• No results found

Biologiske utfordringer, arealutfordringer og høy lønnsomhet driver innovasjoner

11. Innovasjon, vekst og bærekraft

11.7. Biologiske utfordringer, arealutfordringer og høy lønnsomhet driver innovasjoner

næringen i en omstillingsfase for utvikling og uttesting av nye teknologikonsepter, godt hjulpet av ordningen med utviklingstillatelser. Flere av disse, f.eks. lukkede anlegg på land, lukkede anlegg i sjø, semi-lukkede anlegg i sjø, offshore, subsea og tubenot/kuppelmerd er nå i uttestingsfasen og kan vise til lovende resultater. Under vil vi gå gjennom flere av konseptene i mer detalj.

Teknologi 1: Åpne merder

I starten av oppdrettseventyret i Norge ble det forsøkt med lukkede anlegg på land. Siden gjennombruddet med Grøntvedtmerden på begynnelsen av 70-tallet har oppdrett av laks nesten utelukkende foregått i åpne merder. Det har tidligere vært forsøkt med lukkede anlegg på land og i sjø, uten å lykkes.

Siden 2012 har produksjon av oppdrettet laks og ørret stagnert som følge av strengere miljøreguleringer og arealutfordringer. Som følge av denne utviklingen, og ordningen med utviklingstillatelser, har flere selskaper investert i ny oppdrettsteknologi for å redusere luseproblemer og for å kunne utnytte nye produksjonsområder (f.eks. Offshore).

Teknologi 2: Landbasert

Som nevnt over har næringen tidligere prøvd ut både lukkede anlegg både på land og i sjø uten å lykkes. De siste årene har det blitt gjort store fremskritt med lukket teknologi (f.eks.

RAS-teknologi), og det finnes eksempler på lukkede anlegg som går med overskudd. Den største motivatoren har vært den høye ekstraordinære lønnsomheten som næringen har nytt godt av, og har ført til en storstilt satsning på landbaserte anlegg.

Tabell 11.1 viser en liste over kjente landbaserte oppdrettsprosjekter for laks. Totalt planlegges det produksjon på 750.000 tonn innen 2030 (Norsk Fiskerinæring, 2019).

73

Tabell 11.1. Landbaserte oppdrettsprosjekter for laks. Kilde: Norsk Fiskerinæring 5/2019.

Navn Land Slakt Prod.

planer

Navn Land Slakt Prod.

planer

Salmon Evolution Norge Nei 28.800 Atlantic Sapphire USA Nei 220.000

OFS Andenes Norge Nei 20.000 Nordic Seafarms USA Nei 33.000

Vadheim Akvapark Norge Nei 6.000 Xinjiang E’he Construction Kina Nei 1.000

Fredrikstad Seafood Norge Nei 5.500 Tianjing Changjiufada Co. Kina Ja 250

Bulandet Miljøfisk Norge Nei 5.500 Cape d’Or Canada Ja 2.500

Smart Salmon Norge Nei 5.000 Namgis Kuterra Canada Ja 2.000

Oppdal Fjellmat og Fjellfisk Norge Nei 3.250 Golden Eagle Aquaculture Canada Ja 1.000

Lofoten Salmon Norge Nei 3.100 Sustainable Blue Canada Ja 500

West Coast Salmon Sør-Afrika Nei 4.800 South Frican Salmon Sør-Afrika Nei 2.500 Nordic Corporation Sør-Afrika Nei 1.800 Global Fresh Fish Russland Nei 30.000

«Vologda» Russland Nei 2.500

Vikings Label Dubai Nei 10.000

Fish Farm Dubai Ja 180

Atlantic Sapphire Denmark Danmark Ja 3.000

Danish Salmon Danmark Ja 2.000

Jurrassic Salmon Polen Ja 1.000

Global Fish Polen Ja 600

Pure Salmon Frankrike Frankrike Nei 10.000

Rodsel Group Spania Nei 8.000

Newco Latvia Nei 5.000

EFC Scotland Skottland Nei 5.000

Fifax Sverige Ja 4.000

Berliner Lachs Tyskland Nei 2.000

Swiss Lachs Sveits Ja 600

BDV/SAS Frankrike Ja 100

Sum Norge 185.150 Sum utlandet 563.300

DnB Markets fremhever 5 faktorer som taler for økt satsning på landbaserte anlegg (DnB, 2019):

