DEL II: Evaluering
6.2 Bruk av gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet
6.2 Bruk av gran på Vestlandet og nord for
stående skog, hvorav gran utgjør 16,5 % av arealet og 33 % av volumet. Nord-Norge har tilsvarende rundt 11,74 millioner dekar produktivt skogsareal med 63 millioner m3 stående skog, hvorav gran utgjør 16,4 % av arealet og 29 % av volumet.
Vekstkrav/naturlig dynamikk
Gran er et skyggetålende treslag som foretrekker fuktigere og mer næringsrik grunn
sammenlignet med furu og bjørk. Det lave lyskravet gjør at gran temporært skygger ut andre arter.
Gran lever i tett symbiose med ulike rotsopper og danner ektomykorrhiza, noe som kan forklare god etableringsevne. Gran regnes som et klimakstreslag som typisk kommer inn i senere suksesjonsstadier, men kan også være et pionertreslag. Strøet som produseres av gran forsurer jordsmonnet og skaper et podsolprofil. Gran har et overfladisk rotsystem som gjør den sårbar for ekstremtørke, sommertørke, jord-, stein- og snøras, samt sterk vind. Gran tåler lave vintertemperaturer meget godt, men er sårbar når disse varierer, fordi
respirasjonen til planten starter allerede ved temperaturer under null. Dette kan igjen gjøre planten mindre motstandsdyktig mot frost (avherding), frosttørke og saltskader, og mer sårbar for sopp- og insektangrep forbundet med disse.
Faktorer som påvirker sannsynlighet for etablering i en kantsone på inntil 100 meter, og utenfor kantsonen
Frøsetting hos gran kan deles inn i anleggsår (utvikling av knopp), blomstringsår og modningsår der blomstringsår og modningsår faller sammen. Det betyr at gran krever to påfølgende gode somre for å utvikle modent frø, og frøsettingen er sterkt periodisk.
Sommertemperatur over 9,5⁰C i juni-juli er avgjørende for frømodning. Både pollen og frø er vindspredte. En betydelig mengde frø slippes på høsten og ettervinteren, men variasjoner i temperatur og nedbør i høst- og vinterperioder kan redusere granfrøenes spireevne i sterk grad, grunnet betydelig respirasjon i frøene allerede ved null grader. Konglesettingen er liten før 40 års alder. Etter et godt frøår trenger granen flere år for å hente seg inn igjen. Basert på Statens frøverk sine observasjoner av frøår fra blant annet frøplantasjer og gode sankeår kan det forventes 3-5 frøår per omløpstid på Vestlandet, og 1-2 frøår per omløpstid i Nord-Norge, men med betydelige variasjoner grunnet lokalklima.
Gran sprer seg primært over korte avstander (under 100 meter). Frøspredningen er størst nær morbestandets kant inntil 30 meter og deretter sterkt begrenset. Ved 100 meter er frøfallet ubetydelig. Vindspredning sorterer frøene både kvantitativt og kvalitativt. De letteste frøene som spres lengst har dårligst kvalitet og spireevne.
Studier av spredning fra plantefelt på Vestlandet og i Nord-Norge har funnet større spredning i indre, beskyttede strøk enn i ytre, mer utsatte, strøk. Det er primært funnet spredning inn i andre skogtyper, som enkelttrær eller mindre grupper. Det er få tilgjengelige studier på spredning av gran på Vestlandet og i Nord-Norge.
Hvilke truede naturtyper som er mer eller mindre utsatt for etablering av gran utenfor utsettingsområdet over en omløpsperiode
Det har ikke vært mulig å peke på spesifikke naturtyper som er mer eller mindre utsatt for etablering av gran da det er manglende forskning på området. Ved oppfølging av plantefelt etter 40 års alder vil uønsket etablering kunne fjernes motormanuelt uten store kostnader.
Hvordan planting av gran, på kort og lang sikt, endrer det biologiske mangfoldet på utsettingsområdet, innen sonen på 100 meter fra utsettingsområdet og utenfor 100 meter fra utsettingsområdet (lokale effekter)
På utsettingsområdet
Granbestand har en tredelt utvikling. Først er det en åpen fase der det er god lystilgang i bunnsjiktet og artene som fantes på arealet før tilplanting vil fremdeles være tilstede. Videre vil bestandet lukke seg og danne et tett bestand der lite lys når ned til bakken. Temperaturen er lavere og luftfuktigheten jevnere. Fotosyntetiserende organismer, og organismer som er avhengig av disse, begrenses. Forsuring av jordsmonn kan også begrense næringstilgang. I tredje fase vil selvtynning, oppkvisting og vindfelling i noen grad åpne bestandet og mer lysavhengige organismer som karplanter vil etter hvert etablere seg. Bestandets alder har derfor betydning for hvor mange arter som etablerer seg, og artsmangfoldet vil endre seg fra kulturmarksarter til skogsarter.
Hovedtrekkene er at det synes å være høyest totalt artsmangfold tidlig og sent i omløpet, og lavest i de midtre delene. Et generelt trekk er at artsmangfoldet øker med økende
produktivitet og at man kan anta en økning i artsmangfold med økende bonitet.
Utenfor utsettingsområdet
Omliggende naturtype er av betydning for om frøspredning resulterer i etablering eller ikke.
Begrensende faktorer som frodige og lyngpregede naturtyper, humusegenskaper og allelopati vil redusere mulighetene for etablering, og dermed effekt. Forstyrrelser som blottlegger mineraljord er en faktor som øker mulighetene for etablering spesielt i kombinasjon med frøår. Ved etablering etter forstyrrelse vil gran regnes som en pionérart. Granfrø som sprer seg fra plantefelt og etablerer seg vil opptre som enkelttrær eller mindre grupper og effektene på naturmangfold i et omløp vil være av mindre betydning.
Hvordan etablering av gran endrer det biologiske mangfoldet i en landskapstype slik det er definert etter NiN
Effekter av planting av gran på biologisk mangfold på landskapsnivå avhenger av omfang, sprednings- og etableringsevne, samt hvilke arealer som tilplantes. Planting av gran kan øke artsmangfoldet i et landskap så lenge det øker nisjemangfoldet i landskapet, men det er ikke mulig å si ved hvilket omfang denne effekten stopper opp. Planting av gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet øker utbredelsen av arter som er utbredt i andre deler av landet. Det biologiske mangfoldet øker derfor ikke på nasjonalt nivå.