BEVARINGSMÅL, PLANLAGTE TILTAK OG SKJØTSEL

Bevaringsmål definerer den tilstanden en ønsker en naturkvalitet i verneområdet skal ha.

Bevaringsmålene skal være målbare. Det vil si at det skal presiseres gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser og/eller forekomst av bestemte arter osv. I Finnemarka naturreservat har det ikke blitt gjennomført noen systematisk naturtyperegistrering som definerer arealer og tilstandsklasser i henhold til metodikken i NiN (Natur i Norge). Området er meldt inn for kartlegging i 2017.

Hovedmålet med forvaltningen av Finnemarka er primært å la naturen få utvikle seg fritt, uten forstyrrende menneskelig påvirkning, og vi ser det derfor som lite hensiktsmessig å utforme noen bevaringsmål for områdene med barskog i denne forvaltningsplanen. Dette må vurderes når det foreligger en bedre kartlegging av området, for eksempel når

forvaltningsplanen skal revideres.

Med grunnlag i den kunnskapen vi har pr i dag er det naturlig å utforme bevaringsmål for myr og for kulturmark/setervoller i området. Det er satt i gang restaurering av de grøftede myrområdene ved Kutjern, og effektene av dette skal overvåkes. Det vil i forbindelse med

36 prosjektet bli utarbeidet overvåkingsmetodikk, og det vil samtidig defineres bevaringsmål.

Overvåkingsmetodikk blir trolig overvåking av vegetasjonssammensetningen med vekt på andel torvmose.

Sandvollen er en stølsvoll som fortsatt har hus og er delvis åpen, og her vil det være aktuelt å restaurere den gamle vollen til opprinnelig størrelse for å bevare et viktig element i

landskapet. Det knyttes derfor bevaringsmål til denne. Bevaringsmålene er beskrevet i egen tabell i vedlegg 2.

Forvaltningstiltak Informasjon

Informasjon er et viktig tiltak for å øke kunnskap om naturverdier og forståelse og respekt for vernebestemmelsene. For å nå alle aktuelle målgrupper må informasjon formidles på ulike måter. De tradisjonelle kanalene har eksempelvis vært informasjonsskriv,

informasjonsskilt og brosjyrer.

For Finnemarka naturreservat er det produsert infotavler og informasjonsskilt som er satt opp ved flere av innfallsportene til verneområdet. Det er imidlertid fortsatt innfallsporter som ikke har informasjonstavler om naturreservatet. Det er behov for å oppgradere

plakatene og det vil bli utarbeidet nye etter ny standard fastsatt av Miljødirektoratet. Tavler og informasjonsskilt bør settes opp ved de mest brukte adkomstveiene/parkeringsplassene etter avtale med veistyre/grunneier.

De tradisjonelle informasjonsmetodene er fortsatt aktuelle, men avløses stadig mer av informasjon på elektronisk plattform. De seinere årene er det laget mange nettsider (hjemmesider, facebook m.m.) som har Finnemarka som tema.

Skjøtsel

Ut i fra et overordnet bevaringsmål om naturlig utvikling av et barskogområde som er typisk for regionen er behovet for skjøtselstiltak begrenset.

Terrengslitasje

Generelt er trafikken i Finnemarka beskjeden i sommerhalvåret, men langs de oppmerkede stiene er det enkelte myrpartier som i vått vær er vanskelig å passere. Det vil derfor være aktuelt å kavle kortere partier av stier og løyper gjennom myrområder for å forhindre opptråkking av brede stier. Uttak av nødvendig virke og gjennomføring av slike tiltak kan vurderes lokalt dersom det ikke forringer verneverdiene i naturreservatet.

Et annet tiltak for å kanalisere ferdsel er oppmerking og kvisting langs stier og løyper.

37 Myrrestaurering

Myrsystemer har en stor evne til å lagre karbon, men denne evnen blir sterkt redusert dersom myra blir grøftet. Myrområdene spiller derfor en viktig rolle i klimasammenheng, og det har i de senere årene blitt satt stort fokus på restaurering av myr i Norge. Alle fylker er blitt oppfordret til å sette i gang med restaureringsprosjekter, og Finnemarka ble i den sammenheng det første store prosjektet i Buskerud. Myrrestaureringen finansieres gjennom egne prosjektmidler fra Miljødirektoratet.

Det er kartlagt ca. 10 000 m med grøfter i området ved Kutjern, sørøst i reservatet, se kart.