- Tro på at lakseprisene vil være tilstrekkelig høye for at investeringer i landbasert vil være lønnsomme

- Forbedringer i teknologi, f.eks. RAS

- Økende produksjonskostnader for konvensjonell teknologi

- Økende konsesjonspriser for konvensjonell teknologi, som gjør alternativ teknologi mer konkurransedyktig

- Økende etterspørsel i oversjøiske markeder

74 Landbasert er ikke bare matfisk

Landbaserte anlegg kan brukes i ulike faser av livssyklusen til oppdrettslaksen (Figur 11.4)

Figur 11.4. Tradisjonell vs. nyere strategi for lakseoppdrett

I tillegg til landbaserte anlegg for matfisk (100 g – 5 kg+), brukes landbasert teknologi også for produksjon av post-smolt. Smolt- og postsmoltanlegg har sett betydelig investeringer i havbruk de siste årene. Nordlaks bygger Norges største smoltanlegg på Hamarøy. Utvidelsen av det eksisterende anlegget vil koste ca. 700 millioner kroner17 og skal øke produksjonen av smolt fra 350 til 2.400 tonn per år. I Rogaland skal Tytlandsvik Aqua investere 800 millioner kroner i et postsmoltanlegg18. Dette er bare to av flere eksempler på investeringer i større anlegg med mer effektiv smoltproduksjon, større smolt og postsmoltproduksjon. En sentral drivkraft produksjon av større smolt er å korte ned oppholdstiden til laksen i sjø, slik at det kan bli mindre problemer med lus og sykdommer i sjøfasen.

En årsak til den betydelige økningen i produksjonskostnadene de siste årene har vært økte investeringer i resirkuleringsanlegg (RAS) og større smolt19 (Nofima / Kontali, 2018). Det er ventet at investeringene vil fortsette de nærmeste årene. I følge Akva Group vil det investeres rundt 6 milliarder kroner20 de neste 5-6 årene i smoltproduksjon. Det investeres store beløp i RAS-teknologi, men det er fortsatt en del problemer knyttet til denne teknologien i postsmplt produksjon, spesielt H2S-forgiftinger21. Det finnes alternativer til RAS-teknologi slik at økt satsning på postsmoltproduksjon er mulig uten denne teknologien.

17 https://fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=61331

18 https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/yvwEne/Viga-familien-vil-investere-800-millioner-i-Ardal

19 https://www.fhf.no/nyheter/2018/desember/1112/kostnadene-i-lakseoppdrett-har-fortsatt-aa-stige-i-2017/

20 https://fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=62642

21 https://fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=65286

75

Figur 11.5. Postsmoltproduksjon. Tytlandsvik Aqua. Foto: Tytlandsvik Aqua

Teknologi 3: Lukkede anlegg i sjø

Det er også gjort store fremskritt med lukkede anlegg i sjø.

Det satses også på lukkede anlegg i sjø. Akvafuture i Brønnøysund22 har investert i lukkede merder i sjø (Figur 45). Vannet pumpes inn fra dypet og alt organisk avfall samles opp og håndteres. Den tette teknologien forhindrer lus å komme inn fra de øvre vannmasser og laksen fra å rømme.

Figur 11.6. Akvafuture - slamoppsamling fra matfiskoppdrett. Foto: Akvafuture

22 https://www.akvafuture.com/no/

76

Figur 11.7 viser lønnsomhetsutviklingen til Akvafuture i Brønnøysund og viser at selskapet har hatt positiv driftsmargin de siste to årene, og er et tegn på at ny oppdrettsteknologi begynner å bli mer konkurransedyktig.

Figur 11.7. Akvafuture – lønnsomhet målt ved driftsmargin

Teknologi 4: Offshore anlegg

SalMar sin Ocean Farm ble plassert på Frohavet høsten 2017, og har allerede slaktet ut første generasjon.

