del av løpende virksomhet, og virksomheter som kun oppgir gråsonebegrunnelser eller ulovlige begrunnelser.
I en mild fortolkning finner vi at 23 prosent av virksomhetene har begrun-nelser som ligger utenfor loven, uten å ha en gyldig avtale med fagforenin-gene. En streng fortolkning indikerer at nesten alle virksomhetene som kun bruker begrunnelser som ligger utenfor loven (36 prosent), mangler en avtale med fagforeningene som kunne ha åpnet opp for slik bruk.
Totalt sett indikerer våre analyser at mellom 23 og 36 prosent av virksom-heter som har leid inn arbeidskraft fra bemanningsforetak de siste to årene, kan ha gjort dette uten at de hadde adgang til det.