4.2
Foto: Jon Swenson
få finansiering for slike prosjekt (Reynolds i trykk). Selv om Det skandinaviske bjørneprosjekt har pågått siden 1985, er det bare i de siste par årene vi har begynt å dokumentere etable-ring av bjørner som vi har fulgt siden fødselen. Siden prosjektet er planlagt å fortsette ut 1999, er denne rapport er underveis-rapport om hittil oppnådde resultater. Målet er ikke bare å dokumentere spredning hos binner og hannbjørner av kjent opprinnelse, men også å analysere resultatene ut fra et livs-historieperspektiv: hvem utvandrer (i forhold til alder ved sepa-rasjon fra mora, vektutvikling, kvaliteten av moras leveområde, bestandstetthet, avstand til ledig habitat) og om spredning er adaptiv (forplantningsframgang, overlevelse og vektutvikling hos de som utvandrer i forhold til de som ikke gjør det).
4.2.2 Område og metoder
4.2.2.1 Området
Undersøkelsen ble foretatt i to områder: (1) Et nordlige i Kvikkjokk-Sarek nasjonalpark i Norrbottens län. (2) Et sydlige over nordlig Kopparbergs län, sydlig Jämtlands län, vestlig Gävleborgs län og østlig Hedmark fylke (Swenson et al. 1994).
Studieperioden var 1984-1995 i nord og 1985-1995 i sør.
4.2.2.2 Metoder
Voksne binner, som ble fanget ved å bedøve dem fra helikop-ter, ble merket med radiosendere. Bjørnene ble peilet ukentlig.
Vi undersøkte når og hvor binnene fikk unger. Binnene ble ikke bedøvet mens de hadde årsunger, men vi bedøvet hele familien etter de kom ut av hiet da ungene var ett år gamle. De fikk radiosendere og ble bedøvet hver vår til 5-års alderen for å byt-te sendere og veie og måle dem. Etbyt-ter 5 år ble ikke senderen byttet så ofte, ettersom voksen størrelse var blitt nådd.
Vi fulgte utvandringen av ungbjørner fra hjemmeområdene.
Her har vi beskrevet utvandringen ved: (1) Sammenligning av størrelsen av kumulative leveområder, dvs. bjørnens arealbruk gjennom hele livet. (2) Måling av avstanden fra hiet der binne-ne ble født til hiet der hun selv fødde unger og om dette hi og hennes hjemmeområde da overlappet moras hjemmeområde.
4.2.3 Resultater
4.2.3.1 Økning i kumulativt leveområder med økende alder
Antall radiomerkede bjørn som ble fulgt fra fødselen avtok raskt med økende alder, 70 ble fulgt som årsunger, 47 som ett-åringer, 29 som toett-åringer, 19 som treett-åringer, 14 som fireåring-er, 8 som femåringer og 6 som seksåringer (tabell 4.2.1).
Nedgang skyldes delvis tap av sendere og dødelighet, delvis at bjørnene fremdeles er unge, og arbeidet langt fra avsluttet.
Varianseanalyse av kumulative leveområder viste signifikant om-rådeseffekt hos binner, men ikke hos hanner. Det var signifikant alderseffekt hos begge kjønn. Dette var ventet fordi ungene utvandret. På grunn av områdeseffekten hos binner, har vi sett på økning av det kumulative leveområde med økende alder hos alle hannbjørner samlet, og hos binner i hvert område for seg.
I nord hadde binnene jevn økning i sine leveområder til 4 års alder (1 500 km2), men det var bare signifikant forskjell på områdenes størrelse mellom 0-1, 1-2 og 2-3 år. Vi har fremde-les lite data, hvilket forklarer manglende signifikans hos binner mellom 3 og 4 år (figur 4.2.1). Avflatingen ved 4 år skyldes i hovedsak én bjørn som vi fulgte i lang tid.
Binnene i sør viste et lignende mønster, med økende leveområ-der til 4 års alleveområ-der (figur 4.2.1). Forskjellen var signifikant mellom 0-1, 1-2 og 3-4 år. Platået fra 4 år og etter var ikke så klart som i nord.
Økning i kumulative leveområder hos hanner var mye større enn hos hunner (figur 4.2.2). Hos hannene økte kumulativt leveområde fra 0 til 3 år; alle forskjeller var signifikante. Selv om økningen fra 4 og 5 år var stor, er ikke forskjellen statistisk signifikant. Kumulative leveområder for 5- og 6-åringe hann-bjørner var basert på to hann-bjørner, kullsøsken. Den ene etablerte seg sannsynligvis som 5-åring med et kumulativt leveområde
Tabell 4.2.1Kumulative leveområder hos brunbjørn som ble fulgt siden fødsel i to studieområder i Skandinavia til og med 1995. - Cumulative home ranges of brown bears followed since birth in two study areas in Scandinavia, results inclu-ding 1995.
