Beslutning hos «de usikre, som forble usikre»

To av informantene var veldig usikre på hvilket utdanningsprogram de skulle velge. De er begge svært skoleflinke, men er redd for å bli skolelei. De to informantene er sosiale og flere av vennene deres skal gå på yrkesfaglige utdanningsprogram. De frykter at travle skoledager på en skole langt fra hjemstedet, skal redusere kontakten med venner de har gått på skole med i ti år. Begge informantene føler seg upraktiske, og de utelukker mange av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Den ene informanten hadde besøkt media og kommunikasjon og studiespesialisering. I tillegg vurderer hun helse og oppvekst som aktuelt, fordi hun da kan få ha et par år som er litt rolige og bli mer klar for videre studier. Hun uttrykker bekymring for å bli «skolelei». Den andre informanten besøkte idrettsfag og helse og oppvekst. Denne

informanten så på idrettsfag og IB, som de aktuelle valgalternativene da intervjuet ble foretatt.

51

Malene: Ja, jeg vet jo hvordan det er på de forskjellige linjene, men jeg er usikker det jeg skal gå på liksom. Det var liksom ikke slik. Litt sånn. Ja, men jeg følte media var sånn leking på en måte, vi fikk ikke, jeg fikk i hvert fall ikke innblikk i hva skolen var.

Sara: Jeg føler i alle fall på helse så vet jeg. Kanskje ikke utfordrende, men så har du det det er kanskje ikke så greit, hvis jeg velger å gå på IB, så er jeg redd for å bli skolelei.

Malene: Jeg er allerede skolelei, så det er derfor jeg tenker å gå på helse liksom, men da har du liksom skolen i ryggen på en måte: Du har alltid skole, selv om kanskje ikke utfordringene er så store. Du kommer ikke helt ut av det som om du tar et friår, eller.

Malene: Så i niende klasse så var jeg ganske mye mer engasjert, på skolen og jeg synes enda det var kjekt liksom å besøke studiespes og jeg synes programfagene virket ganske kjekke.

Intervjuer: Men dere er i tvil om hva dere skal gå på begge to?

Begge: Mm, ja.

Intervjuer: Hva tenker dere?

Sara: Hva jeg vurderer liksom? Det er IB-linja, nå, eller så har jeg lyst til å gå idrett med håndball. Eller så har jeg vurdert litt elektro. Det er de tre.

Intervjuer: Det er tre ulike valg.

Malene: Jeg tenker mer, enten blir det studiespes eller så blir det helse. Jeg er ganske lei av skolen, så. Jeg føler helse med hun som sa hun hadde fått 5 i matte, du styrker på en måte selvtilliten, og så kan jeg heller bygge meg opp til å takle utfordringen, for jeg vet ikke om jeg er klar til å gå på å begynne så hardt. Men så har jeg og hørt om, jeg har hørt om den IB-linja, jeg synes den høres spennende ut. Men føler det er ikke så aktuelt, for det er i Haugesund, liksom. Ja, det er det som trekker det ned?

Sara: Ja, hadde det vært i nærheten, så..

Malene: Ja da hadde det ikke vært..

Malene: Gått med en gang!

Sara: Det hadde ikke vært..

Malene: I tvil, men!

Malene: Det er Haugesund i to og et halvt år..

Sara: Ja, det er langt.

Malene: Det høres hardt ut.

Malene: Men du får jo et internasjonalt vitnemål.

Sara: Ja, og jeg har jo lyst til å studere i utlandet også. Ja, og da er det i alle fall en fordel.

Malene: Men så er det å høre alt på engelsk,

52 Intervjuer: Men hvorfor besøkte dere ikke IB?

Sara: Skal jeg være helt ærlig, så våget jeg ikke gjøre det alene, enda.

---

Sara: Det er om hvilken utfordring jeg skal ta, og det er mange som sier at det å gå idrett så blir du lei også, og så skjer det at du sitter dere og skal ha håndball eller fotball hver dag. Et år til liksom.

De to informantene har flere tanker i hodet samtidig, og har svært stor bredde i

valgalternativene sine. På den ene siden vil de skaffe seg studiekompetanse, og de deler en liten drøm om å studere i utlandet. Samtidig er det sosiale viktig og de ønsker å holde kontakten med deres nåværende skolekamerater, og de ser derfor på yrkesfaglig utdanning som aktuell.

Den ene informanten bringer inn elektrofag som et alternativ, uten at tanken blir fulgt opp av henne. Dette tyder på at hun var i en prosess der ulike alternativer bringes opp og blir vurdert.

Begge informantene har god selvinnsikt og gir på en avslappet og litt selvironisk måte uttrykk for hva som ikke er deres sterke sider. De to jentene vurderer det svært teoritunge IB, og samtidig det mer praktisk faget helse og oppvekst. Dette er en ganske uvanlig problemstilling at elever er i strek tvil om å ta et veldig teoritungt fag og et mer praktisk og sannsynligvis enklere gjennomførbart fag. Dette kan illustrere litt av kompleksiteten i de ulike tankene tiendeklassinger har i prosessen med å beslutte hvilket utdanningsprogram de skal velge.

De to jentene er muligens på jakt etter å finne en flytsone med balanse mellom

skoleutfordringer og det sosiale livet de ønsker seg. De trekker fram helse og oppvekst som et alternativ som ville gitt dem lavere skolemessige utfordringer i noen år, og de har realistisk selvtillit på at de kan skaffe seg studiekompetanse ved å ta påbygg. Helse og oppvekst blir sett på som et «friår» og en mulighet til å styrke selvtilliten med gode karakterer. På den andre siden tenker de at helse og oppvekst kan bli litt lite utfordrende. IB framstår som et spennende og motiverende alternativ, og her er det reiseavstand fra hjemmet som blir vurdert som

negativt. Hadde IB vært nærmere hadde det vært førstevalget. Studiespesialisering på en skole er også nevnt som et av de mange alternativene, uten at det blir sagt så mye om dette.

De to jentene ser mange aktuelle alternativer og velger å holde stor bredde på

valgalternativene sine. Da intervjuet ble foretatt på høsten hadde de fortsatt noe tid til å fullføre beslutningsprosessen sin.

53