Beregningene – data og forutsetninger

Det er ikke mulig å beregne effekter av folketrygdendringer og tjenestepensjonsor-dninger for alle dagens yrkesaktive, der det tas hensyn til alle mulige varianter med hensyn til type pensjonsordning, yrkeskarriere, opptjening i tjenestepensjonsordn-ing, mobilitet i arbeidslivet, karrierepause, osv. Vi er derfor nødt til å gjøre en del forutsetninger for å kunne foreta beregningene, men en sentral målsetting har vært å illustrere hva de faktiske pensjonsytelsene vil være, gitt de forutsetningene som legges til grunn.

Forutsetninger

1. Folketrygdmodeller og yrkeskarrierer

Vi legger til grunn to folketrygdmodeller; dagens folketrygd (FT-modellen) og en alternativ modell som bygger på pensjonsforliket. Den alternative modellen benevnes Universell modell (UM-modellen) og er basert på følgende:

• alle mottar en grunnpensjon tilsvarende dagens minstepensjon

• tilleggspensjon opptjenes fra minstepensjonsnivået og tilsvarer 0,85 prosent av pensjonsgrunnlaget (lønnsinntekten) per år

• Opptjeningstaket settes til 8G, det vil si at inntekt over 8G ikke teller med i folketrygdberegningen

• Alle år med inntekt teller med

I våre beregninger forutsetter vi at alle de yrkesaktive oppnår full opptjening i dagens folketrygd, det vil si har en mulig yrkeskarriere på minst 40 år, forutsatt at de står i jobb fram til fylte 67 år. Dette anses ikke å være en urealistisk forutsetning, jamfør Veland, Midtsundstad og Hippe (2005). Dette vil likevel være mest realistisk for de yngste arbeidstakergruppene, uavhengig av kjønn og utdanningsnivå, og minst realistisk for kvinnene blant de eldste arbeidstakergruppene, hvor en betydelig andel vil ha en opptjeningstid på mellom 30 og 40 år. Videre vil det være slik at arbeidstakere med utdanning på videregående skoles nivå eller lavere må antas å ha

en høyere opptjening enn 40 år, da de fl este av disse vil være i jobb fra fylte 20 år.

Når pensjonsytelser beregnes, antas likevel den samme yrkeskarriere, det vil si 40 år, for begge folketrygdmodellene.

Generelt er det slik at om antall yrkesaktive år er lavere enn 40 år, blir ytelsen fra dagens folketrygd avkortet forholdsmessig, slik at samlet pensjon blir lavere. Dersom yrkeskarrieren er høyere enn 40 år, gir dette derimot ingen utslag i dagens system, og vil heller ikke påvirke samlet pensjon i ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger – gitt maksimal opptjeningstid i ordningen. I UM-modellen vil det derimot gi høy-ere folketrygdytelse jo lengre yrkeskarrihøy-eren er. Lengre yrkeskarrihøy-ere i UM-modellen vil derfor også føre til lavere tjenestepensjon i ytelsesordninger, selv om samlet pen-sjon for den enkelte ikke endrer seg. Vi kan derfor si det slik at høyere folketrygd gjennom UM-modellen vil redusere tjenestepensjonenes betydning for samlet pen-sjonsytelse for framtidige pensjonister som omfattes av ytelsesordninger, samtidig som arbeidsgivers pensjonskostnader reduseres. Mer enn 40 års yrkeskarriere vil gi høyere samlet pensjon ved UM-modellen enn under dagens regime (FT-modellen) i innskuddsbaserte ordninger, slik det vil framkomme i våre beregninger. Dette må antas å være en særlig fordel for personer med utdanning på videregående skoles nivå eller lavere, som teoretisk sett vil kunne ha en opptjeningstid på 47 år, som starter sin jobbkarriere som 20-åringer og står i arbeid fram til fylte 67 år. Dette må antas å være realistisk både for menn og kvinner, da omsorgspoeng innebærer pensjons-opptjening også for dem som velger å være hjemme med barn under sju år.