Studie Kjønn Alder Kumulative leveområdets
område størrelse i km2
Gjennomsnitt SD N
Nord Hannbjørn 0 326 140 10
1 489 162 9
Sør Hannbjørn 0 277 168 24
1 339 173 15
på ca. 7 000 km2. Den andre, som var i et område med få eller ingen binner, vandret til et område med mange binner som 6-åring og mistet senderen der. Han hadde da et kumulativt leve-område på ca. 50 000 km2. Neste år, som 7-åring, ble han skutt i samme område. Det er mulig at han hadde etablert seg der som 6-åring.
4.2.3.2 Etablering av binner
Vi har fulgt 9 binner fra hiet der de ble født til hiet der de selv har født sine første unger (tabell 4.2.2). Fire av disse fødte for første gang i 1995. Avstanden mellom hiene varierte fra 0,3 til
48,2 km. Tre av hunnene fødte utenfor moras hjemmeområde og hadde et hjemmeområde som ikke overlappet med moras.
For to av dem overlappet ikke hjemmeområdet året før de fød-te med området de hadde som årsunge; den tredje hadde litt overlappendeområde, ca. 10%.
Det finnes tre søskenpar i tabell 4.2.2; W9101 og W9102, W9207 og W9208, og BD24 og BD25. Alle kullsøsknene viste samme atferd med hensyn til etablering i forhold til moras område. Men W9306 har samme mor som W9101 og W9102 og viste en annen atferd.
20000
10000 15000
5000
0
0 1 2
N=16
20 10
13 6
8 4
5 3
5
3 3 1
3 1
1 1 1 1
3 4 5 6 7 8 9 10
Studieområde Nord Sør
11
Områdestørrelse km2
Alder (år) Figur 4.2.1 Økning i kumulativt
leveområde med økende alder for binner i de to studieområder. - In-crease in cumulative home ranges with increasing age for male brown bears; data presented separately for the northern (= nord) and southern (= sør) study areas.
Tabell 4.2.2Utvandring og etablering av unge binner i forhold til hiet der de ble født, hiet der de føder sine første kull, og moras leveområde. - Dispersal and establishment by female brown bears measured as distance from natal den to den where they first gave birth to young and in relation to their mother’s home range.
Område og binne År født Alder ved Avstand Innenfor moras første kull (år) fødelsesplass til leveområde?
hiet der første kull ble født (km) Sør
Jöllmyr W9003 1989 5 7.5 Ja
Griffel W9101 1990 6 8.7 Ja
Majgrop W9102 1990 5 4.5 Ja
Koska W9207 1991 4 16.0 Nei
Barka W9208 1991 5 48.2 Nei
Ava W9306 1992 4 19.7 Nei
Nord
Pia BD 24 1988 5 10.0 Ja
Mia BD 25 1988 6 0.3 Ja
Tjuolta BD 37 1991 5 14.0 Ja
4.2.4 Diskusjon
Vi har data fra 9 binner og 1 hannbjørn med kjent fødelsessted som har etablert seg. Fire av de 9 binnene fødte første gang i 1995. Hannbjørner er vanskeligere å studere fordi de vandrer lengre, etablerer seg senere, og mister senderne oftere enn binnene.
Det finnes bare ett studium av spredning hos brunbjørn som det er naturlig å sammenligne med. Dette er et langtidsstudium fra Alaska (Reynolds i trykk). Der hadde ingen av 22 binner for-latt moras område ved en alder på 4-6 år. Hos oss hadde 3 av 9 binner overlappende hjemmeområde med mora da de fødde, mens 2 av 9 var helt utenfor hjemmeområdet som årsunge.
Den tredje viste kun 10% overlapp. Forskjellen i utvandring var signifikant.
Det var høyere andel av unge binner som vandret ut fra moras hjemmeområde i Skandinavia enn i Alaska. Vi vet ikke om for-skjellen skyldes tilstedeværelse av ubebodde, men høvelige områder i Skandinavia, men ikke Alaska. Uansett årsak, er det klart at resultatene om brunbjørnens utvandring i Alaska ikke er direkte overførbare til skandinaviske forhold.
