2.2.2 Spørreundersøkelse blant ansatte på Eidet omsorgssenter
For å få en indikasjon på hvordan reelt inneklima er på Eidet omsorgssenter i dag med im-plementerte tiltak, ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte ved sykehjem-met. Spørreundersøkelsen bestod av 31 spørsmål som omhandlet temperatur, luftkvalitet, belysning, støy og generelt inneklima på sykehjemmet. Målet med spørreundersøkelsen var å gi sammenligningsgrunnlag for inneklima til tiltakene som allerede er implementert på sykehjemmet. I utarbeidelsen av spørsmålene til spørreundersøkelsen ble Ørebrome-odellen benyttet som utgangspunkt. Det ble i undersøkelsen stilt spørsmål inspirert av Ørebro-skjema 2 om ulike plager på arbeidsplassen, med tilhørende alternativer om hyp-pigheten av disse plagene. [19] Svarene for undersøkelsen ble etter gjennomføring regist-rert, og hvert spørsmål ble oppsummert ut fra antall besvarelser og prosentvis fordeling.
Spørsmålene og resultatene fra spørreundersøkelsen, i tillegg til oppbygging av Ørebro-skjema 2 finnes i Vedlegg A.
Før gjennomføringen av spørreundersøkelsen, ble det utført en pilottest av undersøkelsen på et lite utvalg personer for å kontrollere om spørsmålene var fullstendige og forståelige.
Det ble i tillegg sendt inn meldeskjema til Personvernombudet for forskning (NSD), som ble godkjent før undersøkelsen ble gjennomført. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved avkrysning for valgt alternativ, og alle spørsmålene var valgfrie å besvare. Deltakerne god-tok deltakelse ved å gjennomføre undersøkelsen og sende inn svarene. I forbindelsen med utsendelse av spørreundersøkelsen ble det også sendt ut informasjonsskriv for undersøkel-sen.
2.3 Beregninger og simulering
I oppgaven ble simuleringsprogrammet IDA ICE brukt for å simulere energi- og effekt-bruk. Det ble opparbeidet en modell av Eidet omsorgssenter, ut fra oppgitte verdier og informasjon, som ble brukt til å simulere energi- og effektbruk totalt for omsorgssenteret i tillegg til energibruk for spesifikke energiposter. Resultatene fra simuleringen ble brukt som sammenligningsgrunnlag for målte verdier fra omsorgssenteret, verdier fra Økern sykehjem og bygningsstatistikk generelt for sykehjem. Ut fra Eidet omsorgssentet ble det videre laget en basemodell med utgangspunkt i verdier fra forskrifter og standarder. Base-modellen ble deretter brukt til å simulere tiltakspakker for å redusere energi- og effektbruk generelt for sykehjem.
2.3.1 Simulering av tiltakspakker
Verdiene og tiltakene for simulering av tiltakspakker ble valgt ut fra forskrifter, standar-der og litteraturstudie om energieffektiv energibruk for omsorgssenter. Det ble valgt ut 10 tiltak for forbedring av den generelle bygningen, med utgangspunkt i bygningskropp, ven-tilasjon, belysning og solskjerming. For hvert tiltak ble det valgt ut to alternative forbed-ringsnivåer for simuleringene. I tillegg til de to alternative forbedforbed-ringsnivåer, ble det valgt
Kapittel 2. Metode
et tredje forbedringsnivå, for å undersøke en mellomliggende løsning av verdiene. Til-takspakkene med ulike kombinasjoner med det tredje forbedringsnivået, inkluderes ikke i oversikten over mulige tiltakspakker, men listes separat. Tiltakspakker med det tredje forbedringsnivået er beskrevet som tiltakspakke Å i oppgaven.