2. Opptjening i tjenestepensjonsordninger (ytelsesbaserte)

Kravet til full opptjening i ytelsesbaserte pensjonsordninger er for de aller fl este ordninger 30 år. Ved full opptjening er ordningene i privat sektor innrettet slik at det tas sikte på at den samlede pensjonen skal utgjøre en bestemt andel av lønnsinntekten, for eksempel 66 prosent, og folketrygdytelsen stipuleres i forkant og i forbindelse med beregning av arbeidsgivers årlige pensjonspremie. I offentlig sektor samordnes tjenestepensjonsytelsen med den folketrygd som faktisk ytes på pensjoneringstidspunktet, det vil si i etterkant, slik at utbetalt tjenestepensjon utgjør differansen mellom bruttopensjonen (66 prosent) og folketrygdytelsen, med tillegg av et samordningsfritt tillegg på 1/4G.

For å få full pensjon i en pensjonsordning kreves som nevnt normalt 30 års opptjening. Dette forutsetter imidlertid at den enkelte står som medlem i ordnin-gen (er aktiv medlem) til pensjonsalderen (67 år), for eksempel fra fylte 37 år til pensjonsalder. Dersom en arbeidstaker er medlem i en bedrifts pensjonsordning fra fylte 27 år til 57 år, har vedkommende arbeidet i bedriften i 30 år, men vil ikke få full pensjon. Dette betyr at dersom man ikke står tilsluttet ordningen fram til pensjonsalder, inntrer et avkortingssystem. I dette tilfellet vil vedkommende ha

forsikringsselskap eller pensjonskasse.

Det fi nnes som nevnt ingen oversikt over den enkeltes opptjening i ulike tje-nestepensjonsordninger som vi kan benytte i våre beregninger. Vi er derfor nødt til å gjøre en forutsetning om full opptjening, det vil si 30 år, men vi skal illustrere hvilken pensjonseffekt lavere opptjening og mobilitet (jobbskifte) vil kunne ha.

3. Type tjenestepensjonsordninger

Som vi viste i kapittel 2, fi nnes det fl ere typer tjenestepensjonsordninger i privat sek-tor. Pensjonsprosenten varierer fra under 60 prosent i de dårligste til rundt 70 prosent i de beste ordningene. Videre er 130 000 arbeidstakere omfattet av innskuddsbaserte ordninger per utgangen av 2005, og også innenfor denne type ordninger kan vari-asjonene være betydelige (dvs. at innskuddsprosenten kan variere). Sist, men ikke minst, er det cirka 500 000 arbeidstakere som per i dag ikke har pensjonsordning i arbeidsforholdet, og som dermed ikke har opparbeidet andre pensjonsrettigheter enn folketrygden (med tillegg av eventuelle fripoliser fra andre arbeidsforhold der arbeidsgiver hadde pensjonsordning).

Dette innebærer at vi også her må gjøre noen forutsetninger:

• Vi defi nerer tre typer ytelsesordninger: 60 prosent, 66 prosent og 70 prosent og fordeler disse på bransjenivå i henhold til undersøkelsen til Fløtten og Pedersen (1996), med den endring at vi ser bort fra intervallet 61–66 prosent (dvs. at vi forutsetter at alle ordningene i dette intervallet er 66-prosent-ordninger). Videre ser vi ikke på ordninger som har en lavere pensjonsprosent enn 60 eller høyere enn 70. Dette er en forenkling i forhold til den faktiske fordelingen av type ytelsesordninger.

• Fordelingen av type pensjonsordninger forutsettes å være uavhengig av utdan-nelsesnivå, selv om det er grunn til å tro at høyt utdannet arbeidskraft har bedre ordninger enn lavt utdannet arbeidskraft.

• Vi ser bort fra at en andel av arbeidstakerne i dag har en innskuddsordning i henhold til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (LOI). Dette må gjøres fordi det ikke fi nnes data som viser fordelingen av denne typen pensjonsordning på bransjenivå.