Det er usikkert hvorfor binnene i nord hadde dobbelt så store områder som de i sør (figur 4.2.1). En forklaring kan være at de nordlige området er i fjellverden med en del høyfjell inkludt, mens binnene mest bruker de skogkledde dalene (Bjärvall et al.
1990).
Figur 4.2.2 Økning i kumulativt leveområde med økende alder for hannbjørner fra begge studieområdene (gjennomsnitt ± standardavvik). - Increase in cumulative home ranges with incre-asing age for male brown bears; data combined from both stu-dy areas.
50000 40000 30000 20000 10000
0 0
N=34 24 15
10 7 2
2
1 2 3 4 5 6
Områdestørrelse km2
Alder (år)
B. Dahle, J.E. Swenson, O.J. Sørensen. og E.H. Wedul
Hos bjørn i østre Nord-Trøndelag og nordvestre Jämt-land var klauvdyr og maur de viktigste næringsemnene om våren. På svensk sid var sommerdietten dominert av klauvdyr, urter og maur, mens sau var dominerende på norsk side. Om høsten var bær viktigst på svensk side, mens bjørnen i Norge åt mye sau. Svensk bjørn fikk henholdsvis ca 52, 20, 14 og 9% av energien fra bær, klovdyr, urter og maur, mens den hos oss fikk henholdsvis 62, 23, 6 og 7% av energien fra klovdyr (mest sau), bær, urter og maur. I Jämtland og Dalarne ble 22% av elgkalvene ble tatt av bjørn, men netto-tapet var lavere p.g.a. øket forplantning året etter at elgkua tapte kalv(ene). Fra 2 års alder tok den i gjennomsnitt 5,6-6,5 elgkalver i løpet av mai-juni.
Høyere ungeproduksjon hos skandinavisk enn nord-amerikansk brunbjørn er ikke primært et resultat av mer næringsrik diett.
4.3.1 Innledning
Kunnskapen om næringsvalg hos brunbjørn i Skandinavia er begrenset og bygger i hovedsak på studiet av en nå utryddet bjørnestamme i Vassfaret fra 1971-1979 (Elgmork & Kaasa 1992), og et kvalitativt studie i Sverige (Haglund 1968).
Flere studier har vist sterk sammenheng mellom næringstilgang og ungeproduksjonen hos brunbjørn (Bunnel & Tait 1981;
Stringham 1986; Reynolds & Garner 1987; McLellan 1994) og nord-amerikansk svartbjørn (Rogers 1976, 1987; Miller 1994).
Sammenlignet med ungeproduksjonen til brunbjørn andre ste-der (McLellan 1994), har den skandinaviske brunbjørnen den høyeste produksjonshastigheten (reproduksjonsraten) som er målt (Sæther et al. i trykk) Er denne høye reproduksjonsraten et resultat av en spesielt næringsrik diett?
I Yellowstone Nasjonalpark varierer grizzlybjørnens diett mellom år: Bjørnen beveger seg over større arealer, trekker mot befolkede områder og har høyere dødelighet i år med liten næringstilgang (Mattson et al. 1992). Det er betydelige for-skjeller i bruk av viktige næringsemner hos nærliggende bestander av grizzlybjørn (Mace & Jonkel 1986), hvilket under-streker behovet for å undersøke næringsopptak i forskjellige populasjoner som grunnlag for utarbeidelsen av retningslinjer for forvaltningen av bjørn og deres habitat.
I Nord-Amerika er det vist høy predasjon på hjortedyrkalver de første månedene etter fødselen, med bjørn som den viktigste predatoren (Franzmann et al. 1980; Ballard 1981; Boertje et al.
1988; Larsen et al. 1989; Schwartz & Franzmann 1991; Kunkel
& Mech 1994). Lite er kjent om bjørnens rolle som predator på
hjortedyrkalver i Europa. I Sverige har bjørnestammen økt fra 350-450 dyr på midten av 1960 tallet til omtrent 1000 indi-vider i dag (Swenson et al. 1994, 1995, upubl.), og det er en økende uro blant jegere om den potensielle effekten av bjørne-predasjon på elg (Swenson pers. medd.). Ifølge Mysterud og Mysterud (1995) vokser denne uroen også i Norge til tross for at vi bare har 25-55 bjørner ved lave tettheter (Swenson upubl.).
Hensikten med dette studiet var å: (1) Undersøke dietten til brunbjørnen i den nest sørligste populasjonen i Skandinavia og om mulig peke på fødeemner som kan forklare den høye reproduksjonsraten hos skandinavisk brunbjørn. (2) Estimere bjørnens rolle som predator på elgkalver i Dalarna og Jämtland i Sverige.