4.3 Utvalget.
Utvalget for undersøkelsen knyttet til problemstillingen er langt fra tilfeldig. Det er et tema som jeg oppfatter og heller ikke forventer at ”mannen i gata” skal ha kunnskap om. Det ble naturlig å søke til et utvalg som har kunnskap om ervervet døvblindhet gjennom arbeid og utdanning. Det var viktig for meg å ha en gruppe som hadde erfaring fra å jobbe med denne gruppen, men også at det var variasjon i utdanning.
Grunnen til det, er at jeg ønsket variert kunnskap og erfaring hos informantene som berørte problemstillingen jeg ønsket å belyse. Oppfattningen min var at dette ville bidra til et nyansert bilde, nettopp basert på ulike erfaringer med ervervet
døvblindhet og arbeidsliv.
Fokusgruppen består av personer med ulik utdanningsbakgrunn, som jobber nært med personer med ervervet døvblindhet. De har gjennom sin rolle kontakt med forskjellige instanser i den døvblindes liv. Utfordringen ved å velge disse i en fokusgruppe er at man ikke vil få brukers opplevelse av det som undersøkes, men en tredjepart. De vil likevel, basert på sine erfaringer oppfattes å kunne bidra til å gi et nyansert bilde av det som skal undersøkes. Det unike med denne fokusgruppen er at de kan følge disse personene både som privatpersoner, men også som arbeidstakere.
De kan etter min oppfattning bidra til å gi et helhetlig bilde av den døvblindes liv.
4.4 Betraktninger i forkant av intervju.
Før intervjuet var jeg spent på hvorvidt samtalen ville få flyt og om alle informanter kom til å bidra i diskusjonen. Derfor ønsket jeg at rekkefølgen for tema som skulle diskuteres skulle oppleves naturlig men, ikke tilfeldig. Noe som stilte et visst krav til struktur underveis i intervjuet. En naturlig start ville for eksempel være å ta en
33 presentasjonsrunde av informantene, men først starte med en presentasjon av meg selv og hvordan intervjuet skulle foregå. At jeg først kom med informasjon
vedrørende intervjuet og temaet, og at de kunne stille spørsmål hvis noe var uklart.
Etter min presentasjon fikk de starte med å si noe om seg selv og deres utdannings- og arbeidsforløp.
Før intervjuet ble gjennomført fikk fokusgruppen informasjon om tema og en
samtykkeerklæring som måtte signeres. Det ble informert om på forhånd at intervjuet ville ta ca 30 minutter.
4.4.1 Under intervjuet.
En utfordring med å bruke fokusgruppeintervju, var å få i gang samtalen. Dette var noe som jeg på forhånd hadde tenkt kunne bli utfordrende. Det ble derfor naturlig å starte med å avklare hva hensikten min var med å gjennomføre et slikt intervju, samt å presisere at jeg ikke var ut etter noe fasitsvar eller såkalte skoleflinke svar på temaene som ble presentert. Fokusgruppen bestod av totalt fire informanter. Disse fire ble kontaktet basert på deres varierte utdanningsbakgrunn, og at det var forskjell på hvor lenge de hadde jobbet med ervervet døvblindhet. Jeg ønsket variasjon på utdanning og antall års erfaring da dette ville kunne gi et variert og nyansert bilde på deres kontakt med ervervet døvblinde. I starten av intervjuet ønsket jeg å danne et bilde av hvem jeg snakket med og hvilken arbeidserfaring de hadde generelt. Dette var for å få en oversikt over deres arbeidserfaring med døvblinde.
Det ble utfordrende å få alle med i samtalen, men etter hvert som temaene ble presentert, og noen kom med utdypende svar, ble de andre også med. Det opplevdes for meg at etter hvert som samtalen forløp, jo med ufarliggjort ble hele intervju situasjonen. Noe som ga grobunn til en engasjert og fordypet diskusjon rundt
temaene jeg ønsket å få belyst i forhold til problemstilling. Når de generelle temaene ble presentert - som for eksempel ervervet døvblindhet og hva det innebærer å være ervervet døvblind, - var de ganske samstemte i sine svar. De kunne også supplere hverandre om svarene ikke var dekkende nok. Diskusjonen ble kanskje mest synlig når vi kom inn på de temaer som var mer direkte mot problemstilingen. De gangene jeg ble oppfattet som upresis spurte de om de hadde oppfattet det riktig eller om jeg kunne presisere litt mer hva jeg spurte om. Det ble en fin måte å oppklare
34 misforståelser på, og jeg opplevde at samspillet mellom meg som intervjuer og respondentene fungerte bra under hele intervjuet. Basert på mine forkunnskaper på i forhold til problemstillingen, var det svar som var overraskende og noen bekreftende.
4.4.2 Etter intervjuet.
Etter planen skulle intervjuet ta ca 30 minutter, men det gikk ca en time før vi ble ferdig med alle temaer. Dette viste seg å være en engasjert gruppe når samtalen først kom i gang. For å komme i gang med analysen videre, transkriberte jeg hele
intervjuet, for å få hele intervjuet ordrett. Dette oppleves å kunne styrke videre tolkning i analysen, at funnene blir presentert slik de var i sin naturlige form, at ingenting skulle trekkes fra eller legges til. Det ville være viktig for å styrke funn som blir presentert i oppgaven og ivareta informantenes opplevelse og meninger rundt temaene som ble diskutert.
I ettertid av intervjuet når transkriberingen foregikk og når jeg hørte på lydopptaket, opplevdes det som vanskelig å formulere spørsmål i en der og da situasjon uten og være for spissformulert. Det ble utfordrende å forholde seg til rene tematiske diskusjoner når det dukket opp fenomener underveis, og som jeg ville undersøke dypere. Men dette bidrar jo også til å styrke hensikten med å få ny kunnskap om et tema, og at svarene ikke er forhåndgitt for meg som forsker. Hensikten skulle jo være å avdekke nye funn ved problemstillingen og presentere disse. Jeg ønsket også å bruke litteratur fra annen forsking for å sammenlikne hvorvidt funn i mine analyser korrelerer.
4.4.3 Betraktninger for valg av metode i ettertid.
Når jeg transkriberte intervjuet jeg hadde gjennomført, var det flere ting som jeg tenkte over kunne vært utført på en annen måte. Det å være tydelig på hva man spør om, samt at man var litt nervøs fordi man var utrent i å være i intervjuerrollen, synes jeg kom til uttrykk i begynnelsen av intervjuet. Etter hvert som informantene åpnet seg mer og ønsket å bidra i diskusjonen, slappet jeg selv også mer av. Selv om mye av forberedelsene til det å intervjue bestod i å lese litteratur på området, både teorier og gjennomføring av intervju, er det klart at det hadde vært en fordel å ha hatt mer trening i det å være intervjuer. Hadde jeg skulle startet prosessen på nytt hadde jeg nok valgt å gjennomføre en prøverunde med noen jeg kjenner, slik at jeg kunne fått konstruktive tilbakemeldinger på gjennomføringen.
35