Her ble det i november 2016 startet opp med tetting av grøftene. Prosjektet ledes av Statens naturoppsyn. Grøftene tettes ved bruk av gravemaskin som bygger demninger i grøftene av torv fra myra. Mange av trærne som vokser på myra blir samtidig hogd, eller fjernet med gravemaskin. Demningene får en terrasseeffekt, og jo brattere terrenget er desto tettere bygges demningene. Det er laget en video av metoden som brukes, denne ligger på nettsiden Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=EWymp1JFpW8. Det kan se ganske voldsomt ut i et område rett etter at gravemaskinen har vært på stedet, men dette vil gro til etter hvert. Med myrrestaurering er det viktig å ha et langtidsperspektiv.

På grunn av at det kom store mengder med snø i november 2016 måtte arbeidet avsluttes før alle grøftene var tettet. Det ble totalt tettet ca. 2650 m, og prosjektet avsluttes i 2017/2018.

Hovedmålet med restaureringen er å endre den økologiske tilstanden mot mer opprinnelig myrnatur i løpet av en tidsperiode på ti til tjue år. Umiddelbart har det imidlertid dannet seg mange små vannspeil bak nyanlagte demninger og hull hvor demningsmassen har blitt hentet ut. Disse små dammene forventes å ha en positiv effekt på insektsfauna,

amfibiefauna og fugleliv (pers.medd Pål Martin Eid, Statens naturoppsyn). Det er forventet at restaureringen skal ha en flomdempende effekt. Når prosjektet er ferdigstilt vil det være mulig å anslå noe mer om hvor stor del av myrene som har fått økt vannstand. Det er forventet en klimaeffekt av restaureringen. Ved ferdigstillelse av prosjektet vil det være lettere å ha en sterkere formening om dette (pers.medd Pål Martin Eid, Statens

naturoppsyn).

Det vil bli satt i gang en overvåking av områdene etter at de er ferdig restaurert.

Overvåkingsopplegget er ikke helt klart ennå, men det jobbes med det. Faktorer som er aktuelle å overvåke er vegetasjon, utløpsbekkene og demningene. Ved overvåking av vegetasjonen vil man kunne følge med på om man får en reetablering av den ønskede vegetasjonen. Det er et mål for prosjektet å øke vannstanden i Kutjern og et annet vann øst for dette. Samtidig blir det viktig å overvåke demningene, med tanke på lekkasjer.

Forsøpling

Det tilrettelegges ikke mulighet for å kvitte seg med søppel inne i verneområdet eller ved innfallsportene til området, da dette vil være en oppfordring til ikke å bringe søppel med seg hjem av den enkelte. Til tross for informasjon og holdningsskapende arbeid vil det være behov for fjerning av søppel fra verneområdet med jevne mellomrom.

Forvaltningsmyndigheten og SNO avtaler hvordan dette skal gjennomføres og bekostes.

38 Gammel kulturmark/setervoller

Et tema som i liten grad er omtalt i faggrunnlaget for vernet og verneforskriften er gammel kulturmark i tilknytning til seterdrift. Etter flere hundre års setring må setervollene kunne betraktes som en naturlig del av «inventaret» i skogene i regionen. Rundt setrene ble gjerne den indre vollen slått, mens de mer perifere delene av vollen ble beitet. Det ble også slått myrer i setrenes nærområder. Ut i fra dette kan det ikke utelukkes at det fortsatt er naturkvaliteter knyttet til gammel slått- eller beitmark innenfor verneområdet. Etter at setringen opphørte har imidlertid de åpne setervollene etter hvert grodd helt eller delvis igjen.

For å bevare naturmangfoldet som er knyttet til gammel kulturmark vil det være aktuelt å restaurere den best bevarte setervollen; Sandvollen. Her vil skjøtsel i form av hogst, og videre slått/rydding innenfor grensene til den gamle vollen være aktuelt. Dette forutsetter samarbeid med grunneier. Ved hogst/rydding av vollen må alt virke og hogstavfall fjernes fra vollen, eventuelt brennes på egnet sted vinterstid. Det vil være naturlig at tømmeret (litt avhengig av mengde) blir brukt til ved på setra.

Fremmede arter

Det er ikke kjente forekomster av fremmede arter med potensial for å kunne forringe verneformålet i naturreservatet. Dersom overvåking av området identifiserer slike problemstillinger åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan iverksette

bekjempelsestiltak.

Ulovlighetsoppfølging

Dersom det oppdages ulovlig aktivitet/tiltak i verneområdet skal forholdet rapporteres til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten skal vurdere alvorlighetsgrad av alle typer ulovligheter som den blir gjort kjent med. Forvaltningsmyndigheten skal følge opp saken gjennom å gi pålegg om retting, anmeldelse eller iverksetting av nødvendige tiltak av eget initiativ.

Tiltaksplan

Tiltaksplan for perioden 2018-2028 er satt opp i en egen tabell og tatt inn som vedlegg 3.

Tiltaksplanen angir temaer og aktuelle tiltak, anslår kostnader for tiltakene, aktuelle finansieringskilder og samarbeidspartnere.