Forslaget om å innføre plikt til betaling innebærer at medlemsavgiften til helsenettet videreføres omtrent som i dag, men at medlemsavgiften for kommunene gjeninnføres. I tillegg inkluderes grunndata og helseID i medlemsavgiften for regionale helseforetak og kommuner. Utvikling av nye tjenester og ny funksjonalitet som ikke inngår i ordinær forvaltning og drift av helsenettet med tilhørende tjenester, omfattes ikke av betalings-plikten. Forslaget om å gjeninnføre betaling fra kommunene for helsenettet innebærer at ordnin-gen med finansiering direkte over statsbudsjettet, som ble innført i 2018, avvikles fra det tidspunktet forskriftsbestemmelser om betaling trer i kraft.
Kommunenes betaling for helsenettet i 2022 kompenseres fullt ut.
Forslaget om å pålegge betaling for kjerne-journal, e-resept og helsenorge.no innebærer at regionale helseforetak og kommuner framover må betale for forvaltning og drift av løsningene.
Departementet legger til grunn en betalings-modell der kostnadene til forvaltning og drift av e-resept, kjernejournal og helsenorge.no fordeles omtrent likt mellom regionale helseforetak og kommuner etter at bidraget fra apotek og bandasj-ister til betaling for e-resept er trukket fra.
Både den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten og spesialisthelseomsorgs-tjenesten har ansvar for å levere helsetjenester til pasientene som løs-ningene skal understøtte. Både spesialisthelse-tjenesten og primærhelsespesialisthelse-tjenesten (herunder fast-legene) benytter løsningene i stort omfang. Selv om det er pasientene som har den største nytten av løsningene, viser tilgjengelige samfunnsøkono-miske analyser at både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har nytte av løsningene.
Departementet går imidlertid inn for, at det i en overgangsperiode, tas hensyn til muligheten for å ta løsningene i bruk når veksten i kostnader til for-valtning og drift fordeles. Kommuner og regionale helseforetak vil bli kompensert eksisterende nader til forvaltning og drift, men må dekke kost-nadsveksten fra 2021 og framover.
Forslaget innebærer videre at apotekene og bandasjistene pålegges å betale for e-resept basert på at virksomhetene har nytte av løsningen.
Departementet understreker at plikten ikke gjel-der utviklingskostnagjel-der, men kostnagjel-der til forvalt-ning og drift av e-resept.
Departementet viser til at det tekniske bereg-ningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger skal vurdere og kvalitetssikret tallmaterialet som vil danne grunnlaget for å beregne betaling for for-valtning og drift av de nasjonale e-helseløsnin-gene.
Uavhengig av foreslåtte endringer i finansier-ingsmodell, må det påregnes vekst i kostnadene til forvaltning og drift framover. Det gjelder særlig helseID og grunndata. Økt bruk og innføring for nye grupper vil også kunne bidra til vekst i de samlede kostnadene til forvaltning og drift. Det er vanlig å regne med at kostnader til forvaltning og drift ligger på mellom 18 og 25 prosent av investe-ringskostnadene (23 prosent for helsenorge.no).
Dersom utgiftene til drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene øker betydelig, kan det bli aktuelt å kompensere kommunene og helseforetakene for deler av merutgiftene.
7 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene
Til pasientjournalloven § 8
Det foreslås å ta inn nytt andre, tredje og fjerde ledd. Forslaget til andre ledd fastsetter at departe-mentet i forskrift kan bestemme at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter spesia-listhelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjeneste-loven, apotekloven og tannhelsetjenesteomsorgstjeneste-loven, skal ta i bruk nærmere bestemte nasjonale e-helse-løsninger i virksomheten. Dette omfatter blant annet helseforetak, kommuner, apotek og banda-sjister. De bestemte løsningene som forskrifts-hjemmelen i annet ledd omfatter er helsenettet, nasjonal kjernejournal og e-resept.
Ta i bruk omfatter å gjøre tjenesten tilgjenge-lig i virksomheten. Løsningene anses gjort tilgjen-gelige i virksomheten når de kan tas i bruk av personell som har tjenstlige behov for, og rett til, å ta løsningene i bruk. Helsepersonellets tilgang til kjernejournal og e-resept er regulert i egne for-skrifter.
Innbyggerportalen helsenorge.no er innrettet på en noe annen måte enn de tre ovenfor nevnte løsningene og er derfor regulert separat i tredje ledd. Departementets adgang til å gi forskrift omhandler ikke plikt til å gjøre helsenorge.no til-gjengelig i virksomheten, men å gjøre nærmere bestemte tjenester tilgjengelig på helsenorge.no.
Plikten er altså knyttet til å gjøre tjenester tilgjen-gelig via løsningen.
Fjerde ledd innebærer at departementet kan gi forskrift om at regionale helseforetak, kommu-ner, apotek, bandasjister og andre virksomheter skal betale for at de nasjonale e-helseløsningene gjøres tilgjengelige for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten eller – når det gjelder hel-senorge.no – for allmennheten.
Det er presisert at når det gjelder apotek og bandasjister, kan eventuell plikt til betaling kun omfatte løsningene nevnt i andre ledd bokstav a og c, det vil si e-resept og helsenettet. Det er avgjørende om e-resept faktisk er gjort tilgjenge-lig i den enkelte virksomheten og at det faktisk er inngått avtale om tilkobling til helsenettet.