• Det forutsettes at de som per i dag ikke har tjenestepensjon, blir omfattet av en slik ordning i 2006, etter minimumskravet i loven, det vil si innskudd tilsvarende to prosent av lønnsinntekten fratrukket ett grunnbeløp. Vi forutsetter derfor at alle som kommer inn under OTP, omfattes av en innskuddsbasert ordning.

4. Inntektsnivå

Vi har tatt utgangspunkt i inntektsdataene i ABU 2003, fordelt på kjønn og utdan-ningsnivå. Inntektstallene gjelder for 2002, og er framskrevet til 2004-nivå basert på Teknisk beregningsutvalgs beregninger av gjennomsnittlig lønnsvekst i privat sektor i 2003 og 2004.¹ Videre har vi valgt å bruke medianinntekten som en indikator på inntektsnivået innenfor hver sektor, fordelt på utdanningsnivå og kjønn..

De inntektsdataene som benyttes i våre beregninger, representerer inntektsnivå-ene for de aktuelle idealtypinntektsnivå-ene i et gitt år (2004). Tjinntektsnivå-enestepensjoninntektsnivå-ene beregnes ut fra inntektsnivået på pensjoneringstidspunktet (sluttlønnen), som ofte vil være høyere enn medianinntekten for gruppene samlet. Dette har sammenheng med at man som oftest har høyere lønn jo eldre man er. Videre baserer folketrygden seg på lønn i de 20 beste årene. I tilknytning til sistnevnte vil våre beregninger gi et rimelig dekkende bilde, da medianinntekten for arbeidstakere på ulike aldersnivå gir et gjennom-snittsbilde av hva inntekten de 20 beste årene vil kunne være. Sluttlønnsprinsippet innebærer imidlertid at vi trolig undervurderer tjenestepensjonene noe.

5. Arbeidstakers alder

I ytelsesbaserte ordninger ser vi bort fra arbeidstakers alder, idet vi forutsetter full opptjening i tjenestepensjonsordningen og full opptjening i folketrygden. I de innskuddsbaserte OTP-ordningene foretas beregningene med utgangspunkt i tre alderstrinn: en 25-åring, en 40-åring og en 50-åring. Der alderen vil ha en spesiell betydning i våre beregninger, er for dem som ikke har tjenestepensjonsordning i dag, og som vil bli omfattet av OTP fra 2006.

6. Ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger

Følgende forutsetninger er lagt til grunn i beregninger av pensjonsytelser og pen-sjonskapital:

Ytelsesbaserte ordninger:

* opptjeningstid 30 år

* grunnlagsrente 3 prosent

* avkastning i spareperiode 3 prosent

* avkastning i utbetalingsperiode 3 prosent

* grunnbeløp i folketrygden 58 778 (2004–2005)

* pensjonsalder 67 år

* utbetalingstid Livsvarig

Innskuddsordninger:

* avkastning i spareperiode 3 prosent

* avkastning i utbetalingsperiode 3 prosent

* innskudd av pensjonsgivende lønn 2 prosent over 1G

* grunnbeløp i folketrygden 58 778 (2004–2005)

* pensjonsalder 67 år

* utbetalingstid Livsvarig

7. Allårsregel versus besteårsregel

Overgang fra besteårsregelen i dagens folketrygd vil bli erstattet av en allårsregel.

Dette betyr at pensjonsytelsene i folketrygden ikke lenger vil bygge på de beste 20 inntektsårene i yrkesaktiv alder, men en ordning hvor inntektsnivået i alle årene i arbeid medregnes ved beregningen av ytelsene. Vi har likevel måtte se bort fra ef-fektene av denne endringen i våre beregninger, da vi ikke har data om personenes inntekt hvert år over yrkesløpet. Dette vil innebære at mange vil få en høyere pensjon i våre beregninger enn det reelle, gitt samme lønnsinntekt og yrkeskarriere.