Figur 11.8. «Ocean Farm». Foto: Ukjent. Tatt fra The Explorer23

23 https://www.theexplorer.no/solutions/ocean-farm-1--moving-fish-farms-out-to-sea/

-10%

-5%

0%

5%

10%

15%

20%

2014 2015 2016 2017 2018 2019

Driftsmargin (%)

77

Salmar har ytterligere planer om et Smart Fish Farm konsept som vil innebære 1,5 milliarder kroner i investeringer24. Nordlaks har planer om å investere ca. 1 milliard25 i hver av

havfarmene de skal bygge.

Figur 11.9. Figur Mariculture. Foto: MariCulture

Figur 11.10. «Havfarmen». Illustrasjon: Nordlaks

24 https://www.kyst.no/article/salmar-vil-utvikle-enda-stoerre-havmerd/

25 https://fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=62096

78 Teknologi 5: Subsea

Lakselusa er mest smittsom I de øverste vannlagene. Det foregår flere forsøk med nedsenkbare merder. Noen konsepter er relativt enkle og mindre kapitalintensive (tubenot og kuppelmerd), mens andre er dyrere (f.eks. MOWI konsept).

Figur 11.11. Atlantis Subsea. Illustrasjon: AKVA Group

Figur 11.11. Mowi AquaStorm. Illustrasjon: Mowi.

79 Teknologi 6: Semi-lukkede

Aquatraz er en konseptene i utviklingstillatelsesordingen som har kommet lengst i uttestingen. Selskapet (Midt Norsk Havbruk) har slaktet ut første generasjon fisk, og nylig sjøsatt sin tredje aquatrazmerd og fylt den med fisk. Selskapet rapporterer om mindre enn 3%

dødelighet, god tilvekst og god fiskehelse og -velferd. De har funnet lus i anlegget, men ikke i et omfang som krever avlusning. En viktig grunn til den gode tilveksten og lavt lusepåslag skyldes fordelaktige vannstrømmer i anlegget. Selskapet er i ferd med å videreutvikle konseptet.

Midt Norsk Havbruk er godt i gang med uttesting av sitt konsept, Aquatraz26 som er et semi-lukket anlegg. Aquatraz er en hevbar oppdrettsmerd hvor den øverste delen (8 meter) er tett (og kan heves opp for rengjøring) og åpen i den nederste delen. Siden lakselus stort sett befinner seg i de øvre vannmassene vil den tette delen av anlegget kunne forhindre at lus kommer inn i anlegget.

Figur 11.12. «Aquatraz». Foto: Fosen Yard.

Nye fôringredienser – alger, grantrær og insektsmel – økte fôrkostnader

Oppdrettsnæringen har opplevd kritikk i forhold til bruk av fôringredienser, og det har derfor blitt økt fokus og investeringer i mer bærekraftige fôringredienser. Fôrkostnadene kan forventes å øke. 27 Et eksempel på dette er knyttet til soya. I forbindelse med at oppdrettere tilknyttet organisasjonen Salmon Group slutter å bruke soya fra Brasil, er det estimert at dette vil øke fôrkostnadene med 70-80 øre per kilo.28

Det har blitt forsket på og satset mye på nye råvarer til fiskefôr i takt med økende krav til bruk av marine og bærekraftige råstoffer i fôrproduksjon i havbruk. Fôringredienser har blitt

26 https://www.kyst.no/article/endelig-fisk-i-aquatraz/

27 https://fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=69111

28 https://ilaks.no/salmon-group-fjerner-brasiliansk-soya-fra-foret-med-umiddelbar-virkning/

80

pekt på som en potensiell ny næring for Norge. Høy og økende produksjon av laksefisk og marine arter vil kunne legge grunnlaget for en betydelig satsning på nye fôringredienser. Det skjer en betydelig forsknings- og innovasjonsinnsats på insektsmel29, alger30, trær31, tare, biprodukter fra annen proteinproduksjon, og plankton.

Figur 11.13. Reaktorer for fermentering hos Borregaard. Foto: Gunn Evy Auestad / NMBU En rekke oppdrettere som Nordlaks og Lerøy tester ut insektsmel. Lingalaks fôrer laksen med omega-3 fettsyrer produsert fra marine mikroalger32. Dette er estimert å koste selskapet 50 øre ekstra per kilo fisk33. En overordnet konklusjon er at nye fôringredienser vil øke produksjonskostnadene.