Figur 21 viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle kommunene i Finnmark i 2012. Kommuner som Porsanger, Alta og Nordkapp har besøksoverskudd.
Kvalsund har en del arbeidsplasser innenfor overnatting, men har stort besøksunderskudd i de andre besøksnæringene. Det er ganske stor handelslekkasje, befolkningen synes å bruke
butikkene i Hammerfest og Alta i stedet for egne. Det er imidlertid mange kommuner som har høyere besøksunderskudd enn Kvalsund. Vi ser at rangeringsnummeret er 271 av 428 kommuner i landet.
Tabell 5 viser vekstimpulser fra besøksnæringene i kommunene i Finnmark de siste ti årene. Disse vekstimpulsene er dekomponert i befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd.
Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge. Ingen av kommunene i Finnmark har hatt det i de siste ti årene, dermed har befolkningsutviklingen bidratt negativt i alle kommunene.
I Kvalsund har utviklingen i besøksnæringene bidratt til at sysselsettingen har fått 0,3 prosent lavere vekst, sammenliknet med resten av landet, målt i prosent av samlet sysselsetting i kommunene.
Kvalsund har imidlertid hatt ganske stor befolkningsnedgang i de ti siste årene. Egen
befolkning er kanskje den viktigste kundegruppen for butikker og servering, og når befolkningen synker, blir det også mindre etterspørsel i besøksnæringene.
Befolkningsnedgangen i Kvalsund har påvirket antall arbeidsplasser i besøksnæringene negativt, og effekten av dette på antall arbeidsplasser i besøksnæringene er beregnet til 2,1 prosent av samlet sysselsetting.
Når vi kompenserer for befolkningsnedgangen i Kvalsund, har egentlig besøksnæringene gjort det ganske bra. Det er beregnet at Kvalsund har økt sitt besøksoverskudd, eller riktigere sagt, minsket sitt
Figur 21: Overskudd og rangering av de ulike besøksnæringene som prosent av samlet sysselsetting i 2012.
Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.
Rang Kommune Vekstimpuls Befolknings-effekt
2.2.1 Vekstimpulser fra endring i besøksoverskudd
Vi så på forrige side at besøksnæringene i Kvalsund har bidratt litt til sysselsettingsvekst, som følge av at besøksunderskuddet har blitt redusert, selv om befolkningsnedgangen gjorde at veksten ble lav samlet sett.
I tabellen under kan vi se hvilke vekstimpulser endringer i besøksoverskuddet har gitt år for år.
Tabell 6: Endringer i besøksoverskudd årlig, som andel av samlet sysselsetting.
Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt 7 Berlevåg 0,2 0,5 0,0 -1,2 -1,2 0,6 1,3 1,3 -1,2 2,2 -1,6 2,8 0,6 16 Nesseby -0,4 -0,9 -0,2 0,0 -0,5 -0,5 0,5 -1,6 1,2 2,3 -0,7 1,6 0,5 32 Vardø 0,3 -0,5 1,3 -0,1 0,1 -0,5 0,1 0,7 1,7 -0,2 -0,1 0,8 0,4 38 Måsøy -0,5 1,0 -1,4 -0,9 2,0 -0,7 0,9 -0,2 1,7 -1,0 2,0 -0,5 0,4 64 Nordkapp -0,8 0,2 -0,6 -0,1 -0,5 0,4 -0,3 0,9 1,2 -0,4 0,3 0,4 0,3 66 Hasvik 0,5 -0,2 0,8 -0,2 0,9 -0,9 0,9 1,1 -1,1 1,1 -0,9 1,0 0,3 70 Tana -0,4 -0,3 0,5 0,4 -1,9 0,1 0,0 1,1 0,8 0,4 0,8 -0,5 0,3 82 Loppa 1,5 -0,8 0,5 1,1 -2,2 -0,2 0,7 1,9 0,6 0,2 1,0 -1,4 0,2 106 Vadsø -0,7 -0,3 0,2 -0,2 -0,7 0,4 0,5 0,3 1,4 -0,1 0,7 -1,0 0,2 129 Porsanger -0,5 1,2 0,5 -1,0 1,4 -0,6 0,9 0,3 -1,1 0,5 0,3 0,1 0,1 137 Karasjok 1,5 -1,2 1,4 -0,4 -1,2 0,1 -0,4 -0,3 2,1 -0,6 0,8 -0,4 0,1 150 Sør-Varanger 1,6 -1,1 1,0 0,3 0,0 0,2 0,7 0,4 0,0 -0,3 0,5 -0,4 0,1 163 Alta -0,8 0,1 0,2 0,8 -0,4 -0,4 0,6 0,2 -0,7 1,2 -0,1 -0,2 0,1 180 Gamvik 1,7 -0,2 -0,3 2,5 -2,6 -1,9 1,0 0,2 -0,2 -0,2 1,7 -0,4 0,1 211 Båtsfjord -0,5 -0,1 -0,7 1,8 -0,4 -1,5 -1,1 -0,5 2,4 0,0 -1,5 1,1 0,0 228 Lebesby -0,8 1,0 -1,0 3,5 0,2 0,8 -0,8 -0,5 0,6 -0,6 1,2 -1,3 0,0 340 Kvalsund 2,4 -0,8 0,4 3,3 -0,8 -1,4 0,2 0,7 1,8 -0,2 0,2 -2,5 -0,1 370 Kautokeino -1,0 1,3 -0,1 -0,8 0,1 -1,7 -0,1 0,9 0,3 -1,1 1,4 -1,3 -0,2 385 Hammerfest -0,7 -0,1 -0,2 0,6 -0,8 0,3 0,8 -0,3 -0,8 -0,9 0,1 -0,3 -0,2
Vekstimpulsene fra endringer i besøksoverskuddet i Kvalsund har vært negative de siste årene. Det ble kraftige vekstimpulser i enkeltårene 2001, 2004 og 209. De tre siste årene har besøksnæringene utviklet seg mer negativt, særlig i 2012. Når vi rangerer etter progressivt gjennomsnitt, som tar hensyn til trenden i utviklingen, blir Kvalsund rangert ganske langt nede, helt på 340. plass. Besøksnæringene i Kvalsund framstår som vellykkede når vi ser hele den siste tiårsperioden under ett, men utviklingen de siste tre årene har altså vært litt negativ.