Også andre virksomheter som har inngått avtale om tilkobling til helsenettet skal betale.
Videre følger det at departementet kan gi for-skrift om betalingsplikten og løsningene, inklu-dert krav til løsningenes innhold, hvilke virksom-heter som omfattes, betalingspliktig beløp og fra hvilket tidspunkt betalingsplikten, plikten til å gjøre en løsning tilgjengelig i virksomheten eller plikten til å gjøre tjenester tilgjengelig på helse-norge.no skal gjelde. Videre kan departementet gi forskrifter om statlige foretaks ansvar for å tilby løsningene og dataansvar for løsningene. Dette innebærer blant annet at Norsk helsenett SF kan pålegges plikt til å tilby løsningene.
Virksomhetenes samlede betaling skal ikke overstige kostnadene til forvaltning og drift av løs-ningene. Betalingens størrelse vil fastsettes på bakgrunn av forventede kostnader i det kom-mende budsjettåret. Kravet innebærer derfor ikke at virksomhetenes betaling for det enkelte år skal tilsvare de faktiske kostnadene i dette året, men at dette skal være tilfellet over tid. Det vil derfor ved fastsettelsen av betalingens størrelse i et bestemt år ikke bare være relevant å se hen til forventede kostnader i dette året, men også til avviket mellom den faktiske betalingen for foregående år sam-menlignet med de faktiske kostnadene. Bereg-ning av kostnadene skal baseres på en bærekraf-tig forvaltning og drift som tar høyde for verdi-bevarende oppdatering og vedlikehold av løsnin-gene.
Til pasientjournalloven § 21
Det foreslås tatt inn nytt andre og tredje ledd.
Bestemmelsene gir Norsk helsenett SF adgang til å innhente personopplysninger fra Folkeregiste-ret uten hinder av taushetsplikt og til å etablere en kopi av Folkeregisteret, som også kan sammen-stilles med andre nødvendige opplysninger.
Adgangen til å innhente personopplysninger er knyttet til utførelse av oppgaver etter pasientjour-nalloven og helseregisterloven med forskrifter og øvrige oppgaver pålagt helse- og omsorgs-tjenesten eller helse- og omsorgsforvaltningen i lov eller forskrift. Norsk helsenett SF kan dele folkeregisteropplysningene med virksomheter i helse- og omsorgstjenesten og helse- og
omsorgs-forvaltningen når dette er nødvendig for å løse oppgaver helse- og omsorgstjenesten eller helse- og omsorgsforvaltningen er pålagt i lov eller for-skrift.
Av tredje ledd følger at departementet kan gi forskrift om dataansvar og behandling av opplys-ninger etter andre ledd.
Helse- og omsorgsdepartementet t i l r å r :
At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i pasientjournalloven (tilgjengelig-gjøring av og betaling for nasjonale e-helse-løsninger m.m.).
Vi HARALD, Norges Konge,
s t a d f e s t e r :
Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i pasientjournalloven (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger m.m.) i samsvar med et vedlagt forslag.
Forslag
til lov om endringer i pasientjournalloven (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger m.m.)
I
I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helse-opplysninger ved ytelse av helsehjelp gjøres følg-ende endringer:
§ 8 nytt andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at virksom-heter som yter helse- og omsorgstjenester etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgs-tjenesteloven, apotekloven og tannhelsetjeneste-loven, skal ta i bruk følgende nasjonale e-helseløs-ninger i virksomheten:
a) helsenettet: nasjonal infrastruktur med felles tjenester og felleskomponenter for utveksling av opplysninger med virksomheter i helse- og omsorgssektoren
b) nasjonal kjernejournal opprettet etter § 13 c) elektronisk kommunikasjonskjede for
over-føring av reseptinformasjon opprettet etter
§ 12.
Departementet kan også gi forskrift om at virk-somheter nevnt i andre ledd skal gjøre digitale tjenester tilgjengelige på en nasjonal innbygger-portal.
Departementet kan gi forskrift om:
a) betaling for bruk av helsenettet
b) at regionale helseforetak og kommuner skal betale for at de nasjonale e-helseløsningene nevnt i andre og tredje ledd gjøres tilgjenge-lige for virksomheter i helse- og omsorgs-tjenesten eller allmennheten
c) at apotek og bandasjister som har gjort løs-ningen nevnt i andre ledd bokstav c tilgjenge-lig i virksomheten, skal betale for løsningen d) det nærmere innholdet i betalingsplikten og
løsningene, hvem som er dataansvarlig og stat-lige foretaks ansvar for å tilby løsningene.
Virksomhetenes samlede betaling skal ikke over-stige kostnadene til forvaltning og drift av løs-ningene.
§ 21 nytt andre og tredje ledd skal lyde:
Når det er nødvendig for å løse oppgaver helse- og omsorgstjenesten eller helse- og omsorgsforvaltningen er pålagt i lov eller forskrift, kan Norsk helsenett SF
a) innhente personopplysninger fra Folkeregiste-ret uten hinder av taushetsplikt, behandle opp-lysningene og sammenstille oppopp-lysningene med andre nødvendige opplysninger
b) dele opplysninger som nevnt i bokstav a med virksomheter i helse- og omsorgstjenesten og helse- og omsorgsforvaltningen.
Departementet kan gi forskrift om dataansvar og behandling av opplysninger etter andre ledd.
II
Loven trer ikraft fra den tiden Kongen bestemmer.
Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmel-sene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.