Figur 2: Anbefalt minimumsstørrelse for dimensjonering av gateutforming og varemottak.
12m
4m
I 2002 var det 9000 lastebiler med lukket godsrom (vanlige distribusjonsbiler) lenger enn 8 meter i Norge. 30% av disse var 10 meter eller lengre. Av nye biler er det noe høyere andel av de lengre bilene, men ikke stor forskjell. Høydedata finnes ikke i kjøretøyregisteret.
(Bertelsen m.fl . 2004 STF22 A04305).
Varebiler og kombinerte biler frakter bare tre prosent av den totale godsmengden på veg. Lastebiler, trailere og vogntog frakter de resterende 97 prosent. Varebilene utfører imidlertid like stort trafikkarbeid (kjøretøykm) som alle lastebiler og vogntog til sammen.
(Rideng, 2004,TØI)
Matvarer
Det er strenge krav til hygiene og temperatur i distribusjon av matvarer. Butikkene mottar store volumer hver dag. Noen biler har kombinasjoner av frys, kjøl og rom for tørrvarer i samme bil og leverer et bredt sammensatt vareutvalg til hver butikk. Andre er spesialiserte fryse- eller kjølebiler for f.eks grønn-saker, kjøtt, fisk. Det meste av matvarer leveres fra grossister og produsenter, hvorav en stor andel er kjeder. Bilene kjøres i faste ruter til butikker, spise-steder og institusjoner. Matvareforsyninger og drikke-varer til butikker, restauranter og institusjoner er tunge, og utforming av adkomst og varemottak er ikke alltid tilpasset dette. Leveransene til den enkelte butikk, restaurant eller institusjon varierer fra hele billass til et lite transportbur.
Øvrig stykkgods
Stykkgods er betegnelsen på paller og pakker som skal til ulike mottakere. Stykkgods ”stykkes opp”, i motsetning til en partilast der hele forsendelsen skal til en mottaker. Bransjebutikker som urmaker, klær, veskebutikker, bokhandlere, skobutikker, utstyrsvarer, fargehandel, jernvare osv er typiske mottakere av stykkgods. Bilene har skap med ett rom.
De store speditørene (for eksempel Linjegods, Danzas, Tollpost, Nor-Cargo) har en stor del av stykkgods-markedet og de har terminaler der varene omlastes for distribusjon. Noen ganger har de også lager for kundene sine ved terminalene. Leveransene varierer fra pakker til større paller. I de større byene med jern-banetilknytning kommer en vesentlig del av denne type stykkgods med godstog som ankommer tidlig om morgenen. Godset går rett til terminaler der det sorteres og fordeles på distribusjonsbiler som leverer det til butikkene samme formiddag. De store
kjedene innen f.eks klær med mange småbutikker har sine egne systemer, men de har ofte lager eller omlastingsterminaler slik at distribusjonen til butikk-ene i det enkelte byområdet foregår med biler som kjører lokale ruter.
16
Distribusjonsbiler for mat, store volumer og tung last til hver butikk – hver dag.
Noen henter også varene sine selv i egne vare- og lastebiler.
Stykkgods – fra terminal til ulike butikker.
17
Partilaster
Større kapitalvarer som møbler og hvitevarer til de større forhandlerne, kommer gjerne direkte fra sentrallager eller produsent til butikken. Partilast sendes direkte fra avsender til mottaker i en bil eller en container uten å stykkes opp eller terminal-behandles underveis.
Varehus utenfor sentrumsområdene får ofte parti-laster, også med vanlige forbruksvarer.
Bulk
Bulk er betegnelse på flytende varer eller tørrvarer som mel, grus el lignende som fraktes i tankbil eller løst i en lastevogn. Det er lite tørrbulk i bysentra, men bensin, fyringsolje og lignende kommer med tankbil, også inn i bysentra.
Budtransport, ekspress, småpakke
Det er også en betydelig transport av små for-sendelser med bud. Budene bruker små vare- og lastebiler, personbiler eller sykkel. Budtransport er i grenselandet mellom distribusjon og service.
Servicetransporter
I tillegg til vareleveringen er det også en god del transport til bedrifter og butikker i serviceøye-med. Dette er først og fremst håndverkere, men også ulike typer rengjøring herunder tekstilvaskeri for hoteller og institusjoner, service i forbindelse med kontormaskiner, heiser, kjølerom osv.
Markedet for denne type service er økende. Disse bilene trenger også oppstillingsplass mens arbeidet utføres.
Øl til puber og restauranter kommer i økende grad med tankbil og tappes med slange. Dette gir noe fleksibilitet mht til avstand fra restauranten til bilen og mht trapper og andre hindringer. På den annen side kan slangene være et problem for funksjonshemmede dersom de må trekkes over fortau (Foto: Samferdselsetaten, Oslo kommune.)
Servicebil - rengjøring. Service utføres i økende grad av spesialiserte firma som betjener kunder med bruk av bil.
Forflytningen av varen fra bil til butikk er i liten grad automatisert. Med noen unntak foregår dette med muskelkraft. Sjåføren trekker ulike former for traller eller bærer pakker eller kartonger i armene der det er nødvendig. Varene er ikke levert før noen har tatt i mot dem og kvittert for mottaket. Mangel på betje-ning i varemottak og lange, kronglete indre trans-portveier i bygningene vanskeligjør arbeidssituasjonen for sjåføren og øker tiden bilene står for lossing.
Utstyret som sjåførene bruker er utviklet til bruk ved ramper og lagerhaller. Det samme utstyret brukes også ute, men er ikke like egnet på ujevne underlag.
Gateutforming og utemiljø kan bare i noen grad til-passes dagens utstyr. Vareleverandørene må fremover utvikle utstyret til å bli mer egnet for bruk i gatemiljø.
Bakløfter
Bakløfteren (liften) er en kombinert dør og vareheis som er montert bak på lastebilens skap. Når bakløfteren er helt oppe, kan den lukkes igjen slik at den utgjør skapets bakvegg. Når bakløfteren er felt ut, fungerer den som vareheis mellom lastebilens skap og rampe eller bakken.
Bakløfteren kan legges helt ned på bakken i bakkant, og varene kan derfor trilles rett ut bak. Inne ved festet på løfteren er det imidlertid 18-24 cm ned til bakken.
Når varene skal trekkes rett fra bakløfteren over for-tau, blir det en glipe på skrå dersom fortauskanten er lav.
Pall
En pall er en lastbærer som er utformet slik at trucker eller jekketraller kan flytte dem. Pallene er som regel laget av tre eller resirkulert plast. Den vanligste er europall (80x120 cm). Stadig mer gods blir fraktet ved hjelp av paller som lastbærere.