Fractional factorial designs
Metoden som ble benyttet i sammensetningen av tiltakspakker og valg av tiltak til simule-ring var fractional factorial designs. Fractional factorial designs er en metode som benyttes for å vurdere hvilke eksperiment som skal gjennomføres for et forsøk. Metoden legger til rette for å forenkle evalueringen av et forsøk, ved at kun en tilfredsstillende utvalgt mengde av mulig kombinasjoner i eksperimentet velges ut til testing og evaluering. [20, 21]
Selv om antallet tiltak er begrenset, vil mulige kombinasjoner av tiltak til simulering for å gjennomføre en fullstendig evaluering av et forsøk bli veldig mange. Dersom det for eksempel velges ut et antall faktorer eller tiltak (k) som skal simuleres, og hver av fakto-rene har to ulike evalueringsnivåer vil dette tilsvare:2k =26= 64 mulige kombinasjoner av tiltak for simulering. Ved å velge ut riktige kombinasjoner av tiltak til simulering vil det være mulig å oppnå en god evaluering med et begrenset antall simuleringer. Fractional factorial designs benytter ulike strategier for å sikre at tilstrekkelig antall og riktige tiltak velges ut til evaluering. [20, 21]
Valg av tiltak for simulering
For oppgaven ble det satt opp en matrise med utgangspunkt i prinsippet om fractional factorial designs, der tiltakene ble satt mot hverandre og alle mulige kombinasjoner av tiltakspakker ble vist. Figur 2.1 viser en oversikt over mulige tiltakspakker. Tiltakspakker som ble valgt ut til simulering er markert med bokstaver for å forenkle sammenligningen av simulerte tiltak. Hver rute i matrisen illustrerer en mulig tiltakspakke for simulering bestående av ulike kombinasjoner av de 10 utvalgte tiltakene og 2 forbedringsnivåene.
Tabell 2.1 gir en beskrivelse av brukte forkortelser i matrisen, mens Tabell 2.2 viser en oversikt over inndelingen av tiltakspakker i fargekoder for å illustrere sammensetningen av kombinasjonene og rekkefølgen på simulering av tiltakspakkene.
Tabell 2.1:Beskrivelse av tiltak i matrisen Forkortelse Beskrivelse
2.3 Beregninger og simulering
Tabell 2.2:Beskrivelse av utvalg av tiltakspakker
Beskrivelse Tiltakspakke Fargekode
Alt er bra/Alt er dårlig A-B Grønn
Alt er bra/Alt er dårlig bortsett fra en parameter C-H Rød Alt fra samme kategori er bra/dårlig, I - Ø Brun mens resten er dårlig/bra
2. runde med simulering av tiltakspakker AA AL Gul 3. runde med simulering av tiltakspakker AM - AZ Blå Simulering av et middels forbedringsnivå Å1 - Å10 -(tiltakene vises ikke i matrisen)
Ut fra matrisen ble det valgt ut tiltakspakker ved å bruke prinsippene for fractional facto-rial designs, for å inkludere flest mulige kombinasjoner av tiltakspakker, og for å evalu-ere alle faktorene i kombinasjon med hverandre. I valg av tiltakspakker ble det først tatt utgangspunkt i kombinasjoner der alle faktorene ble simulert med forbedringsnivå 1, og tilsvarende simulering der alle tiltakene ble simulert med forbedringsnivå 2. Det ble videre valgt ut kombinasjoner av tiltak der en av faktorene ble simulert med motsatt forbedrings-nivå av resterende tiltak, for å undersøke påvirkningen fra hvert enkelt tiltak på energi-og effektbruken. Etter første runde med simulering av utvalgte tiltakspakker, ble tiltaks-pakkene og resultatene fra simuleringene evaluert, og benyttet til å velge ut ytterligere to runder med tiltakspakker for simulering. I tillegg ble det simulert en tiltakspakke med bruk av det tredje forbedringsnivået for alle tiltakene, og forbedringer av denne simuleringen med kombinasjon av forbedringsnivå 1 og 2. Det ble totalt gjennomført simulering av 65 tiltakspakker for generelle tiltak for å undersøke reduksjon av energi- og effektbruk for sykehjem.
Ut fra resultatene fra simuleringen av generelle tiltakspakker, ble det valgt ut 10 tiltaks-pakker til videre simulering av løsninger for oppvarming, kjøling og implementering av fornybar energiproduksjon. Tiltakene som ble valgt ut til videre simulering, ble valgt ut fra størrelsen på besparelse av energi- og effektbruk, for å undersøke om det var mulig å oppnå en ytterligere besparelse ved implementering av system for oppvarming, kjøling og fornybar energi. Enkelte av tiltakspakkene som ble valgt ut, resulterte i en høy operativ temperatur, og ble valgt for å undersøke potensialet for å redusere operativ temperaturen ved å implementere kjølesystem for tiltakspakkene.
Forbedringsnivå for tiltakspakkene beskrives i Kapittel 8.3.1 og 8.3.2, mens utdyping av tiltakspakkene finnes i Tabell B.1 til B.4 i Vedlegg B.
Kapittel 2. Metode
Figur 2.1:Oversikt over mulige tiltakspakker og utvalgte tiltakspakker for simulering