2.2.2 De regionale næringene
Selv om de regionale næringene er jevnere fordelt mellom kommuner enn basisnæringer, er det likevel ganske stor forskjell på andelen som de regionale næringene utgjør av sysselsettingen i kommunene.
Det er typisk at kommuner som har funksjon som regionale sentra har en høy andel av de regionale næringene. Alta og Hammerfest har høyest nivå av de regionale næringene i Finnmark.
Kvalsund har en svært lav andel av de regionale næringene, bare Gamvik, Måsøy og Lebesby har en lavere andel av kommunene i Finnmark.
I tabell 7 ser vi hvordan den normaliserte veksten, det vil si vekst utover landsgjennomsnittet, har utviklet seg i kommunene i Finnmark de siste ti årene. Videre ser vi hvordan den normaliserte veksten kan dekomponeres i bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Dette er den samme metoden vi brukte for basisnæringer.
Bransjeeffekten betyr ikke så mye for de regionale næringene som for basisnæringene. Utviklingen er jevnere mellom de ulike bransjene i de regionale næringene, og arbeidsplassene er også jevnere fordelt mellom kommunene.
Kvalsund har en ganske god utvikling i sine regionale næringer, og dette har gitt litt vekst. Bransjestrukturen har ikke vært i favør av Kvalsund, så kommunen har vært attraktiv for de regionale næringene de siste ti årene.
Kvalsund har dermed lite av regionale næringer, men de regionale næringene har hatt forholdsvis bra vekst sammenliknet med resten av landet.
Figur 22: Nivå regionale næringer, målt som arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting.
Tabell 7: Normalisert vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i de regionale næringene de siste ti årene.
Rang Kommuner Normalisert
vekst
Bransje-effekt Bransje-justert
2.2.3 Oppsummering bedrifts og besøksattraktivitet
I figuren under er analysen av arbeidsplassutviklingen i Kvalsund illustrert.
Fargeskala i forhold til rang:
Kvalsund
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass-vekst -23,5 Privat sektor
-6,5 Lokale
næringer 0,5
Vekst Basis -2,7
Vekst Regionale
0,1
Vekst Besøk -0,3
Bransje-effekt -0,3 Offentlig sektor
-17,2
Bransje-effekt
-2,6
Befolknings-effekt
-2,1
Bransje-justert 0,0
Bransje-justert
0,4
Besøks-overskudd
1,7 Andelseffekt -4,0
Figur 23: Arbeidsplassutvikling i Kvalsund beregnet de ti tiste årene, som prosent av sysselsetting, og dekomponert.
I figuren over ser vi at den svake arbeidsplassutviklingen i Kvalsund skyldes offentlig sektor, men dette skyldes som nevnt før at et kontor tilhørende det gamle vegvesenet ble lagt ned.
Privat sektor har gitt mindre sysselsettingsvekst i Kvalsund enn ellers i landet, differansen er 6,5 prosent av samlet sysselsetting i Kvalsunds disfavør. De lokale næringene har gitt vekst, noe som skyldes vekst innen
renovasjonstjenester.
De andre private næringene i Kvalsund har hatt lav vekst. Dette skyldes dels at mye av næringslivet i Kvalsund har vært i bransjer med generell nedgang, mens det har vært lite næringsliv i vekstbransjer. Det har hatt negativ virkning på utviklingen i basisnæringene og de regionale næringene. Besøksnæringene har på sin side slitt med at befolkningsgrunnlaget har blitt mindre. Når vi korrigerer for slike effekter, har faktisk næringslivet i kommunen er bedre utvikling enn hva vi kan forvente. Dermed framstår Kvalsund som en kommune med god attraktivitet for bedrifter og besøk.