Jeg vil i dette kapitelet gi en avsluttende og oppsummerende kommentar hvor hensikten er å samle trådene fra drøftingen og belyse problemstillingen. Jeg vil også si noe om veien videre og komme med noen avsluttende refleksjoner.
6.1 Oppsummering og besvarelse av problemstilling
Problemstillingen i denne studien lyder som følger:
Hvordan er sosial læring i det nye læreplanverket? Og hvordan kan det nye læreplanverket bidra til å fremme elevenes sosiale kompetanse?
I læreplanverket finner vi verken begrepet sosial kompetanse eller sosial og emosjonell kompetanse, til tross for at disse begrepene er omfattende brukt i litteraturen. Innholdet i disse begrepene kan likevel knyttes til det læreplanverket omtaler som sosial læring og utvikling.
Den sosiale læringen skal bidra til utviklingen av elevenes identitet og handler i overordnet del om å etablere relasjoner og mestre sosiale forhold. Det dreier seg spesielt om ferdigheter og mål tilknyttet samspillet mellom elevene og samarbeid. Overordnet del er tydelig når det kommer til å presisere at sosial og faglig læring henger sammen. Drøftingen av funnene viser derimot at overordnet del ikke er tydelig i beskrivelsene av hva sosial læring innebærer. Det er fordi sosial læring omtales på et relativt abstrakt nivå. Det gjør det utfordrende å få et godt tak på det konkrete innholdet som læreplanverket ønsker å formidle om sosial læring. Dette står i sterk kontrast til hvordan kunnskapsdepartementet i stortingsmelding 28 (2015-2016) understreker at målene for utvikling av sosial kompetanse skal gå klart frem av ny overordnet del.
Overordnet del skal fordele ansvarsområder og være et viktig og relevant dokument for det daglige arbeidet til lærerne. Den vil på denne måten bidra til å skape et helhetlig læreplanverk hvor den sosiale læringen er et prioritert tema i skolehverdagen. Spørsmålet blir derfor
hvordan overordnet del bidrar til å fremme den sosiale læringen i skolen? Den fremste måten overordnet del bidrar til dette på, handler om at den tydeliggjør forpliktelsene lærere og ledelsen har til både å planlegge og gjennomføre en opplæring som skal fremme elevenes helhetlige kompetanse. Den understreker blant annet viktigheten av at skolen utvikler et godt læringsmiljø som fundament for den sosiale læringen i alle fag. Overordnet del virker også å ytre et ønske om at skolene skal bruke tid på å lage planer for den sosiale læringen, som sikrer
både systematikk og progresjon. Dette fremkommer blant annet av filmen om sosial læring og et inkluderende læringsmiljø i form av dette sitatet:
På skolen er det ledelsen som har et ansvar for at opplæringen fremmer elevenes faglige og sosiale læring på en langsiktig og systematisk måte (Utdanningsdirektoratet, 2019a).
Likevel hviler det en risiko på om overordnet del faktisk blir tatt i bruk. Drøftingen viser at flere av kompetansemålene inneholder en sosial og emosjonell dimensjon, men et ensidig fokus på disse vil langt fra være nok til å sikre alle elevene en tilpasset og systematisk opplæring i forhold til dette. Jeg er ikke i tvil om at de fleste lærere og skoleledere over hele landet ønsker å bidra til å fremme skolens brede formål. Likevel er det ikke til å komme utenom at den sosiale læringen i hovedsak består av overordnede og implisitte mål i en overordnet del som ingen vet om blir tatt i tilstrekkelig bruk. Selv om analysen, funnene og drøftingen av læreplanverket viser at både lærere og skoleledere har et stort handlingsrom når det kommer til å utvikle elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse og ferdigheter, mener jeg det ikke grunnlag for å si at det fremmer elevenes sosiale læring i den grad som
stortingsmelding 28 (2015-2016) mente den skulle.
6.2 Avsluttende refleksjon
Studien viser at det nye læreplanverket forplikter til systematisk og langsiktig arbeid med elevenes sosiale læring og utvikling. Samtidig kan flere av de sosiale målene i læreplanverket fremstå implisitte og overordnede. I en fremtidig studie er det derfor interessant å se på hvordan skoleledere og lærere praktiserer arbeidet med å fremme elevenes sosiale og
emosjonelle kompetanse. Har det i årene som kommer blitt prioritert i tråd med betydningen det har for barn og unges læring og utvikling? Det kan også være interessant å høre hva lærerne selv mener om læreplanverket, og hvordan de tolker dette knyttet til arbeidet med elevenes sosiale læring og utvikling.
Det er flere utfordringer i norsk skole som stiller krav til barn og unges sosiale og emosjonelle kompetanse. Elevenes evne til å regulere følelser, tanker og atferd er et viktig bidrag for å avhjelpe barn og unge i møte med sosiale og emosjonelle utfordringer. Det kan dreie seg om stress, kulturelle ulikheter, forventningspress eller angst knyttet til fremtiden. Det kan være som følge av dagsaktuelle temaer som klimakrise, kroppspress og som vi nylig har sett også pandemier. Den uroen som omgir barn og unge er også skolens anliggende, og utvikling av
sosial og emosjonell kompetanse, i samarbeid med hjemmet og elevene selv, kan bidra til å gi dem verktøy for å håndtere disse utfordringene. En systematisk plan for den sosiale læringen kan gi skolens aktører et felles normsett som i det minste skal gjelde på skolen. I fremtidens kunnskapssamfunn vil også utdanning være enda viktigere enn i dag. Den sosiale og
emosjonelle kompetansen bedrer forutsetningene for å lykkes sosialt, faglig og videre i livet.
Det er derfor av stor betydning for barn og unge at skolen prioriterer arbeidet med sosial og emosjonell kompetanse i opplæringen. For å lykkes med dette, må arbeidet med overordnet del føre til en felles forståelse for hvordan skolen skal gå frem i møte med elevenes sosiale læring og utvikling.